Universitetene må skrote karakterer | Solve Sæbø

 Siden den vanligste vurderingsformen i akademia er «avsluttende eksamen med karakter A til F», er intens pugging rett før eksamen den beste måten å tilpasse seg måleskalaen på, skriver artikkelforfatteren.

Vi utdanner oss for å forbedre samfunnet. Men dagens karaktersystem motiverer ikke til læring.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvorfor har vi karakterer i skolen? Hovedgrunnen er en utbredt oppfatning av at karakterer måler læringsutbytte. Mange mener dette systemet motiverer elever til å ville lære. Ja, karakterene motiverer, men ikke til faktisk å lære.

«Vi jobber kun for karakterene, ikke selve læringen», skriver 16 år gamle Bendik Sæther Wessel i Aftenposten 13. februar.

Dette er en oppvakt elevs observasjon av det som er kjent som Goodharts lov. Den uttrykker at når en måleskala blir målet i seg selv, er den ikke lenger en god måleskala. Det som skjer, er nemlig at de som skal måles, endrer adferd for tilpasse seg optimalt til måleskalaen.


Tilpasser seg måleskalaen

Studentene i høyere utdanning er like tilpasningsdyktige som elevene i skolen. De vet at gode karakterer er nødvendig for å bli vurdert når de søker jobb. Siden den vanligste vurderingsformen i akademia er «avsluttende eksamen med karakter A til F», er intens pugging rett før eksamen den beste måten å tilpasse seg måleskalaen på.

Wessel skriver: «Det er alltid lettere å ta til seg kunnskap om noe man interesserer seg for, eller noe man i hvert fall er klar over viktigheten av.»

Systemet appeller til intens pugging

Han har helt rett. Kunnskap fester seg best dersom vi er engasjerte, motiverte og føler at fagstoffet har personlig relevans. Både pedagogisk og nevrovitenskapelig forskning viser dette. Så er det også viktig å jobbe og repetere jevnt og trutt og få nok søvn. I et godt læringsmiljø føler vi oss dessuten trygge nok til å kaste oss utpå og lære av egne feil. Motsatt reduserer stress og frykt evnen til å tenke klart.

Da er det et paradoks at systemet vårt i dag appellerer til intens pugging og søvnløse netter rett før eksamen. I læringsfasen er frykten for å feile overhengende, og repetisjon er som oftest et fremmedord. Dessuten belønner et slikt system mest at vi reproduserer andres kunnskap, ikke kreativitet, nytenking og innovasjon.

Alt tilsier at det er på tide å skrote avsluttende eksamen med karakterer A-F i akademia.

La studentene «lære å lære»

Verden har store utfordringer å løse. Derfor er det bra at Regjeringen har «livslang læring» høyt på agendaen. Utdanningssystemet vårt må nemlig være lagt opp slik at vi møter disse utfordringene på best mulig måte. Vi må sørge for at studentene faktisk lærer noe, og at de «lærer å lære». La oss ta i bruk andre undervisnings- og vurderingsformer som faktisk fremmer læring, hvor studentene lærer med metoder som ligner dem de vil møte i arbeidslivet, slik som samarbeid og kritisk tenking.

Debatten om karakterer blusser opp med jevne mellomrom. Nå er det på tide å gjøre noe med det. Kanskje vil det bety mer ressurskrevende undervisning, i hvert fall i en overgangsperiode. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det uten tvil bedre å investere i kunnskap som sitter enn papirer med gode karakterer.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.