Debatt

Når mennesker med diabetes får råd om å spise mye sukker, må det gå galt | Gunn–Karin Sakariassen

  • Gunn–Karin Sakariassen
    Ernæringsterapeut og forfatter, Nestleder i Kostreform

Martin Norum (t.v.) er kritisk til de som gir uvitenskaplige kostholdsråd og de som videreformidler dem til et stort antall følgere. I dette innlegget svarer Gunn-Karin Sakariassen, som er avbildet (t.h). Foto: Ingar Storfjell / skjermdump Instagram

Ernæringsterapeuten svarer på kritikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Martin Norum (t.v.) er kritisk til de som gir uvitenskaplige kostholdsråd og de som videreformidler dem til et stort antall følgere. I dette innlegget svarer Gunn-Karin Sakariassen, som er avbildet (t.h). Foto: Ingar Storfjell / skjermdump Instagram

Etter jeg holdt foredrag på Kostholdskonferansen i Larvik i regi av Foreningen Kostreform for bedre helse, har det vært fart i facebooksiden til Martin Norum.

Det handler mye om meg, ernæringsterapeuten, med en utdannelse som personlig trener og master i idrettsernæring, Martin Norum, mener er en alternativ svadautdannelse som ikke gir rett til å jobbe klinisk med pasienter.

Les også

Les debattinnlegget: Det alternative ernæringsmiljøet gir råd som er stikk i strid med hva som er å anbefale

Ernæringsterapiutdanning tar tre år, inkluderer grunnfag medisin og har mer fokus på årsaken til sykdom, og på hvilket kosthold, vitaminer og mineraler som kan hjelpe mot og forebygge konkrete sykdommer.

Gunn–Karin Sakariassen er ernæringsterapeut og forfatter, og nestleder i Kostreform. Foto: Tove K. Breistein/Cappelen Damm

I Norge er nærmere 70 prosent av den norske befolkningen overvektige.

Ifølge Folkehelseinstituttet har ca. 245.000 personer totalt en kjent diabetes. Av disse har ca. 28.000 type 1–diabetes og 216.000 type 2–diabetes.

Det er mange forskjellige tall om hvor mange diabetikere vi egentlig har, men jeg mener at vi har bortimot 400.000 med type 2-diabetes, halvparten vet det ikke. I tillegg hevdes det at nesten 600.000 har forstadiet til diabetes (prediabetes). Dette ifølge Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin.

Til tross for dette anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at vi fortsatt skal spise 40–60 prosent av energien vår som karbohydrater.

Jeg vet ikke hva Norum har lært på sitt studium, men når over 1 million mennesker med diabetes får råd om å spise mye karbohydrater (som jeg mener er sukker), må det gå galt.

Det er dessverre veldig mange store helseutfordringer knyttet til et høyt blodsukker, og et av mine og Kostreforms viktigste budskap er å lære folk hva som øker blodsukkeret, og hvordan man kan holde det stabilt.

Svaret til Martin Norum på hvorfor nordmenn er så syke, er «at de ikke følger kostrådene».

Jeg vet ikke hvor mange pasienter Martin Norum har eller har hatt med pasienter med store helsemessige utfordringer knyttet til overvekt, insulinresistens og diabetes type 2. Jeg har 14 års klinisk erfaring med pasienter. De aller fleste fulgte nettopp de kostrådene som myndighetene våre anbefaler. De spiste grovt brød, poteter, ris, pasta og frukt, og de trente.

Les også

Vet vi egentlig om fysisk aktivitet er bra for helsen?

Dette er mine anbefalinger

På konferansen i Larvik holdt jeg et foredrag som het «Lavkarbo for alle» – som nettopp omhandlet mine anbefalinger til pasientgruppen nevnt ovenfor:

  • Ikke spis raske karbohydrater som hvitt hvetemel, ris, pasta, poteter og produkter laget av dette.
  • Spis brød, knekkebrød, kjeks og kaker laget av frø, nøtter, mandler og mel som mandelmel, kokosmel og lignende.
  • Spis mest mulig grønnsaker og bær av alle farger (er du overvektig, bør du ikke spise mye frukt). «5 om dagen» betyr 4 grønnsaker og 1 frukt.
  • Spis mat laget fra bunnen av.
  • Spis kjøtt fra dyr som har fått det fôret de er skapt for å spise. Dyr fra økologisk landbruk.
  • Spis fisk, gjerne hver dag. Minst mulig oppdrettsfisk.
  • Spis naturlig fett, som avokado, nøtter, frø og mandler, kaldpressede oljer, meierismør og naturlig fett i kjøtt og fisk.
  • Spis egg fra økologiske dyr.
  • Spis vilt.
  • Spis fete meierivarer hvis du tåler melkeproteinet og laktose.
  • Kok kraft og drikk dette hver dag.
  • Spis fermentert mat hver dag.
  • Spise gjerne vegetarmat én til to ganger i uken.
  • Bytt ut sukker med naturlige sukkererstatninger – hold deg unna kunstig sukker.

Jeg tar naturligvis ikke hovedæren for at kraftkoking er i vinden for tiden, det har jeg aldri sagt, men jeg tror jeg sa at da lavkarbo fikk fart på seg i Norge, ble matlaging fra bunnen av en trend. Det er jeg glad for. Jeg har i alle år hatt størst mulig fokus på rene, naturlige råvarer laget fra grunnen av, og vi i lavkarboverden har sett hvordan interessen for dette har økt parallelt med lavkarbodiettens popularitet.

Lavkarbodiettens popularitet øker fordi folk ser at den virker.

Les også

Må det være så komplisert å spise sunt? 70 ernæringseksperter gir svaret

Hva er veldokumentert?

Vanlige folk blir med i Kostreform og ønsker å hjelpe andre. Og ikke bare vanlige folk. Kostreform har medlemmer med lang erfaring i helsevesenet: overleger, forskere, fastleger, sykepleiere, ernæringsfysiologer og ernæringsterapeuter.

Vi anbefaler et naturlig lavkarbokosthold primært for god helse. Det finnes, og det kommer stadig mer, forskning som viser helsefordelen ved å redusere inntaket av karbohydrater. Det finnes flere toårsstudier som viser gunstige effekter av lavkarbokosthold med tanke på vekt, diabetes og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det finnes også oppfølging fire år etter en toårsstudie, og resultatene er fremdeles fordelaktige for personer som ble anbefalt lavkarbokosthold i selve studien.

Her er det viktig å huske på at mangel på langtidsstudier ikke betyr at et lavkarbokosthold er «farligere» enn et høykarbokosthold. Derimot kan vi vel stille spørsmål om hvorvidt kosthold som anbefaler fettbegrensning og et høyt inntak av karbohydrater er veldokumentert – all den tid befolkningen verden over viser en økende forekomst av overvekt, fedme og diabetes?

I tillegg kan det kanskje være interessant å lese om noen erfaringer fra folk som har kjent sykdom på kroppen, og blitt bedre ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    NRK bommet grovt: Såkalt kostholdsekspert misjonerte udokumenterte påstander om sykdom og vaksiner

  2. Les også

    Spis fisk og tenk klarere? Ungdom takket nei til å prøve

Les mer om

  1. Overvekt
  2. Mat og drikke

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Kostholdsråd på utrygg grunn

  2. DEBATT

    Til det alternative ernæringsmiljøet: Slutt å demonisere matvarer og promotere «ja og nei-mat»

  3. DEBATT

    Når er det blitt alternativt å hjelpe folk til å bli friskere ved hjelp av kosthold? | Gunn-Karin Sakariassen

  4. FORELDRELIV

    Stor guide over dietter og kostholdstrender: – Det finnes ingen «quick fix»

  5. A-MAGASINET

    Kjøttskam, sa du? Tor Keilen spiser bare kjøtt og har aldri følt seg bedre.

  6. DEBATT

    Ikke hør på ufaglærte kostholdsguruer, kjendiser og bloggere. Dropp detox, pulver og piller