Debatt

Vi har ham nå! | Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen

  • Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen
    Filmskaper og fritenker
Det må være lov å trå feil uten at du tredve år senere skal settes i gapestokk, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Jakten på folk som har sagt eller gjort noe galt, er i gang. Og vi blir alle ofre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har ham nå. Navnet på Johan Borgens berømte roman, er talende for tidsånden.

Den minner meg om Norge for 25 til 30 år siden, da incest ble belyst for fullt. Til slutt våget du knapt å se på et barn eller ta på det, av frykt for å bli sett på som overgriper.

Incest-humor

Jeg laget trashfilm da og tenkte at vi måtte få litt humor inn i det hele, og i filmen Sexmaskin – gjort som et TV-show – kom «En glad incestutsatt» og hennes far på besøk i studioet.

Filmskaper Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen

Senere fikk jeg høre at også incestofre hadde humor på sin egen situasjon, for å overleve.

En stor heksegryte

De seksuelle ofrene har fått stor oppmerksomhet de siste tiårene, på samme måte som kvinner, homofile, handikappede og etniske minoriteter har fått det før. Det har vært bra, og det har vært nødvendig.

Men nå er det de seksuelt krenkede som er på banen. En salig blanding av virkelige overgrep og bagatellmessige opplevelser sauses sammen i en stor heksegryte hvor alt er like illeluktende.

Jeg har ingen problemer med å forstå at kvinner, og noen menn, får lyst til å kaste opp av sjefens ekle bemerkninger. Eller at de ikke lenger orker tafsing som enkelte tillater seg fordi de har makt.

Men at en person prøver seg på deg et par ganger, legger hånden sin på låret ditt eller stryker deg over rumpa, blir noe annet. Da er det din oppgave å si nei og gå videre her i livet. Eller gi dem en ørefik, som Per Sandberg foreslo.

Angstskapende kampanje

Problemet med #metoo-bevegelsen er den angsten den skaper hos folk. En heksejakt på «den skyldige» er i gang.

Alle har sagt eller gjort noe en eller flere ganger i livet sitt som de angrer på; og igjen blitt utsatt for andre som såret dem.

Vi er derfor alle skyldige på et plan, det er bare et spørsmål før #metoo kommer til deg og din måte å være menneske på. Ikke minst er tidsånden ekstra ille for unge gutter som blir enda mer usikre; og dermed også for jenter som blir enda mer frustrerte over at de ikke blir sjekket opp av snille gutter som ikke tør mer.

Kåtskapens gråsone

Det jeg savner i dagens debattklima, er en forståelse for at ingen er perfekte og for at det må være lov å trå feil uten at du tredve år senere skal settes i gapestokk. At det nyanseres mellom viljer som krasjer og at det finnes folk som begår åpenbar ondskap.

Kåtskap er umulig å regulere og vil alltid befinne seg i en gråsone. Og var du et dårlig menneske en gang i tiden, er du kanskje et godt et nå.

At vi selv elsker å bli begjært

Det dyriske i mennesket; nettopp det at vi betrakter hverandre som objekter, at vi nyter å se på vakre kvinne- og mannskropper, og ikke minst: at vi selv elsker å bli begjært og dermed bli «objektivert», er noe mange ikke klarer å se er sant.

For dem er vi kun subjekter for hverandre, det er kjærligheten som skal være rådende i sengen, ikke sex. Kjærligheten er uten tvil det vakreste som finnes, men den store sorgen for mange er jo nettopp når de i førti- og femtiårene ikke lenger begjæres, men går i ett med interiør eller eksteriør.

Jeg er ikke spesielt glad i den tiden vi lever i nå, det er åpenbart at det frie, tenkende og handlende mennesket er under angrep fra overspente idealister som tror mennesket bare kan være godt og fornuftig; og da helt uten drifter og irrasjonalitet. Ikke minst er vi kunstnere spesielt følsomme når det gjelder frihetsrommet, og vi reagerer intuitivt på alle som ønsker å sette oss i menings- og følelsesfengsler.

Absolutt renhet

Stadig nye bølger av puritanisme går over land og folk, og snart er det knapt lov til å si eller gjøre noe i det hele tatt. Hvor er det de ønsker at vi skal komme, alle disse som krever absolutt renhet og orden i rekkene?! «1984» kommer ikke som ytre tvang, men gjennom enkeltindividets selvsensur, og det er dit vi er i ferd med å gå nå.

Noen opplever det som krenkende å bli vurdert som erotiske objekter, de fleste er lei seg om de ikke blir det. Å se på seg selv som et evig offer fordi noen har tafset på deg, er ikke spesielt sexy og begrenser ditt eget handlingsrom og frihet.

Du har også gjort noe som er galt – det har vi alle.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter