Debatt

Lærernorm er overstyring av faglig skjønn | Thomas Dahl

  • Thomas Dahl
    Professor, Institutt for lærerutdanning, NTNU

KrF har ifølge debattanten presset gjennom en politikk som går på tvers av flere av anbefalingene fra ekspertgruppen om lærerrollen som han ledet. Gorm Kallestad / NTB scanpix

KrF, Venstre og regjeringspartiene er blitt enige om en lærernorm som strider mot en av hovedanbefalingene fra ekspertgruppens rapport.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for sitt forslag om en såkalt lærernorm: «Det er en stor og viktig seier for elevene at vi nå har fått gjennomslag for en lærernorm. Nå innføres det en norm for lærertetthet som sikrer flere lærere slik at hver enkelt elev kan få bedre oppfølging», sier KrFs skolepolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan på partiets hjemmesider.

Jeg ledet ekspertgruppen om lærerrollen som i fjor leverte en rapport med anbefalinger for hvordan ulike aktører, også politiske, burde arbeide for å styrke og utvikle lærerrollen i fremtiden. Jeg konstaterer at KrF har presset gjennom en politikk som går på tvers av flere av anbefalingene våre.

Kunnskapsbasert skjønn

For ekspertgruppen var det viktig å tydeliggjøre hva lærerprofesjonalitet er. Det viktigste ved denne profesjonaliteten, som all annen profesjonalitet, er evnen til å kunne utøve et faglig fundert og kunnskapsbasert skjønn. En profesjonell yrkesutøver vet hva som vil være best å gjøre når det må gjøres valg av faglig karakter. Slike faglige valg kan imidlertid ikke overlates bare til den enkelte: Læreren trenger et profesjonelt fellesskap og gode støttefunksjoner rundt seg for at valget skal bli best.

Les også

KrFs lærernorm kan bli vestkantskolenes redning | Andreas Slettholm

Ekspertgruppen pekte på at det har vært en tendens, spesielt de siste årene, at muligheten for å utøve, utvikle og styrke det faglige skjønnet er blitt bestemt utenfra, fra andre enn lærerne selv. Frode Grytten sa det slik: «Politikarene veit kva som er best for den norske skolen … Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også».

Råderetten over ressursene

Nå slutter Utdanningsforbundet seg til en styring av skolen gjennom en lærernorm, og det er mulig at den norske læreren vil ha en slik norm. Det er da en selvpålagt regulering av eget handlingsrom, og det er mulig at det vil gi det profesjonelle skjønnet bedre vilkår. Men det er altså ikke den enkelte lærer eller et profesjonelt fellesskap som har råderetten lenger over hvordan ressursene, kompetanse og innsats skal brukes for å få best mulig kvalitet i skolen.

Bård Lilleberg ved Gåsbakken skole i Trondheim sier det slik i Adresseavisen 24. nov.: ”Det kan være greit å ha en norm, så lenge den er veiledende. Men variasjonene mellom skoler og klasser er for store til at en felles norm er svaret vi trenger nå”. Lilleberg er inne på det som er det grunnleggende problemet med normstyring: Den kan begrense muligheten for fleksibilitet, de legger begrensninger for de valg man kan gjøre lokalt.

Målrettet og tilpasset innsats

Det er godt forskningsmessig belegg for å si at det skolen trenger, er målrettet og tilpasset innsats. Det er spesielt viktig i dag, når vi etter hvert har fått øynene opp for den store variasjonen det er mellom elever. Tilpasset opplæring er av de grep som har størst betydning for å ha en skole som favner alle. Det gjelder på elevnivå og det gjelder på skolenivå.

Les også

Norges største kommuner sluker mye av potten når Stortinget innfører lærernorm

Det trengs spesiell oppfølging av elever som ikke følger «elevnormen», og skoler med mange elever som ikke følger skoleløpet slik «normaleleven» gjør, må få ekstra ressurser. Det er lokalt man møter utfordringene, og det er der vurderingene av tilpasning må gjøres: Av lærerne og den lokale skoleadministrasjonen. Når Grøvan hevder at normen vil være best for den «enkelte elev», hviler dette utsagnet på en forståelse om at vi alle er like, i alle fall mellom klasser med 16 elever. Det er vi ikke.

Mangfoldet blant elevene

At vi har fått øynene opp for mangfoldet blant elevene, gjør lærerrollen mer utfordrende, men også mer spennende. Det er intet som gleder lærere mer enn å lykkes med å få elever, uansett bakgrunn, til å utvikle seg og lære.

Av og til er det vanskelig å lykkes. Ekspertgruppen sa derfor at «en lærerrolle som skal fremme læring, må avlastes for oppgaver som andre profesjoner er mer kompetente til utføre». Lærere er ikke spesialister på helsemessige og psykososiale problemer, det er det andre profesjoner som er. Det er en viss fare for at med den nye normen blir andre profesjoner fortrengt fra skolen; pengene vil gå til lærerne, ikke til andre yrkesutøvere med spesialkompetanse for barns utvikling og velferd.

Kamelen ble slukt

Det de fire partiene nå er blitt enige om, strider også mot en hovedanbefaling fra ekspertgruppen. Vi sa: «Tempoet på reformer i skolefeltet bør settes ned til et nivå som gjør det mulig å «fordøye» og kritisk vurdere den ene reformen før den neste kommer. Slike vurderinger må gjøres på bakgrunn av et solid kunnskapsgrunnlag.»

Med KrFs forslag var det hverken tid til fordøying eller å trekke inn et kunnskapsgrunnlag. Kamelen ble slukt med pukkel og klover.

Er du interessert i flere saker om lærernormen? Da anbefaler vi disse:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Lærere

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lærernormen er en seier for norsk skole | Hans Fredrik Grøvan

  2. DEBATT

    Meninger: Lærernormen gir mening for elever og lærere

  3. DEBATT

    Mer lønn, mindre byråkrati!

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Lærernormen treffer dårlig

  5. NORGE

    KrF vil doble bemanningen i barnehagene

  6. NORGE

    Hvordan skal man skaffe 2800 ekstra lærere på bare to år?