Debatt

Erik Bye var ikke naiv under Biafra-krisen | Bjørn Magnus Berge

  • Bjørn Magnus Berge
    Forfatter

Erik Bye vekket det norske folk med sine reportasjer fra sultkatastrofen i Biafra i 1969. Store pengesummer ble samlet inn til de nødlidende av Kirkens Nødhjelp og andre. Skjermdump etter tillatelse fra NRK

Erik Bye ble rasende over verdenssamfunnets maktesløshet under sultkatastrofen i Biafra. Han dro dit og rapporterte det han selv så, og ble ikke lurt av propaganda.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Asbjørn Bakke, vaktsjef i Aftenposten, har skrevet en fantastisk flott bok om Erik Bye. Jeg håper mange vil finne den under juletreet i år. Det var spesielt interessant å lese kapitelet som omtaler sultkatastrofen i Biafra og Erik Bye. Bakke får riktignok frem Erik Byes voldsomme engasjement i lys av hva han opplevde i Biafra på slutten av 1960-tallet, men dessverre ikke det riktige, fulle og hele bildet.

Erik Bye blir rasende over hva han ser og opplever, og ikke minst verdenssamfunnets maktesløshet. Utbryterregionen Biafra er nemlig å anse som et «indre anliggende» for Nigeria i henhold til folkeretten, så skal man bare lukke øynene og la 12–14 millioner mennesker dø?

Det er den virkelige problemstillingen som utenriksminister John Lyng og mange av hans kolleger bruker mange frustrerende timer på å fundere over. Men mer alvorlig, til avslutning (og konklusjon) av kapitelet om Biafra, kommer Bakke også inn på et PR-byrå i Sveits som biafranerne brukte for «å spre sultbilder for å vinne sympati». Inntrykket blir derfor at Erik Bye naivt lot seg bruke?

Begge sider brukte propaganda

Selvfølgelig brukte biafranerne reklamebyrået Mark Press i Genève og militærregjeringen i Lagos, på sin side, det store konsulentbyrået Burson Marsteller. Det er en kjent sak. I krig og konflikt brukes svært ofte propaganda. Men det vil være helt feil å tro at byråene var spesielt virkningsfulle og at de faktisk spilte en avgjørende rolle med hensyn til verdensopinionen. Nei, langt viktigere var de som faktisk fikk anledning til å reise til Biafra/Nigeria og se med egne øyne hva som foregikk.

  • Krigen i Biafra: En vekker for Norge

En annen kjent journalist som også blir opprørt over hva han ser og hører i Biafra er for øvrig den erfarne BBC-journalisten Frederick Forsyth, som senere skal bli en meget kjent krimforfatter. Etter å ha vært seks måneder i Nigeria/Biafra, foreslår han til ledelsen i BBC at han skal forlenge sitt oppdrag, men får da til svar at «det er ikke vår politikk å dekke den krigen».

Forsyth blir meget opprørt over dette svaret så han slutter i BBC og drar umiddelbart tilbake til Nigeria/Biafra for å dekke borgerkrigen og sultekatastrofen som frilansjournalist. Han reiser ikke på vegne av noe PR-byrå, men på basis av hva han selv har opplevd. Også Leger uten grenser skal bli dannet av den franske legen Bernard Kouchner som en direkte konsekvens av hva han opplever i Biafra.

Uheldig konklusjon om Erik Bye

Det er egentlig naivt og opprørende å tro at så mange dyktige journalister, fra så mange ulike land, skulle la seg lure av biafranerne, som var amatører på så mange vis, og et lite nyhetsbyrå i Sveits. Men beskyldningene kom, særlig fra dem som aldri satte sin fot i Nigeria/Biafra. Det er også uheldig at dette blir stående som en slags konklusjon i boken om Erik Bye og hans engasjement for dem som ble forsøkt knust ved at sult ble brukt som et våpen under den blodige borgerkrigen i Nigeria 1968–70.

Jeg skulle ønske at forfatteren kunne ha vært tydeligere på at Erik selv ble rasende over nettopp disse beskyldningene, og til meg sa han følgende, som jeg siterer ham på i boken Biafra - da Norge våknet (Press forlag, 2005): «Vi vasset i elendighet. Et lite barn døde i hendene på meg. Dette var ikke amerikanske PR-triks i regi av et innleid reklamebyrå i Sveits, som enkelte påsto. Det var nød og sult på sitt verste.»

Fra en flyktningeleir i Biafra. Bildene av sultende barn berørte nordmenn sterkt. Kirkens Nødhjelp

Bragte nøden inn i nordmenns stuer

Også NRK-mannen Knut Midttun, som ofte reiser med Erik Bye på reportasjer, kommenterer dette: «Vi var ikke nyhetsjournalister på jakt etter et scoop. Det politiske bakteppet var ikke vårt bord. Vi ville i utgangspunktet vise offentligheten hvordan uskyldige og sivile ble rammet. Men vi fikk svi. De toneangivende journalistene i NRK, som aldri var nærmere Biafra enn Theatercaféen i Stortingsgata, mente vi var kjøpt og betalt av bl.a. Mark Press. Og at vi ble lurt trill rundt av biafranske ledere og informasjonsgruppen i Umahia. Dette gjorde meg temmelig opprørt og rasende.»

Erik Bye skal reise land og strand rundt å fortelle om Biafra, men ikke minst TV-reportasjene hans gjør et sterkt inntrykk. Det skal bli første gang vi får nød og elendighet rett inn i TV-stuene i de tusen norske hjem. Dette vekker et voldsomt engasjement, og innsamlingsaksjoner av enhver tenkelig art blir igangsatt over hele landet. I alle Norges matvarebutikker kan man kjøpe en «Matbillett til hjelp for Biafras barn», samtidig som høyesterettsadvokat Tor Erling Staff får kunstneren Hans Normann Dahl til å tegne et julekort med et afrikansk motiv, som Dagbladets lesere blir invitert til å kjøpe som årets julepresang.

Ulovlig luftbro reddet millioner

I Arbeiderbladet 8. desember 1969 kan man lese at avisens Biafra-innsamling når nye høyder. NRK Barne-TV får sin egen Biafra-klubb, og en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo (”Akademikeraksjonen”) ber om å bli trukket et fast månedlig beløp til hjelpearbeidet i regi av Kirkens Nødhjelp (KN), bare for å nevne et par av tusenvis av eksempler på engasjementet og givergleden. Min far, generalsekretær Elias Berge i Kirkens Nødhjelp (KN) og Erik Bye har god kontakt, og da Biafra-konflikten pågår som verst blir det for øvrig sagt at Elias Berge er et like fast innslag i Dagsrevyen som værmeldingen.

Han er pukka nødt til å gjøre hva som står i hans makt for å skaffe penger til hjelpearbeidet, for KN tar en stor sjanse da man sammen med andre nordiske hjelpeorganisasjoner tar initiativet til den ulovlige luftbroen, som til slutt skal redde millioner fra sultedøden. Innledningsvis finansierer KN faktisk hjelpearbeidet i Biafra på kassakreditt. Dette er lenge før norske bistandsorganisasjoner finansierer store deler av sitt arbeid ved hjelp av statlige overføringer. Elias Berge er for øvrig en hårsbredd fra å bli tildelt Nobels fredspris i 1970 for sitt humanitære arbeid, er jeg senere blitt fortalt.

Rasende over menneskelig lidelse

Øyvind Kvaal forteller følgende historie fra de politiske ungdomspartienes møte med Erik Bye i disse dager: «Inn braste en kar på vel to meter, kledd i islender og med et betydelig minne fra krigen i Biafra. Alle fikk malt hånden sin i en kjøttkvern av en neve. Dermed begynte et av de voldsomste fyrverkerier jeg har vært med på hele mitt liv.

Han brukte ett minutt eller så på å snakke seg varm. Fra da av ble talestrømmen stadig mer intens og voldsom. Han sprutet ut det han hadde sett, snakket om biafranerne som ville kjempe til siste slutt, bombeangrepene på hospitaler og markedsplasser, de sultne og de døde. Det ene kraftige bilde og uttrykk etter det andre. Jeg hadde aldri før sett noe menneske opparbeide seg et nesten hemningsløst raseri på vegne av menneskelig lidelse.»

Her kan du lese flere anmeldelser og omtaler av Asbjørn Bakkes biografi om Erik Bye:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Erik Bye
  2. Kirkens Nødhjelp
  3. Krig
  4. Nigeria
  5. John Lyng
  6. Burson-Marsteller
  7. Nødhjelp

Relevante artikler

  1. FOTBALL

    Putin fryktet kraftig ydmykelse, så snudde alt. Slik hentet han VM til Russland.

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | fredag 29. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 24. november

  4. DEBATT

    Fire måter internett brukes til å undergrave demokratiet | Eirik Løkke

  5. DEBATT

    Også bistandsarbeidere blir utsatt for grove overgrep | Sofi Halling og Line Begby

  6. DEBATT

    Meninger: Hvordan teller vi ofre for krig og vold?