Debatt

Dagens kortinnlegg | mandag 12. februar

  • Debattredaksjonen

Dagens korte innlegg tar for seg spredning av nakenbilder, astmamedisin til friske skiløpere, søndagshandel, forskning på muskel- og skjelettsykdommer, sykmelding ved livskriser, NATO og Russland, SSB og sirkulærøkonomi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ungdom, overgrepsbilder og politiattest

Aftenposten har fortjenstfullt tatt opp problemet med at ungdom sprer seksualiserte bilder av annen ungdom. Det vil ofte være svært krenkende for den avbildede.
Som avisen forteller om 7. februar, kan den som har spredt bildene, i mange tilfeller dømmes for spredning av overgrepsbilder av barn (straffeloven § 311). («Barn» er her alle under 18 år.) Aftenposten peker på at også en lovbryter under 18 år vil få en slik dom på en barneomsorgsattest, noe som kan få store yrkesmessige konsekvenser.
Hovedregelen er at en dom for brudd på § 311 vil bli stående på politiattesten for bestandig (politiregisterloven § 39). Når lovbryteren var under 18 år på gjerningstiden, er reglene likevel mildere for et lovbrudd som dette (politiregisterforskriften § 30-3):

Hvis det ikke er begått flere lovbrudd, vil dommen stå på politiattesten i en viss tid fra lovbruddet. (For enda mer alvorlige lovbrudd gjelder regelen likevel ikke.)

Var straffen bot eller betinget fengsel og lovbryteren ikke begår nye lovbrudd etter fylte 18 år, vil reaksjonen slettes fra en barneomsorgsattest to år etter lovbruddet. Ble straffen samfunnsstraff eller ungdomsstraff, er fristen fem år. (Lovbrytere under 18 år vil normalt ikke få ubetinget fengsel for et slikt lovbrudd. Skulle det bli idømt ubetinget fengsel på seks måneder eller mindre, vil reaksjonen falle bort tre år etter dommen.)
Et eksempel: En 17 år gammel gutt sprer 1. januar 2018 et seksualisert bilde av en 16 år gammel jente. Han dømmes 1. juni 2018 for brudd på straffeloven § 311. Får han bot eller betinget fengsel, faller dommen ut av en barneomsorgsattest 1. januar 2020. Får han samfunnsstraff eller ungdomsstraff, faller reaksjonen bort 1. januar 2023.
Dommen får altså konsekvenser for guttens muligheter til valg av utdanning og yrke i en viktig periode av livet: Han kan ha dommen på politiattesten til han er nær 23 år. Dommen har derfor betydning i lang tid etter at straffen er sonet. Men begår ikke gutten nye lovbrudd i disse årene, vil dommen til slutt falle bort fra attesten. Lovbruddet er alvorlig, men loven bygger på at unge mennesker skal få en sjanse til å legge ting bak seg.

Morten Holmboe, professor, Politihøgskolen

6000 doser

Vi leser i Aftenposten 8. februar at Olympiatoppen sender 6000 doser astmamedisin med ikke usannsynlig prestasjonsfremmende effekt til bruk for friske utøvere (samt støtteapparatet). Seks tusen! De diagnostiserte astmatikere har med egne medisiner.
Hva er dette for galskap? Skal Norges Skiforbund skyte seg selv i foten nok en gang? For meg vil eventuelle norske topprestasjoner miste det meste av sin glans.

Per Adeler, Haslum

Mer søndagshandel?

Kristin Clemets første innlegg 4. februar om søndagen som handelsdag var gjennomsyret av ønsket om en liberalisering av dagens restriksjoner. I sitt tilsvar til min kommentar 7. februar, er hun mer opptatt av likebehandling og rettferdighet, selv om hennes ønske om full liberalisering kommer frem i slutten av innlegget.
Clemet spør om hvorfor jeg ikke foreslår innstramminger i dagens regelverk. Hvis mer likebehandling er et hovedpoeng, så gjerne noen innstramminger for min del.
Men Clemet vet like godt som meg at dagens regler er et kompromiss mellom de som ønsker mer liberale regler og de som gjerne ser mer restriktive. Å rokke ved dette nå er neppe realistisk.
Utvalgsinnstillingen var bestilt av en regjering som vil ha friere søndagshandel. Selv om utredningen har forslag i litt ulike retninger, er de i sum liberaliserende. Det er vel blant annet derfor Clemet er så opptatt av å få dem behandlet.
Hovedsaken i denne debatten er hvorvidt man vil redusere søndagens preg av «annerledesdag» og svekke «samfunnsrytmens» veksling mellom hverdag og helg, arbeid og hvile. Det er god grunn til å stå opp for den verdi som søndagens særpreg representerer.

Kjell Magne Bondevik, tidligere leder av KrF og tidligere statsminister

Trenger mer forskning om muskel- og skjelettsykdommer

Muskel- og skjelettsykdommer er et felt som krever mer forskning, og Forskningsrådet mottar dessverre få søknader knyttet til disse sykdommene fra forskningsmiljøer.
Forskningsrådet har flere programmer for helseforskning, og i disse er det åpent for å søke om støtte til forskning knyttet til de fleste diagnoser.

Det kan være flere grunner til at vi mottar få søknader. Blant annet gir smerter knyttet til muskel og skjelett ofte ikke objektive funn. De er like fullt årsak til mye av fraværet og kostnadene knyttet til denne sykdomsgruppen.

Kaare M. Gautvik skriver i Aftenposten 4. februar at muskel- og skjelettsykdommer ikke prioriteres i tilstrekkelig grad av Forskningsrådet. Vi finansierer cirka ti prosent av helseforskningen i Norge, og vi har ansvar for at pengene vi investerer i helseforskning i størst mulig grad bidrar til å møte sentrale utfordringer i helsevesenet og i samfunnet. Forskningsrådet imøteser derfor mer forskning på muskel- og skjelett-lidelser, også gjennom våre programmer.
Det er ikke alltid lidelsene med størst sykdomsbyrde som krever mest forskning. Muskel- og skjelettsykdommer og konsekvenser av disse kan i mange tilfeller reduseres og forebygges, for eksempel ved bedre tilrettelegging på arbeidsplasser, stressforebygging, bedre strøing i gater og hjemmeoppfølging av eldre – for å nevne noe. Plager og høye kostnader kan i noen grad reduseres gjennom tiltak som bygger på kjent kunnskap, fremfor investering i ny forskning.

Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Norges forskningsråd


Om sykmelding ved livskriser

«Jeg falt ned i et svart hull, greide ikke sove, spise, eller tenke at det var et liv etter dette», sa min pasient.
Når er smerten etter personlige katastrofer så stor at den oppfyller formelle krav for å kunne bli sykmeldt? Grensen er ikke alltid tydelig. Bjørn Hansens kronikk fra 7. februar overforenkler.

Takk og pris for at politikere og myndigheter ikke gjør det, men ber om individuelle vurderinger bygget på faglig skjønn. Når symptomtrykket er stort, har jeg uansett årsak lov til å sykmelde. Noen ganger er vurderingen vanskelig. Myndighetene og Legeforeningen samarbeider derfor om en nasjonal, elektronisk sykmeldingsveileder. «Jeg har aldri hatt større behov for en sykmelding», sa min pasient. Skulle han nektes sykmelding fordi årsaken var sosial, men lett bli sykmeldt ved banal influensa?
Å sykmelde er mer enn å vurdere om vilkårene er til stede. Å gi råd og veiledning er like viktig. Fastleger kjenner de fleste av sine pasienter og kan tilpasse veiledningen. Hvordan kommer du deg best gjennom krisen? Noe er allment: jobbe delvis om mulig, holde døgnrytmen, være forsiktig med alkohol, være fysisk aktiv og raskest mulig få hjulene i gang igjen. Denne samtalen er viktigere for vårt nasjonale sykefravær enn å møte mennesker på sitt livs lavmål med en kald skulder.

Kjartan Olafsson, fastlege i Florø, styremedlem Norsk Forening for Allmennmedisin


NATO og Russland

Det ble sagt om George W. Bush at han mente det samme onsdag som han gjorde mandag, uansett hva som skjedde tirsdag. I sitt svar til meg i Aftenposten 7. februar om NATOs utvidelse østover, velger Kjell Dragnes ganske enkelt å ikke forholde seg til de skriftlige kildene som detaljert dokumenterer innholdet i samtalene mellom vestlige og sovjetiske ledere på starten av 90-tallet. Det står han selvsagt fritt til. Svaret gir således en god illustrasjon av vanskelighetene med å ha et faktaorientert og balansert ordskifte om Russland i Norge.

Jonas Hallén, Oslo


Feilaktig om SSBs leveranser til NOU om kompetansebehov

Nylig la det oppnevnte utvalget frem sin første rapport om fremtidig kompetansebehov i Norge (NOU 2018:2). I et innlegg i Aftenposten 5. februar kritiserer professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo SSB for ikke å levere godt nok materiale til NOU'en. SSB har derimot ikke hatt noen leveranser til dette utvalget. SSBs tre fremskrivninger for lærere, helsepersonell og for arbeidskraft generelt er benyttet i NOU'en, men måten SSBs materiale er fremstilt på, må utvalget selv stå til rette for.

Til den konkrete kritikken som fremsettes for fremskrivingen av lærere er det viktig å presisere at den beregningen utvalget refererer til er fra 2015. En ny fremskriving vil foreligge høsten 2018. Her vil innføring av masterutdanning for grunnskolelærere, firerkrav samt endret lærernorm, som Jordell etterspør, inngå.

Trude Gunnes og Victoria Sparrman, forskere, SSB


Norge trenger en ny plan for sirkulære strategier

Norge går glipp av milliarder og titusener av arbeidsplasser fordi sirkulærøkonomi dessverre blir redusert til gjenvinning av søppel.

Mens Stortinget nylig hadde høring om avfall og sirkulærøkonomi, diskuterer våre naboland hvordan hele økonomien må bli sirkulær for å nå klimamål, øke levestandard, skape arbeid og sikre velferd.
Nederland skal bedre handelsbalansen med 15 milliarder euro årlig ved å gjøre økonomien sirkulær innen 2050. Sverige skal skape 100.000 «sirkulærjobber» og beregninger viser at EUs plan for en sirkulær omlegging av økonomien vil skape 6,6 millioner jobber, gi 11 prosent økning i familiers inntekt og redusere CO₂-utslippet med 48 prosent.
Å gjøre brød om til jord og lenestoler om til industridamp er bra. Regjeringen har imidlertid slått fast at Norge skal være pådriver i klimakampen. Vi minner om at dagens forbruk nesten må halveres for å nå 1,5 graders kravet i Parisavtalen. Med dette som bakteppe er det åpenbart at avfallsbransjen ikke kan redde klimaet alene. Vi må flytte debatten vekk fra søppel til en helhetlig og sirkulær økonomi.

Vi i RENAS er godt i gang med vår del av jobben. Av det elektroniske avfallet vi samlet inn i 2016, gjenvant vi 97 prosent av materialet. Vi førte metaller til en verdi av 400 millioner kroner tilbake til markedet. Bra for klimaet og økonomisk fornuftig.
Andre land er godt i gang med sine sirkulære strategier.
Norge og Erna Solberg, trenger en ny plan.

Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Søndagshandel
  3. Avfall
  4. Parisavtalen
  5. Sykefravær
  6. Nakenbilder