Debatt

Stans klimaskremsel mot barn! | Arnt Orskaug

  • Arnt Orskaug
Det er blitt flere isbjørn, ikke færre, hevder innsenderen.

Vi må for enhver pris sørge for at barn har tro på fremtiden. Dette er voksensamfunnets plikt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En helg i februar var mine barnebarn – seks og åtte år gamle – på besøk. Vi satt i bilen på vei til skitur. Jeg spurt dem om de så noe video i skoletiden. Han på åtte år – går i tredje klasse – svarte at de så på NRKsOppdrag Nansen. Hva handlet det om, ville jeg vite – selv om jeg visste det fra før av.

– Det handler om noen skoleelever som skal finne ut hvorfor Nordpolen smelter – og det er ikke bra for isbjørnene, svarte han.

Jeg syntes jeg måtte fortelle ham at det er helt selvfølgelig at barna som deltar i TV-serien, ser at isen smelter på Nordpolen. De er jo der om sommeren.

Arnt Orskaug, bestefar og naturfaglærer

Antallet isbjørner har øktMen det er masse is på Nordpolen, og når sommeren er over er langt fra all isen smeltet. Når det blir vinter og kulde igjen, så begynner isen å bre seg utover på nytt. Akkurat som vi i Norge får is på vannene og snø på land når det blir vinter.

Når det gjaldt isbjørnen, fortalte jeg ham at fri jakt var den store faren for isbjørnene – ikke at isen smelter om sommeren. Etter at det ble forbudt å jakte på isbjørn, har antall individer økt fra ca. 8000 til ca. 30.000, fortalte jeg ham.

Noe mer gikk jeg ikke inn på saken. Ungene satt i barneseter, og jeg var sjåfør. Jeg ville ikke grave og spørre for å få vite hva de har oppfattet av dommedagssenarioene som klimakampanjen i mediene bombarderer oss med. Vi hadde en fin skitur og studerte spor etter både ekorn, hare og rev.

Mediene svartmaler de unges fremtid

Jeg tar sterkt avstand fra – både som bestefar og mangeårig naturfaglærer – at barn utsettes for klimaskremsel. Når det gjelder klima, synes det å være helt stuerent hos myndighetene og i mediene å svartmale de unges fremtid. Produksjonen av klimaskremsel har vært formidabel i flere år, og toppet seg skikkelig i forbindelse med klimamøtet i Paris sist høst.

Vår klode er syk, har feber – koker – ble vi fortalt både i ord og bilder. Skiføret blir borte, og det vil bli hvithai i Oslofjorden. Havet vil stige mange meter, og folk vil drukne. Innen 2100 vil det inntreffe massedød av arter, og det blir ulevelig for menneskene på planeten Jorda. Og alt dette er menneskenes egen skyld, er anklagen.

Det må bli slutt på å dynge barna ned med klimaskremsel i verste Hallesby-stil

Mediene har også rettet skytset mot barn. NRK Super og Aftenposten Junior har hatt egen klimaskole i forbindelse med Parismøtet. Hva har barn å gjøre med Parismøtet og hvordan tror en barn oppfatter disse dystre klimascenarioene – barn helt ned i åtteårs alder? Små hoder tenker også dype tanker. Men de kan ha lett for å sluke trusler mer ureflektert og truende enn voksne.

Klimaskremsel synes å hjemles iStatens fagplaner for Grunnskolen. I alle fall underviste jeg med et naturfagverk for få år tilbake – Tellus fra Aschehough – som ville ha elevene til å tro, at Nordpolen kunne bli isfri i september 2013. Et manipulerende diagram for havis var trykket i læreboken for å forsterke trusselen.

Ikke lett å skjerme barna mot medienes skremsler

Ønsker vi å bygge opp frykt hos barn – ta fra dem troen på fremtiden og få dem til å forakte mennesket?

Nei, selvsagt vil vi ikke det. Vi er opptatt av at barn skal ha en god og trygg oppvekst – ha tro på seg selv og mennesket. Selv om barns nære psykososiale miljø er viktigst, så sanser barna også et bakteppe i samfunnet. Det er ikke godt å verne barna mot medienes skremmende omtale av krig, terror og folkevandring.

Dessuten opplever tusener av barn i disse dager at pappa og mamma mister jobben på grunn av dårlige konjunkturer for Olje-Norge. På toppen av alt kommer klimadommedag. Vi må for enhver pris sørge for at barn har tro på sin fremtid. Dette er voksensamfunnets plikt. Derfor må det bli slutt på å dynge barna ned med klimaskremsel i verste Hallesby-stil.


Klima i Aftenposten:

Les også

  1. Miljøpartiet De Grunne

  2. Oslo: Miljøpolitikk som virker | Andreas Halse

  3. Grå og mild skisesong kan koste Norge dyrt

  4. Troen på at all verdens energi skal være fornybar i 2100 er ikke engang en illusjon, men en hallusinasjon

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Polarforskning
  3. Klimaendringer