Debatt

Kort sagt, torsdag 21. februar

  • Debattredaksjonen

Stråmannsargumentasjon i abortdebatten. Venezuela-replikk på sidelinjen. Syke menneskers kamp mot byråkratiet. Gjengkriminalitet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stråmannsargumentasjon i abortdebatten

Torgeir W. Skancke skriver 17. februar i Aftenposten et sterkt innlegg om erfaringene etter at hans sønn ble hjerneskadet som 11-åring. Desto mer merkelig er det at Skancke går til et frontalangrep på en organisasjon som ønsker å stå side ved side med ham.

Menneskeverd er ikke en kristen organisasjon, men en som i likhet med det norske samfunnet bygger på kristen-humanistiske verdier. I årevis har vi fortalt de historiene Skancke etterlyser, om familier som lever med store utfordringer.

Han mener at Menneskeverd bygger et «forførende» narrativ om et umoralsk og kynisk samfunn som må reddes fra onde mennesker. Påstandene faller på sin urimelighet. Mener han motstemmene i disse etiske spørsmålene bør forsvinne? I så fall står vi igjen med at ingen stiller spørsmål til den rådende oppfatning. Et slikt samfunn ønsker ikke vi.

En nylig utført undersøkelse i den norske befolkningen (NOBAS) viser at hele 46 prosent mener at et tilbud om fosterdiagnostikk til alle gravide kvinner signaliserer at mennesker med Downs syndrom er uønsket i samfunnet. Vi trenger en levende debatt om hvordan vi skal bevare idealet om likeverd i bioteknologiens tidsalder. Da trenger vi større presisjon og takhøyde for meningsmangfold enn det Skancke viser i sitt innlegg.

Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd, Maria Selbekk, informasjonsmedarbeider i Menneskeverd


Venezuela-replikk på sidelinjen

Maylem Lauvstad, styreleder, Den Venezuelanske Foreningen i Norge, sin kritikk 18. februar av min kronikk 13. februar er på sidelinjen av mitt argument. Jeg er enig i at Russland, Kina, Cuba og Nicaraguas støtte til Venezuela ikke handler om demokrati og menneskerettigheter, at hat og polarisering går begge veier, og at det begås menneskerettighetsbrudd. Men det var ikke dét min tekst omhandlet.

Selv om man måtte mene at Guaidó/USAs strategi er legitim, så øker den faren for større og blodigere konflikter. Hvorvidt begrepet dialog eller forhandlinger brukes er i den sammenheng underordnet: Det prekære er at konflikteskaleringen bremses og samtaler igangsettes. Ulike breaking points og muligheter for nyvalg har ulike konfliktpotensialer: at Maduro bøyer av for trusler, gjennom amerikansk inngripen, gjennom kupp, forhandlinger eller grunnlovsfestet folkeavstemning (referendo consultivo). Dialogforsøk har tidligere blitt undergravd av partene og ulike aktører. Samtaler må gis en ny og reell sjanse, alternativene er et skyhøyt spill om Venezuelas fremtid.

Iselin Åsedotter Strønen, sosialantropolog, Chr. Michelsen Institutt (CMI) og Universitetet i Bergen


Prisgitt byråkratiet

Torgeir W. Skancke skriver i en sterk kronikk i Aftenposten 17. februar om sin hjerneskadde sønn at «Kronisk syke eller handikappede er dessuten fullstendig prisgitt det offentlige byråkrati. I sin verste form kan det innebære den komplette ydmykelse.» Dette er virkeligheten for tusenvis av mennesker i møte med byråkratiet, føyer han til.

Dessverre er ikke dette virkeligheten bare for tusenvis, men kanskje for flere hundre tusen som stanger hodet i den byråkratiske muren. Det spiller ingen rolle om denne politiske muren er blå eller rød. Samme dag kan vi lese i Dagbladet at en familie i to år har slitt med en bydel i Oslo for å få en personlig assistent to dager i uken til et dement familiemedlem.

Det juridiske skjønn hos byråkratiske saksbehandlere varierer like mye som været i Norge. Byråkratene gjør livet vanskeligere for dem som har det vanskelig nok fra før, men ta aldri et nei for et nei. Klag om så det gjelder, gjerne med hjelp av pasient- og brukerombudet. Det er forferdelig slitsomt å klage, men gratis.

Lars Olle Engaas, kronisk syk sosionom


Gjengkriminalitet, slutt å prat – gjør noe!

Så opplever vi det igjen, uprovosert vold fra gjenger og vold mellom gjenger – og volden øker. Politiet synes handlingslammet, det samme gjelder justisministrene.

Ifølge pressen har politimesteren foretatt omorganiseringer etter krav fra Politidirektoratet: Direktoratet ønsker lik organisering i samtlige politidistrikt. Dette skjedde til tross for advarsler fra erfarne politifolk. Spesialavdelinger rettet spesielt mot organisert kriminalitet og gjenger er blitt nedlagt. I stedet har man fått én storavdeling som rykker ut etter at de kritiske situasjonene er oppstått, og patruljer som visiterer tilfeldig ungdom man mener er mistenkelig, Den kontinuerlige overvåkingen av gjengmiljøene som spesialenhetene sto for, forsvant.

Justisminister Tor Mikkel Wara sier at politiet de siste årene er styrket med mange hundre millioner og hundrevis av årsverk. Dette må i så fall ha vært penger ut av vinduet, resultatene har i hvert fall uteblitt. Da krever effektiv ledelse følgende: Når en rekke justisministre har kunnet pøse millioner inn i politiet, og situasjonen til tross for dette bare er blitt verre, da må vi enten få en ny effektiv justisminister, eller så må nåværende justisminister sette inn en ny og mer effektiv politiledelse.

Beboerne i disse områdene er lei av løfter og prat om mer penger og flere politifolk. Nå er det bare konkrete resultater som teller.

Odd E. Rambøl, Tøyen


God sikring av sjødeponi

Gruvedrift i Kvalsund kommune vil bidra til bærekraftig verdiskaping og eksportinntekter i et lokalsamfunn preget av fraflytning, i tillegg til å bidra til det grønne skiftet. Samtidig stilles det strenge krav til deponering av restmasser.
I en leder 15. februar skriver Aftenposten at sjødeponiet som er planlagt i Repparfjorden i forbindelse med utvinning av kobber bør sikres enda bedre enn det miljømyndighetene krever. Lederen argumenterer imidlertid ikke for hvorfor det skulle være nødvendig.

Sannheten er at det allerede stilles strenge krav til sjødeponiet. Miljødirektoratet skriver i sitt vedtak at fjorden, utenfor de 10 til 15 prosentene av den som er regulert til deponi, i svært begrenset grad vil bli påvirket av partikler fra gruvemassene. Det er også klare mekanismer for å gripe inn i driften dersom kravene blir brutt. Motstanderne av vedtaket har gjort et stort poeng av at Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, men miljømyndighetene vurderer at laksen i svært liten grad blir påvirket.

Det er med andre ord lite sannsynlig at deponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden utenfor deponiområdet. Kravene vi har stilt er strenge og skal ivareta miljø og fiskeriressurser også for fremtiden.

Magnus Thue, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. NorthConnect
  3. Kraftproduksjon
  4. Gjengkriminalitet
  5. Politiet
  6. Justisdepartementet
  7. Tor Mikkel Wara