Debatt

Vi trenger en ny, stor miljøpris på nivå med Nobelprisen | Thomas Hylland Eriksen og Rich Ling

  • Thomas Hylland Eriksen
    Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo
  • Rich Ling
    Professor i medieteknologi, Nanyang University, Singapore

Tidligere i år kunne politikerne bivåne en stor klimademonstrasjonen foran Stortinget. Vil regjeringen nå følge oppfordringen om å opprette en ny, stor miljøpris? Stein J. Bjørge

Priser gjør vinneren synlig globalt, og de motiverer både mottageren og allmennheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For å komme ut av hjørnet vi har malt oss inn i, trengs mange forslag til løsninger. Dette er ikke tiden for standhaftighet og tilbaketrekning, og vi foreslår en stor miljøpris for å få oppmerksomhet rundt samtidens store drama.

En gang snakket samfunnsviteren Kenneth Bouldig om global oppvarming. Han nevnte et støtfangerklistremerke om manglende reaksjonstid der det sto i liten tekst: «If you can read this, YOU’RE TOO DAMN CLOSE.» Bouldings varsel om miljø er mer relevant enn noensinne.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Berit Roald/NTB scanpix

Fra brennende skoger i Amazonas og Australia til stigende hav i Stillehavet og uttørkende savannelandskap i Midtøsten, er vi nå vitner til miljøtrusler i en global størrelsesorden.

David Attenborough sier: «Vi står overfor en menneskeskapt katastrofe i global skala, vår største trussel på tusenvis av år, nemlig klimaforandringer. Hvis vi ikke gjør noe, befinner våre sivilisasjoners sammenbrudd og utryddelsen av mye av den naturlige verden seg i horisonten.» For hvert år som går, øker alvoret. Greta Thunbergs globale gjennomslagskraft viser at mange deler dette synet.

En pris på nivå med Nobels fredspris

Vi foreslår å dele ut en årlig miljøpris på nivå med Nobels fredspris. Det Norske Videnskaps-Akademi har uttrykt positiv interesse for forslaget, som snart vil bli presentert for Kunnskapsdepartementet. En betydelig internasjonal miljøpris, som springer ut av vitenskapelig kunnskap, politikk og aktivisme, vil kunne hjelpe oss å bevege situasjonen i riktig retning.

Rich Ling er professor i medieteknologi ved Nanyang University i Singapore.

Prisen vil ikke i seg selv være løsningen, men vi mener at den kan ha en positiv effekt ved å stimulere til kreativitet og kunnskapsbasert handling.

Det ville være på sin plass at Norge sto bak utdelingen. Vi har råd til det, myndighetene ønsker å fremstille landet som miljøvennlig, og landet har vunnet i lotto takket være det fossile brennstoffet under havets bunn, som ble oppdaget for nøyaktig femti år siden.

Ifølge økonomen Bruno Frey, som har studert de økonomiske aspektene ved utmerkelser av denne typen, gjør priser vinneren synlig globalt, og de motiverer både mottageren og allmennheten. Frey viser at bruken av utmerkelser øker og understreker verdien av pengepriser. En miljøpris kan med andre ord inspirere til videre arbeid og bidra til å motivere beslutningstagere til å gjøre mer og kanskje ta mer radikale grep enn det vi ser i dag.

Les også

Greta Thunberg kåret til årets person 2019

Prisenes størrelse betyr noe

Mye av Nobelprisenes prestisje skyldes prisvinnernes kvaliteter. Det kan imidlertid ikke benektes at prisenes størrelse også er en faktor som øker deres renommé.

Et vesentlig pengebeløp for en miljøpris vil være en direkte vitamininnsprøytning til arbeidet som utføres av personen eller organisasjonen som mottar prisen. Kanskje like viktig er signaleffekten i verdens øyne.

En vesentlig størrelse på prisen vil kommunisere til verden utenfor at Norge er dypt forpliktet til klimaarbeidet.

Oppmuntre til økt innsats

I noen tilfeller blir slike priser sett på som et «klapp på skulderen» for mottagerens innsats. Det er i seg selv utmerket, men det er også viktig å se de proaktive potensialene ved prisutdelinger. Intensjonen kan like mye være å oppmuntre til økt innsats som å takke for tidligere prestasjoner.

I Obamas tilfelle var tildelingen feil, ettersom han hverken hadde utrettet noe for fred eller klarte å oppnå noe vesentlig etter å ha fått prisen. Andre derimot har brukt prisen som springbrett til å dytte en viktig prosess fremover. Her kan vi nevne prisen til F. W. de Klerk og Nelson Mandela for å avskaffe apartheid, til Røde Kors etter første verdenskrig for å beskytte krigsfangers rettigheter, samt for John Hume og David Trimbles' innsats i Nord-Irland.

I mange tilfeller har prisen bidratt direkte til Alfred Nobels mål med prisen, nemlig å bidra til fredsbygging. En miljøpris vil kunne fungere på samme måte: Den vil stimulere og forsterke krefter som beveger seg i riktig retning.

Videreutvikle gode ideer

I en bredere sammenheng er det også mulig å vurdere en miljøpris som en stimulans til å finne frem til gode ideer med mål om å videreutvikle dem.

Hvordan kan vinnerens arbeid videreutvikles og anvendes i større skala? Hvordan kan miljøperspektiver som springer ut av forskningsbasert kunnskap resultere i politiske vedtak og handling? Hva er de politiske problemene som må løses? Er det sosiale eller økonomiske barrierer som begrenser prisvinnerens praktiske gjennomslagskraft? Å stille disse spørsmålene, og å søke svar i videre forskning, vil gjøre denne miljøprisen proaktiv.

Les også

Slik har barneaktivistene snudd opp ned på klimapolitikken

Utfordrer regjeringen

Er det behov for nok en miljøpris? Rent faktisk finnes flere priser på området, som Goldman-prisen for grasrotaktivister og Gunnerus Sustainability Award, som anerkjenner vitenskapelig arbeid for miljøet. I mange år ble Sofie-prisen utdelt i Norge etter initiativ fra Jostein Gaarder og Siri Dannevig.

Det har også vært noen Nobelpriser rettet mot miljøproblematikk, men hver gang har det vært innvendt at miljøarbeid ikke er det samme som fredsarbeid. Imidlertid er det et faktum at det ikke finnes en stor internasjonal miljøpris som dekker feltet vi peker på. Vi mener at det er på tide å gjøre noe med saken.

En miljøpris vil synliggjøre hva som faktisk blir gjort, hva som må gjøres, og hva vi kan gjøre for senke tempoet slik at vi ikke lenger befinner oss «TOO DAMN CLOSE». Derfor utfordrer vi regjeringen til å vurdere forslaget seriøst. Vi kan forsikre om at vi har mange med oss i inn- og utland.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Miljø
  2. Greta Thunberg
  3. Nobelprisen
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Årets fredsprisfotograf var flinkere til å tilpasse seg krigssituasjoner enn hverdagslivet

  2. DEBATT

    Presenterer ny handlingsplan: Rasisme er fortsatt et problem

  3. DEBATT

    Kjære julespillansvarlig i 7C: #Fortnitefredrik i rollen som Josef var noe uventet

  4. DEBATT

    Verden er dramatisk nok som den er. Vi trenger ikke vegg til vegg-dekning av iscenesatte «dramaer».

  5. DEBATT

    Jeg kom til Norge fra Afghanistan for fire år siden. I år var mitt første julebord. Dette lærte jeg.

  6. DEBATT

    Naivt om sikkerhet og kvalitet i luften