Verden er dramatisk nok som den er. Vi trenger ikke vegg til vegg-dekning av iscenesatte «dramaer». | Jan Arild Snoen
Vi trenger heller ikke at gamle saker tynes til siste dråpe i beste sendetid.
Børge Ouslands kamp mot is og råk tok opp sendeflater på TV og prydet nettavisenes toppoppslag i forrige uke, særlig i VG. Det var også en utlending med, men ingen tror vel at dekningen hadde vært den samme uten en nordmann?
I dagens viktigste nyhetssendinger ble saken dekket hver dag fra tirsdag til lørdag hos NRK Dagsrevyen kl. 19.00, i alt 16 minutter, og hver dag i hele uken hos TV 2-nyhetene kl. 18.30, som oftest som innslag nummer to.
Jeg må innrømme at jeg begynte å bli litt bekymret for disse gutta da Dagsrevyen kjørte banneret «dramatisk for polfarerne» på tirsdag og onsdag fulgte opp med at «de kjemper mot klokka – i morra er det slutt på maten.» TV 2 meldte samme dag at «nå står det om timer».
Nøkkelspørsmålet
Men torsdag stilte Nina Owing i Dagsrevyen nøkkelspørsmålet, slik Dagsavisens Lars West Johnsen påpekte på fredag: Hvorfor hadde ikke de to benyttet seg av muligheten til å sende en SMS til sysselmannen på Svalbard for å bli hentet med helikopter, slik de flere ganger hadde fått tilbud om? Ekspedisjonsleder Lars Ebbesen svarte at de to tøffingene ikke ville ha slik. De skulle «klare det selv».
Like fullt var det selvvalgte «dramaet» første oppslag i Dagsrevyen fredag.
TV2 har aldri, i hvert fall ikke i hovedsendingen sin, tatt seg bryet med å fortelle at de to som tilsynelatende var i livsfare, med et par tastetrykk kunne kommet seg ut av problemene.
– Polfarerne har full beredskap, mens et hjertesykt barn måtte vente 19 timer på hjelp
Vesentlighetskriteriet
Mange har vært enig i West Johnsens kritikk og pekt på andre saker som fortjener mer oppmerksomhet. I Aftenposten på mandag ble det også trukket frem at turen, med et stort dieseldrevet skip som henter dem, ikke akkurat er klimavennlig, noe som var en del av Ouslands motivasjon: Han ville vise frem klimaendringene, som om mediene ikke har vært full av historien om minkende is i årevis.
Andre har pekt på at Ousland står i en stolt norsk tradisjon av polfarere, skikkelige mannfolk som trosser elementene og utsetter seg selv for fare, mens misunnelige jantelov-pingler kritiserer fra skrivebordene sine innenfor Ring 3.
De fleste av oss elsker drama og personlige historier. Men mediene, særlig de nevnte sentrale nyhetssendingene, må også legge til grunn et vesentlighetskriterium når de velger ut saker. Dersom de ikke gjør det, reduseres nyhetene til underholdning, og det passer best i andre sendeflater. Ousland-historien er åpenbart ikke vesentlig og fortjener toppen 30 sekunder mot slutten av en enkelt sending.
Iscenesatte «dramaer»
Før Ousland tok over stafettpinnen hadde særlig TV 2 gitt oss mer enn nok om Frode Berg. Hans historie har mange nyhetsverdige og politiske aspekter. Men to uker etter han slapp fri, hadde TV 2 bare gammelt oppkok å komme med, som da de forrige lørdag i sendingens første sak kunne fortelle at Berg skulle hjem til Kirkenes og dagen etter fulgte opp med at han hadde sovet i sin egen seng for første gang på to år.
Det er nesten litt skuffende at det hele ikke endte opp med bilder der reporteren kommenterer at «for første gang kan Frode Berg se seg selv på TV 2 i sitt eget hjem».
Verden er dramatisk nok som den er. Vi trenger ikke vegg til vegg-dekning av iscenesatte «dramaer» eller tyning av gamle saker til siste dråpe i beste sendetid.
Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen veksler mellom å skrive spalten.
