Debatt

Kort sagt, mandag 13. januar

  • Debattredaksjonen

Nasjonalpark i Østmarka. Equinor, kutt og klimaeffekt. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ja til nasjonalpark i Østmarka!

Etter først en allmenn jubel, har det nå dukket opp kritiske røster til forslaget om å verne Østmarka som nasjonalpark. Sist ute er Gunnar A. Gundersen. Han er kjent som motstander av naturvern og rovdyr. Mantraet hans er at skogen og naturen bare er en ressurs som skal utnyttes til skogbruk, jakt og beite.

Det er legitimt å fremme egne næringsinteresser, men argumentasjonen må ikke skjules i begreper som bærekraft, klimavennlighet og tilgjengelighet for allmennheten. Det er godt dokumentert at flatehugst ikke er bærekraftig. Den bryter opp skogbildet og det lokale klimaet og er en trussel mot en rekke sårbare arter. Flatehugsten vil også gjøre skogen mer utsatt for tørke og insektangrep. Det er heller ikke klimavennlig å hugge ned skog og plante nytt. Dessuten – det er nettopp flatehugst og planteskog som gjør naturen ufremkommelig. Naturskogen i Østmarka er lett å ferdes i.

Vern av større områder vil styrke det biologiske mangfoldet og gjøre deler av Østmarka til et unikt, levende økosystem med stor egenverdi. Her hører ikke Gundersens primitive nyttetenking hjemme.

Pål Hermansen, fotograf og forfatter


Equinors utslippskutt har klimaeffekt

I Aftenposten 8. januar hevdes det at Equinors planlagte kutt ikke vil ha klimaeffekt. Det er feil.

For det første bygger dette på en utdatert forståelse av kvotesystemet om at dyre tiltak i kvotepliktig sektor (som elektrifisering) frigjør kvoter og gir økte utslipp andre steder; en vannsengeffekt.

Men etter siste reform holdes overskuddskvoter tilbake i en markedsstabilitetsreserve. Kvoteprisen har økt fra åtte euro til 25 euro på to år. Virkningen er både umiddelbar – i 2019 ble det mer lønnsomt å produsere kraft fra gass enn fra kull i Europa, og mer langsiktig – investeringer vris i en grønnere retning.

Fra 2023 vil kvoter i reserven slettes for godt. Så jo større utslippskutt fra bedriftene i systemet, jo flere kvoter slettes. Vannsengmetaforen holder ikke lenger vann.

For det andre er ikke kvotesystemet statisk. EU diskuterer nå om klimamålet for 2030 bør økes fra 40 prosent til opp mot 55 prosent utslippskutt. Flere land er skeptiske. Da har det selvsagt betydning at noen land, sektorer eller selskaper går foran og viser at utslippene kan kuttes raskere enn dagens ambisjonsnivå skulle tilsi.

Hæge Fjellheim, Head of Carbon analysis, Refinitiv


Læring i fokus

I sitt innlegg den 3. januar tar Vivianne Jodalen opp de negative sidene ved bruk av flervalgsoppgaver på eksamen. Vi er helt enige med henne i at oppgavetypen har negative sider. Det finnes også ved andre vurderingsformer. Likevel er vurdering viktig.

NTNU har som mål å gi studentene både kunnskap og ferdigheter. Det inkluderer et kontinuerlig arbeid med å utvikle gode metoder for å vurdere det studentene har tilegnet seg, og hvordan vi legger til rette for deres læring.
Det finnes mange ulike vurderingsformer. For store grunnkurs har vi i noen emner valgt flervalgsoppgaver som sluttvurdering.

Fordelen med flervalgsoppgaver er at de er enkle å administrere ved et stort antall studenter. Ressurser som ellers ville gått til eksamensadministrasjon, kan derfor komme studentene til gode på andre måter. Det er også en vurderingsform som gir faglærer mulighet til å evaluere et større kunnskapsområde. Ulempen med flervalgsoppgaver er at man kun bedømmer svar – ikke refleksjoner. Man får også, som Jodalen påpeker, et element av tilfeldighet.

Skriftlig eksamen med cirka fem regneoppgaver er en annen vanlig form for sluttvurdering. Dette gir bedre grunnlag for å analysere svar og fremgangsmåte. Derimot tar de relativt lang tid å administrere. De dekker ofte et langt smalere kunnskapsområde og har på grunn av dette også et element av tilfeldighet.
Som universitet går vi mot mer underveisvurdering. Målet er å bruke lærerressurser til vurdering og tilbakemelding underveis i emnet der det gir studenten best nytte. I tilfellet beskrevet av Jodalen har vi valgt å komplettere med andre vurderingsformer underveis.

Vi vet at mottagere av våre studenter krever ferdigheter og kunnskaper som ikke kvalitetssikres i en tradisjonell sluttvurdering. En vel avveid disponering av ulike former for vurdering og læringsaktiviteter i studiet er viktig for en helhetlig kvalitet. Dette inngår i et større arbeid som nettopp er startet opp ved NTNU som utvikler fremtidens teknologistudier.

Erik Wahlström, instituttleder, Institutt for fysikk NTNU og Øyvind Weiby Gregersen, dekan, Fakultet for naturvitenskap, NTNU

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Østmarka
  3. Nasjonalpark
  4. Equinor
  5. Utslipp
  6. Eksamen
  7. NTNU

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november