Debatt

"Keiserens nye medisin"?

Antidepressive medikamenter har en positiv ruseffekt som ofte blir oversett.

Alt blir mørkt på dypet av en depresjon, til slutt fikk jeg eksistensiell panikk, skriver artikkelforfatteren. <b>ARTEM FURMAN</B>

  • Anders Solli Sal

I vinter ble jeg diagnostisert som bærer av en depressiv lidelse. Jeg husker ikke graden av den, hukommelsen min er ikke så skarp fra denne tiden. Men ut fra hvor raskt jeg ble sendt til psykolog må det ha vært et sted mellom moderat og alvorlig.

Både fastlege og psykolog anbefalte meg raskt å begynne på antidepressive medisin, kombinert med kognitiv adferdsterapi. Hittil har dette vært svært vellykket. Men hadde medisinen egentlig noen rolle?

Ikke kjemisk ubalanse

Da antidepressiva først ble lansert, rådet en oppfatning om at depresjon skyldes kjemisk ubalanse i hjernen og at antidepressiva rettet på ubalansen. Selv om den fortsatt er mye utbredt, vet vi i dag at denne forklaringen ikke stemmer.

Anders Solli Sal

En av de mest solgte bøker innen psykiatri de siste ti årene hevder at virkningen av antidepressiva skyldes placeboeffekten: Irving Kirsch: The Emperor's New Drugs (2009). Dette var en besynderlig bok å komme over og lese midt i min antidepressiva-induserte sjelelige oppvåkning. For allerede andre dagen min på antidepressiva merket jeg en betydelig virkning. Det var som om en mørk tåke endelig lettet, og verden så igjen ut slik den pleide. Det ble lyst.Ifølge Kirsch kunne ikke dette stemme. Han henviser til forskning som viser at det bare er en ørliten forskjell mellom virkningen av antidepressiva og placebo. Dermed kan placeboeffekten forklare mesteparten av medisinens virkning.

Videre hevder han at det er liten innbyrdes effektforskjell mellom de ulike antidepressiva. Og mer overraskende; at det er liten forskjell i effekt mellom antidepressiva og helt andre typer medisiner. Dette tar Kirsch til inntekt for sin hypotese om at forskjellen mellom antidepressiva og placebo kan forklares som enda en placeboeffekt. Denne effekten oppstår ved at bivirkninger fra disse medikamentene overbeviser forsøkspersonene om at de har fått medisin og ikke placebo, noe som øker placeboeffekten ytterligere.

Forskjell på mottagelighet

Allerede tidlig i boken er det flere elementære feilslutninger. For det første kan man ikke av en snittverdi for flere tusen personer anta at verdien gjelder for hver enkelt. Noen kan være svært mottagelige for placebo, andre ikke, og man kan fremdeles få samme resultat. Dette gjelder også medisinens virkning. Kirsch ser bort ifra slike variasjoner.

For det andre antar Kirsch at man enkelt og greit kan regne ut placeboeffekten ved å ta resultatet for medisin+placebo, minus medisin. Derved får man placeboeffekten. Dette forutsetter at faktorene er additive, noe de trolig ikke er.

Kirsch er også blitt kraftig kritisert for dårlig metodologi, som punktene ovenfor og for utvalgsskjevheter i analysene hans. Men merkelig fraværende er en forklaring på hvorfor antidepressiva funker.

Rusens terapeutiske effekt

For meg meldte en rimelig forklaring seg raskt. Forklaringen ligger både i opplevelsen av depresjonen og av medisinene. Det føles som jeg har en avgrunn inni meg og at jeg sitter fast i meg selv, skrev jeg ned en gang. Jeg klarte å fange stemningen i en setning.

Alt blir mørkt på dypet av en depresjon. Hver dag våkner jeg med en vond og nervøs klump i magen. Kroppen er blytung og man beveger seg som i sakte film. Sinnet lengter tilbake til søvnens anestesi. Sinnet blir også ustabilt. Det konstante selvforhør og iakttagelsen av seg selv blir uutholdelig. Til slutt fikk jeg eksistensiell panikk.

Hva er de moderne antidepressiva? De er alle svake varianter av såkalte psykoaktiva, der virkestoffene er kjemisk beslektet med visse rusmidler, som MDMA, bedre kjent som ecstasy. Sånn sett fungerer de helt motsatt av depresjonen. De aktive stoffenes virkninger inkluderer økt velvære og energi, oppstemthet og lykkefølelse.

Dette aspektet har både kritikere og forsvarere av antidepressiva neglisjert. Det er min overbevisning at her er forklaringen på den antidepressive virkningen. Den finnes ikke i biokjemien alene. Og denne hypotesen passer Kirschs kritikk perfekt. Kirsch hevder altså at den eneste mulige forklaringen på hvorfor vidt forskjellige medisintyper har lignende antidepressiv effekt må være placebo. For til tross for deres forskjeller har de alle bivirkninger. Men i sin oppramsing av bivirkninger ser man hva han gjør galt. Han nevner utelukkende negative bivirkninger. Men felles for disse forskjellige medisintypene er at de alle gir en viss rus. (Kirsch sammenligner dem tross alt med beroligende, smertestillende og ulike stimulanter.)

Forklaringen ligger ikke i at registreringen av bivirkninger øker placeboeffekten. Den ligger i de positivt opplevde virkningene. Og det er disse virkningene som kan hjelpe et sinn som har kjørt seg selv ned i kjelleren. Endelig å føle glede igjen etter månedsvis uten gir et solid løft.

Terapi med et kjemisk dytt i ryggen

Stadig mer forskning viser at antidepressiva kombinert med terapi, spesielt kognitiv adferdsterapi, har den beste virkningen for moderat til alvorlig depresjon. Terapi er essensielt. Et kjemisk dytt i ryggen alene er en sikker måte å falle tilbake i gamle spor på dersom man ikke tråkker opp nye. Det siste er terapiens rolle. Dette dyttet, denne støtten, er for mange en nødvendig følgesvenn.

Jeg mener ikke å nedvurdere placeboeffekten. Sinnet er uhyre komplisert, og sinnets evne til selvbehandling er formidabelt. Placeboeffekten må utnyttes på best mulig måte, og forskning på placebo viser oss best hvordan.

Depresjon er ikke tabu. Det bør heller ikke rusens medisinske og terapeutiske virkning være.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mentale teknikker er nyttig mot ME

  2. DEBATT

    Positiv tenkning kurerer ikke ME

  3. NORGE

    100.000 nordmenn bruker denne pillen mot depresjon. Nå har forskerne funnet svar på hvorfor behandlingen svikter.

  4. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  5. NORGE

    Agnes Brovoll (87) fikk 17 forskjellige medisiner og ble fjern, sløv og uinteressert. Det endret seg fullstendig da medisineringen ble trappet ned.

  6. DEBATT

    Det er et overforbruk av psykoaktive legemidler. Hva om MDMA er et alternativ? | Andreas Wahl Blomkvist og Hans Fredrik Marthinussen