Debatt

Kort sagt, 26. april

Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ja, drosje er dyrere enn multinasjonale app-selskaper

Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har i lang tid ønsket å liberalisere drosjenæringen. Men de er ikke helt i mål før de får på plass regelverk som åpner for mobile applikasjoner som erstatning for taksametre.

I Aftenposten 20. april uttaler direktørene at de ikke kan vente med å gjøre Norge bedre siden drosje er dårlig og dyrt. Å utsette drosjereformen fremstår som uutholdelig.

Drosjenæringen bidrar til mobiliteten til komplekse kundegrupper og kundene er avhengig av sjåfører som skaper tillit. Forbrukere skal føle seg trygge, uten å føle behov for å foreta forundersøkelser av sjåførens kvalitet, seriøsitet og kompetanse.

Drosjeprisene i regulerte områder er lavere enn i uregulerte områder. Hvis drosjeprisene er for høye i uregulerte områder, kan Konkurransetilsynet gjeninnføre maksimalpriser, siden markedet ikke løser dette selv. For prisene Lars Sørgård fastsetter i regulerte områder, er vel ikke for høye?

Sørgård og Inger Lise Blyverket ønsker seg app-selskaper. I Dagbladet 26. juli 2019 uttaler Norsk Øko-Forum: «Flere meningsbærere har vært ute med skryt og godord om hvor flott liberaliseringen blir – og mange ønsker Uber hjertelig velkommen tilbake til Norge. Vi i Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet – deler ikke denne naive optimismen, som utelukkende er basert på håp om lavere priser og bedre service for kundene. Prisen samfunnet må betale – den faktiske kostnaden – kommer ikke frem.»

Sørgård og Blyverket ser ikke én eneste saklig grunn for utsettelse. Vel, her er én av flere: Skattemyndighetene og politiet kan ikke kontrollere nye aktører fra 1. juli på grunn av koronakrisen.

Direktørene fokuserer ensidig på passasjeren. Vi som kjører bilene, vil ha en modernisert transportbransje der anstendig sjåførlønn vektes med gode kundeopplevelser. Og den moderniseringen er verdt å vente på!

Jarle Kanaris, daglig leder Bytaxi


Et svært godt utredet industri- og klimaprosjekt

Det norske CO2-fangst og lagringsprosjektet (CCS) er godt utredet og kvalitetssikret. Prosjektet har fulgt vanlig industripraksis og er nå på tredje runde med ekstern kvalitetssikring. Nå handler det om politisk vilje.

Aftenposten antyder i sin leder 22. april at NHO og LO foreslår å hoppe over kvalitetssikring av prosjektene for CO2-fangst og lagring og gå rett på investeringsbeslutning, med fare for å kaste bort milliarder. LO og NHO kan berolige både Aftenposten og avisens lesere. CCS-prosjektene må selvsagt være godt utredet, bidra til mer enn litt lavere norske utslipp, og de må bidra til å utvikle teknologien internasjonalt.

Solid utredning viser at CCS-prosjektet vil kutte nærmere 1 million tonn CO2, tilsvarende 2 prosent av norske utslipp, med potensial for store europeiske utslippskutt i etterkant. De tre prosjektene hos Norcem, Fortum og konstellasjonen Northern Lights med Equinor, Shell og Total kan alene skape 3700 grønne teknologiarbeidsplasser over de neste fire årene.

Norge sitter med det som kan være nøkkelen for å få til den CO2-fangsten og lagringen både FNs klimapanel og Det Internasjonale Energibyrået er tydelig på at verden trenger for å nå klimamålene. Under havbunnen på norsk sokkel har vi plass til å lagre 100 års CO2-utslipp fra Europa. Vi har kompetansen til å gjøre jobben og bedrifter og ansatte som er klare til å sette i gang.
Fangst-prosjektene til Fortum Oslo Varme og Norcem Brevik har vært under planlegging og testing siden 2013/2014. Equinor, Shell og Total har jobbet med transport og lagring minst like lenge. Beskjeden fra bedriftene er tydelig: De er klare til innsats.

Koronakrisen har sendt den norske arbeidsledigheten i været. Klimautfordringen er like reell som før. Karbonfangst- og lagring kan bli et industrieventyr som gir mange norske arbeidsplasser, og en klimaløsning for Europa.

Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO og Hans-Christian Gabrielsen, leder i LO


Hva skal jeg fortelle mine barn?

Koronapandemien har satt nytt fokus på flyktningleiren Moria. 20.000 mennesker stuet sammen på et område beregnet for 3000.

Også de yngste blant oss får med seg hva som er i ferd med å skje. De vet at det er barn i Moria som er alene uten foreldre, i en periode der selv vi i trygge Norge kjenner angsten for en lumsk sykdom som smitter lettere og mer dødelig enn noe vi er kjent med fra før.

Selv går jeg bare og venter på at min sønn eller datter skal stille meg et spørsmål jeg vil ha store problemer med å svare på: «Mamma, hvorfor hjelper ikke Norge barna i Moria-leiren?»

Hva skal jeg svare? At Norge har bestemt at vi ikke kan hjelpe barna akkurat nå, på grunn av pandemien? Eller at Norge nok skal hjelpe, men at de som bestemmer her i landet, bare må bli enige først.

Eller skal man bare si det som ser ut til å være sannheten? At det ikke ser ut som om Norge vil ta imot barna, selv om det innebærer at noen av dem kanskje kommer til å dø?

Bryter pandemien løs i Moria, kan situasjonen bli kaotisk. I tillegg til at sanitærforhold og forholdene for de få, modige helsearbeiderne som bistår, vil bli forverret, kan panikk bryte ut i den overfylte leiren.

Vi ønsker jo at våre barn skal bli gode medmennesker. Hvordan vi som nasjon velger å opptre, vil også påvirke barna.

Hva ønsker vi å lære den neste generasjonen? Hadde det ikke vært fint om det var nestekjærlighet og solidaritet de husket fra den gang det var pandemi i verden?

Ine Haver, Stavanger


Feilaktig inntrykk om gjenforening

Ann-Magrit Austenå i NOAS tar 22. april opp den bruk Debatten på NRK 14. april gjorde av tall for familiegjenforening til enslige mindreårige flyktninger. Tallene stammer fra Aftenposten 4. mai 2019. Jeg vil gjerne supplere de tallene, hentet fra Statistisk sentralbyrås publisering 30. mars i år.

Fra 1996 til 2018 kom 9344 enslige mindreårige flyktninger til Norge. Av disse har knapt 16 prosent fått familieinnvandring, og det har i alt kommet 2900 familiemedlemmer, 0,31 pr. flyktning. Tidligere analyser har vist at dette tallet neppe vil øke mye de kommende årene. Noen av disse familieinnvandrede vil være foreldre og søsken, men mange som er blitt gamle nok og som greier underholdningskravet, gifter seg med en som så kommer til Norge.

Debatten kunne gi et inntrykk av at 80 prosent av enslige mindreårige flyktninger får foreldre eller søsken hit, det er heller mer enn 80 prosent som ikke gjør det.

Lars Østby
forsker, Oslo


Aftenpostens svar er alltid mer globalisering

I Aftenpostens lederartikkel 21. april raljeres det i kjent stil når Senterpartiet belyser negative konsekvenser av globaliseringen.
For Senterpartiet har det alltid vært klart at et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Vi ønsker ikke et samfunn der stadig mer makt overføres til overnasjonale organer der velgerne ikke lenger kan påvirke hvem de styres av. Derfor ønsker vi internasjonalt samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater.

Mens EU har vært tilnærmet usynlig under krisen, er det nasjonalstatene som har håndtert den. Nasjonalstatene har blant annet bidratt til å begrense smittespredningen ved å ha sterk grensekontroll. Under finanskrisen så vi også at det var nasjonalstatene som var masten europeiske borgere kunne holde seg fast til.

Statens oppgave er først og fremst å beskytte befolkningen mot kriser. I denne krisen ser vi at folk og myndigheter har søkt tilbake til nasjonalstaten, fordi det er den som fungerer. Globalismens evige rop om færre grenser og mer frihandel har ikke vært svaret.

Samtidig viser krisen at internasjonalt samarbeid er viktig. USAs kutt til WHO er ikke veien å gå. Slike samarbeid trengs det mer av, men vi trenger ikke mer frihandel der rike land på bekostning av andre land kan kjøpe seg fri. Krisetid viser viktighet av at hvert enkelt land sørger for at man er forberedt gjennom å ha et minimum av egen produksjon og lager av mat, medisiner og utstyr. Det er fremtiden tjent med at vi tar mer alvorlig.

Ole André Myhrvold

Stortingsrepresentant (Sp)


Dårlig kunnskap om EØS-avtalen

Jeg noterer at Kathrine Kleveland, leder av Nei til EU, i Aftenposten 18. april velger å kritisere en dyktig juridisk rådgiver i ESA for å uttrykke glede. Det kan vel gjøre godt med litt glede i disse tider.

Mer alvorlig er det at hun har så dårlig kunnskap om hvordan EØS-avtalen virker. Det regelverket ESA anvender i disse vanskelige tider, er inntatt i EØS-avtalen, etter enighet i EØS-komiteen mellom de tre EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden og EU på den andre. Det er dette felles regelverket for det indre marked som ESA nå anvender, basert på det mandatet organisasjonen har. Om ESA utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte i disse tider, får andre vurdere.

Bente Angell-Hansen, president i EØS-tilsynet ESA.

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Lover CCS-svar i statsbudsjettet: Fortum slipper ikke jubelen løs ennå

  2. ØKONOMI

    CO₂-rensing kan koste opptil 25 milliarder

  3. POLITIKK

    Regjeringen varsler nye klimatiltak. Se pressekonferansen her.

  4. ØKONOMI

    Vil bruke 6,9 mrd. på prestisjetung CO₂-lagring

  5. DEBATT

    Kynisk spill med taxisjåførers inntekter

  6. ØKONOMI

    Esa gir klarsignal til norsk karbonfangstprosjekt