Debatt

Hvor gode er dagens værvarsler? | Bård Fjukstad og Jørn Kristiansen

  • Bård Fjukstad
    Værvarslingsdirektør, Meteorologisk institutt
  • Jørn Kristiansen
    Direktør, Senter for utvikling av varslingstjenesten, Meteorologisk institutt

Kristian Gislefoss presenterer jevnlig været på NRK. Kartet er hentet fra en TV-sending tidligere denne måneden. Foto: Skjermdump NRK

Noen værtyper er lettere å forutsi enn andre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor bommer værvarselet på tross av alle de tekniske hjelpemidlene vi har til rådighet? Olav Høva Næss reiser spørsmålet i Aftenposten 4. mars.

Dagens detaljerte værvarsler på Yr har typisk en treffsikkerhet på rundt 80 prosent, av og til bedre, andre ganger dårligere. Imidlertid vil selve opplevelsen av hvor gode varslene er, variere fra person til person og fra situasjon til situasjon.

Bård Fjukstad, værvarslingsdirektør, Meteorologisk institutt

Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten, Meteorologisk institutt

Vær og værvarsler kan ha en avgjørende betydning i planlegging og gjennomføring av alle slags utendørsaktiviteter. Det er ikke bare dårlig vær som kan ødelegge en opplevelse, det kan dårlige værmeldinger også. Olav Høva Næss viser eksempler på feilvarsling i vinterferien og irritasjonen det skaper for turistnæringen.

Treffsikkerheten kan tallfestes

Hvor gode værvarslene er, har alltid vært diskutert og studert. Henrik Mohn, Meteorologisk institutts første direktør, sa for mer enn 100 år siden at han ikke kunne love sikre og eksakte værvarsler, men at han ønsket en treffsikkerhet på minst 85 prosent.

Så hvor god er treffsikkerheten på Yr i dag? Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt, hvor Meteorologisk institutt har ansvar for det meteorologiske, mens NRK har ansvar for presentasjon og formidling.

Sommeren 2019 lå treffprosenten på time-for-time-varslene for nedbør på Yr typisk omkring 80–90 prosent.

Generelt kan vi si at treffprosenten for temperatur, vind og nedbør varierer, men ofte havner rundt 70–80 prosent. Skydekke scorer gjerne dårligere, med en treffprosent rundt 50 prosent.

Personlig opplevelse av været

Sigbjørn Grønås, professor emeritus i meteorologi ved Universitetet i Bergen, uttaler noe som minner veldig om det Henrik Mohn sa tidligere: «Været lar seg ikke helt forutsi, det vil alltid være feil i værvarsel». I en ny artikkel på forskning.no gir Meteorologisk institutt en mer utførlig forklaring på utfordringene med å varsle været perfekt.

Opplevelsen av hvor godt varslene treffer, handler ikke bare om hva som ble varslet på forhånd, og hva som ble målt i ettertid.

La oss ta et par eksempler. Du ser på time-for-time-varselet på Yr for ditt sted en sommerdag. Det viser 25 grader, sol og to timer med skyer og regn kl. 16–17 for morgendagen. Perfekt, tenker du, og inviterer hele vennegjengen på grillmiddag kl. 18.

I ettertid viste det seg at de kraftige regnbygene ikke kom kl. 16-17, men kl. 18-19, akkurat da du hadde fyrt opp grillen. Treffprosenten på varselet var kanskje 90 prosent, men din opplevelse av varselet kan ikke tallfestes, det var rett og slett feil.

En annen gang så du kanskje et tilsvarende varsel og tenkte at du tar den turen til handlesenteret som du har utsatt så lenge, siden det skal komme noen regnbyger.

Du er inne et par timer, og det har ingenting å si for deg om regnet kom en time senere enn varslet. Du er fornøyd med både varselet og med valget du tok. Du opplevde varselet som rett.

Slik så det ut i 1964: Statsmeteorolog Kristian Trægde presenterer værmeldingen på NRK. Foto: Aage Storløkken/NTB scanpix

Varslene blir mer lokale

Vent nå litt. Sa ikke Henrik Mohn for over 100 år siden at han ønsket en treffprosent på 85 prosent, og så strever vi fortsatt med å få til en treffsikkerhet som er høyere enn det? Meteorologisk institutt har en helt annen tilgang til observasjoner og målinger av været i dag enn den gang, blant annet fra satellitter.

Vi har også tilgang til enorme regnemaskiner og massiv datakraft. Den store forskjellen ligger i at der vi for 100 år siden varslet været for store områder og uten noe særlig med detaljer, varsler vi nå været for akkurat ditt sted, for hver time. Faktisk oppdaterer vi noen varsler hvert femte minutt på Yr.

En annen forskjell ligger i at der vi for 100 år siden nøyde oss med å varsle været én dag frem, varsler vi nå været ti dager fremover, og vi varsler været like godt én uke frem i 2020 som én dag i 1960.

Vi varsler været like godt én uke frem i 2020 som én dag i 1960, skriver kronikkforfatterne. Foto: Skjermdump fra Yr.no (Oslo)

Vinden i fjellet

Retter vi blikket fremover, arbeider vi mye med å få gode presentasjoner av hvor sikre eller usikre værvarslene er, kombinert med hvor sannsynlig det er at det for eksempel blir nedbør på et gitt sted til et bestemt tidspunkt.

Når varslene er så lokale, er det viktig å se på rett sted. Trenger du vinden i fjellet, bør du se på et punkt nettopp i fjellet.

Det nye værkartet på Yr kan gi oversikt over lokale forskjeller i området du befinner deg i. Når meteorologene snakker om vinden i fjellet, snakker de om de mest eksponerte stedene.

Les også

Meteorolog Eldbjørg Moxnes (30) har selv latt seg irritere over feilaktige prognoser. Her forklarer hun hvorfor det bommes på værmeldingen.

Er varslene for negative?

Tilbake til opplevelsen av hvor godt varslene treffer. Høva Næss peker på et viktig spørsmål: Er det en tendens til at vi melder dårligere vær enn det reelle, og er det i så fall positivt?

Tall fra Meteorologisk institutts årsrapport for 2018 viser at Næss har et poeng. Generelt skjer det litt oftere at vi varsler nedbør som ikke kommer, enn at vi varsler oppholdsvær når det viser seg å bli nedbør.

Vi vil understreke at vi ikke har en bevisst strategi om at det er bedre å vente regn og få sol enn motsatt.

Fra blå himmel til overskyet på Bygdøy. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Mange vil nok ubevisst tenke at det er bra når det kommer sol i stedet for varslet regn, men da kommer vi til det andre poenget til Næss, at for eksempel turistnæringen lider under denne type feilvarsler.

Varsles det regn, men blir sol, mister de inntekter fra kunder som avbestiller, eller lar være å komme. Derfor forsøker vi alltid å varsle så godt vi kan, uten tanke for at det er bedre å ta litt hardt i og la folk bli positivt overrasket om det ikke slår til.

Hvor i landet er du?

Noen værtyper er lettere å forutsi enn andre. Hvor godt varslene treffer, vil også avhenge av hvor i landet du befinner deg (kyst, fjell eller innland), hva du er opptatt av (temperatur, vind, nedbør eller skyer), hvor lang tid i forveien du sjekker varselet (mer usikkert lenger frem i tid), og hvor du sjekker varselet (noen er mer oppdatert enn andre).

Til slutt vil psykologien spille inn. Din opplevelse av hvor godt varslene treffer, vil avhenge av hva du skal og hvilket humør du er i.

For å sette det på spissen: Du er ute på skitur, varselet viser delvis skyet, litt sol. Ute ser du at solen skinner i sør, mens det ligger et skydekke i nord. Setter du kursen nordover eller sørover, og hva har det å si for hvordan du opplever værvarselet?

  1. Les også

    Nå kan du sjekke luftkvaliteten på Yr


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vær
  2. Yr
  3. Meteorologisk institutt
  4. Satellitt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Etter styrtregn fortsetter sommervarmen i Sør-Norge

  2. REISE

    Her er stedene i Norge med det beste sommerværet

  3. NORGE

    Sterk kuling og nedbør i fjellet

  4. NORGE

    Fortsatt mye vind og vanskelige kjøreforhold i fjellet

  5. NORGE

    Vårlig og varmt helgevær i Sør-Norge

  6. NORGE

    Har avlyst styrtregnet, men det blir ganske vått i ettermiddag