Debatt

Økt legeutdanning i Norge – breddeuniversitetene tar jobben! | Olsen, Stølen, Borg og Husebekk

  • Anne Borg
  • Anne Husebekk
  • Dag Rune Olsen
  • Svein Stølen

Når kartet over fremtidens medisinerutdanning skal tegnes, bør pasientens og helsetjenestens behov veie tungt, skriver innleggsforfatterne. Birgitte Aasen

Vi ønsker at flere leger utdannes i Norge, men et nytt fakultet er unødvendig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere leger bør utdannes i Norge. Slik konkluderer Grimstadutvalget. Det er feil når fire forfattere skriver i Aftenposten 28. juli at «de fire norske medisinske fakultetene har meldt om mettet kapasitet».

Vi støtter Grimstadutvalgets anbefaling og ønsker 440 nye studieplasser velkomne. Årets tildeling av 80 nye studieplasser er en god start.

Ønsker nye samarbeidsmodeller

Forfatterne påpeker at «flere studieplasser her gjør desentralisering uunngåelig». Det er begrensninger i praksisplasser og ikke undervisning ved universitetene som setter tak på hvor mange vi kan utdanne. Derfor samarbeider vi med større og mindre sykehus og kommunal helsetjeneste i regionene om praksis og klinisk undervisning.

NTNU Link er et samarbeid med sykehusene i Levanger og Namsos og kommunehelsetjeneste ved fastlegekontorer. Finnmarks modell gir Universitetet i Tromsø-studenter klinisk praksis og undervisning ved sykehuset i Hammerfest og kommunehelsetjenesten i Alta og i Karasjok.

Universitetet i Bergen (UiB) samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus som er læringsarena for 190 studenter årlig. UiB har lansert «Vestlandslegen» – en modell for utdanning på og for Vestlandet. I motsetning til det kronikkforfatterne hevder, har UiB invitert Universitetet i Stavanger (UiS) til samarbeid. Universitetet i Oslo (UiO) ønsker tilsvarende økt samarbeid med sykehusene på Østlandet og Sørlandet. Nok et medisinsk fakultet er ikke nødvendig.

Hensynet til pasienten bør avgjøre

Forfatterne skriver at UiS kan tilby «70 norske medisinstudenter i utlandet å gjennomføre de tre siste årene, og med det umiddelbart redusere antallet utenlandsstudenter». Dette er en modell som Grimstadutvalget ikke anbefaler.

Ved flere utenlandske studiesteder hvor norske legestudenter utdannes er teoretisk utdanning og praksis adskilt. Legeyrket er et praktisk yrke, og det er viktig at studentene møter pasienter fra første studiedag. Slik rustes studentene best for en praktisk legehverdag.

Når kartet over fremtidens medisinerutdanning skal tegnes, bør pasientens og helsetjenestens behov veie tungt. Derfor bør vi følge Grimstadutvalget.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kjønnsideologien kan føre til en stor medisinsk-etisk skandale | Henrik Vogt og Glenn-Peter Sætre

  2. Les også

    Gratis medisin må gis med krav til forutsigbarhet og likebehandling

Les mer om

  1. Medisin
  2. Utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor denne motviljen til å la Universitetet i Stavanger få et eget medisinstudium?

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 28. august

  3. DEBATT

    Personer med kjønnsinkongruens sikres et helhetlig tilbud

  4. DEBATT

    Stengte universiteter og høyskoler har en pris

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 24. juli

  6. DEBATT

    Å forby noe man ikke liker, er et farlig skritt i autoritær retning