Debatt

Boken «Giske-saken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» fordreier Kildeutvalgets arbeid | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen
    Medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg

Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal la frem rapporten om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo. Kildeutvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund. Utvalget har i tillegg til Omdal bestått av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Når viljen er sterkere enn redeligheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Myte 5: Kildeutvalget foretok en grundig gjennomgang av Giske-saken»

Sitatet er hentet fra en kronikk Kristin Skare Orgeret publiserte i Dagbladet tirsdag. Det er ment som en presentasjon av det mest vesentlige i den nye boken Giske-saken og hvordan vi får #Metoo tilbake på sporet.

Boken som er skrevet av Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret, utgir seg for å være en analyse av mediedekningen av saken mot Trond Giske. Sjangermessig befinner den seg et sted mellom pamflett og forskning.

Anki Gerhardsen er frilansjournalist, spaltist og medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Foto: Nadia Norskott

Det hadde vært en fordel om forfatterne hadde redegjort grundig for denne tvisten innledningsvis. Da ville det også vært enklere for publikum å identifisere en svært fordreid fremstilling av Norsk Presseforbunds Kildeutvalg, hva vi har gjort og på hvilket grunnlag vi har trukket våre konklusjoner.

Anonyme kilder

Kildeutvalget har på ingen måte foretatt en gjennomgang av Giske-saken. Det er ingen signaler i vår rapport som antyder noe slikt, og det har heller ikke vært en del av vårt mandat.

I rapporten skriver vi tvert imot at vi ikke går dypt inn i denne saken. Vi har heller ikke vært opptatt av #metoo. Vi har ikke stilt våre intervjuobjekter et eneste spørsmål om dette emnet.

Vårt mandat har vært å undersøke pressens forhold til kildene, herunder bruken av anonyme kilder.

Vi intervjuet redaktører og journalister fra hele landet og fra ulike typer mediehus. Alle fikk nøyaktig samme spørsmål om alt fra sitatsjekk til klargjøring av premisser. Spørsmålet knyttet til anonyme kilder lød ganske enkelt slik: «Har du noen synspunkter på bruken av anonyme kilder?»

Et overveldende antall av våre intervjuobjekter blant pressens egne ga uttrykk for at bruken av anonyme kilder har sklidd ut, og at det er stort behov for en innskjerping på mange saksfelt. Rapportens kapittel om anonyme kilder synliggjør en rekke ulike eksempler som underbygger opplevelsen av et alvor som er så stort at Vær varsom-plakaten bør justeres.

Les også

Anki Gerhardsen: #Metoo og grensen mellom journalistikk og spekulasjon

Forskningsbasert?

I tillegg til denne generelle bekymringen, sa svært mange at bruken av anonyme kilder var særlig problematisk og omfattende under pressens arbeid med #metoo. Noen var kritiske til metoder i egen redaksjon, andre var kritiske til kolleger i andre mediehus. Noen snakket om Giske-saken, noen snakket om oppropene fra kulturfeltet, noen snakket om lokale saker eller på mer generelt grunnlag.

Kritikken var uansett så sterk og så nyttig for en overordnet diskusjon om anonym kildebruk at Kildeutvalget bestemte seg for å oppsummere i form av et underkapittel. Dette underkapitlet er på litt mer enn én side.

Hvordan Orgeret greier å få denne ene siden til å bli et engasjement som har antatt mytiske proporsjoner i Giske-saken, er vanskelig å forstå. Ja, hvem er det egentlig som målbærer den myten Orgeret og hennes medforfatter nå skal gå til krig mot?

«Vi mener det er nødvendig med et forskningsbasert utenfrablikk på Giske-saken», skriver de to forfatterne innledningsvis.

Hva legger de i begrepet «forskningsbasert»?

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vær varsom-plakaten
  2. Anonymitet
  3. Metoo

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forfatterne svarer på kritikken: Journalistikken under #metoo var ikke plettfri

  2. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  3. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  4. KRONIKK

    Mediene snakker helst om presseetikk med seg selv. Jeg savner publikums perspektiv.

  5. DEBATT

    Pressen gir etter for dem som vil hindre fri debatt

  6. DEBATT

    Dette handlar ikkje om ytringsfridom, men om kvalitet