Debatt

Kort sagt, fredag 14. februar

  • Debattredaksjonen

Kunnskap om kontorlandskap. Kina og koronaviriuset. Private og offentlige velferdstjenester. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mye kunnskap om kontoret

Statsbyggs Harald Nikolaisen skriver i Aftenposten 3. februar om store kunnskapshull på kontoret. Det mangler kunnskap om støy, ventilasjon, kontortyper og arbeidsformer. Han skriver også at debatten har vært preget av å bevise at enekontor er å foretrekke. Mer forskning trengs.

Imidlertid finnes det mye eksisterende kunnskap. Forskning har påvist at det er atskillig høyere risiko for sykmelding i delt kontor og åpne landskap enn i enekontor. Ekspertise og verktøy innen romakustikk, inneklima og kartlegging av brukerne må få større innpass.

Company Pulse har i mer enn ti år kartlagt arbeidsmønstre. Resultatene viser at det er betydelig større utfordringer med støy i åpne kontorlandskap enn i cellekontor. Imidlertid er det funnet fordeler med åpne landskap og delt kontor. Informasjonsflyten er bedre, og brukerne blir raskere kjent med hverandre. Kartlegging bør skje før løsninger blir presentert.

Jan Kristian Karlsen, daglig leder, Company Pulse


Koronaviruset og ein norsk professor

Eg bur i Kina, eit samfunn i full beredskap, medan professor Carl Henrik Knutsen i ein kronikk 5. februar produserer ideologi frå eit lunt kontor på Blindern, kamuflert som lærestykke om diktaturets politikk. Min ros går til kinesiske styresmakter for effektive tiltak og til vanlege folk for aktivt å ta del i åtgjerder som hindrar spreiing av eit smittsamt virus.

Knutsen forklårar ikkje kvifor diktaturet i Kina set i verk tiltak for å verna eit folk det eigentleg foraktar. I staden malar han med brei pensel om diktaturets elende. Professoren med sine kategoriske meiningar om Kina er kan hende ikkje så kinesisk-kunnig at han er informert om koronadebatten i Kina, men heldigvis kan han nok engelsk til å lesa Washington Post og New York Times, som ikkje er kjende for balansert Kina-informasjon.

Det vil komma ei tid for ei grundig ransaking av korleis det kinesiske samfunnet kan førebu seg betre mot smittsame virus. Men nett no, kjære avis og professor, er gårsdagens kronikk unødvendig og unyansert ideologiproduksjon som de gjerne kunne ha spart oss for i ein kritisk situasjon.

Erik Klepsvik, sinolog, Beijing


Samarbeid, ikke ideologiske skylapper

Det er ikke overraskende at Bjørnar Moxnes og jeg er uenige om hvorvidt velferdsmiks er bra eller ikke. At et flertall i Norge er langt mer pragmatiske til et samarbeid om velferdstjenester enn Rødt-lederen, er det derimot ingen tvil om.

Kantar TNS' Helsepolitiske barometer (april 2019) viste at nær halvparten av befolkningen tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. 58 prosent mener vi trenger private aktører for å sammenligne pris og kvalitet i de offentlige tjenestene. Om det offentlige trenger hjelp til å løse velferdsoppgaver, er altså ikke bare en teoretisk problemstilling for Høyre-folk. Folk flest ser ut til å være enige i at uten private, så ville vi mistet en viktig bidragsyter til velferdstjenestene. Derfor bør vi diskutere på hvilke vilkår private skal få delta, heller enn om de i det hele tatt er velkomne til å bidra.

Moxnes gjentar også at Rødt vil ha ideelle aktører. Men i Oslo, hvor de faktisk har innflytelse, mener de at alle omsorgstjenester skal drives av kommunen. Derfor stemte de for å oppheve strategien for ideelle aktører i velferden, og rett før jul foreslo de å lage en plan for utbygging og drift av seniorsentre i kommunal regi. Men hvem driver mange av dagens seniorsentre? Nettopp. Sympatien for ideelle er mer pynt enn et uttrykk for Rødts praktiske politikk.

Torbjørn Røe Isaksen (H), arbeids- og sosialminister


Arkitektur skaper ikke mennesker

Rive-iveren i Oslo er en mani. Sosiolog Knut Schreiner vil rive Nylandsbroen for å «redde» Grønland. Folk blir ikke nykter selv om broen rives.
Arkitektur motvirker ikke narkotikasalg alene. Å rive Nylandsbroen vil i beste fall jage langerne til andre områder, og da er vi like langt. Problematikken må løses politisk med langsiktige tiltak. Det ble også solgt dop på plata uten en bro i sikte. Hannah E. Ander viser i sin masteroppgave, Et ubehagelig mangfold. En studie av mangfold og inkludering som mål for Olafiagangen som offentlig rom på Grønland, hvordan inkludering også er ekskludering. Om du pøser på med barnefamilier, har du ikke gjort noe med selve problemet.

Riveforslaget fra Schreiner og Rodeo arkitekter har ingen planmessig hensikt. Dersom broen rives, vil Grønland isoleres ytterligere fra havnefronten. Bygg heller tilføringsveier fra Olafiagangen opp til Nylandsbroen. Broen kan bli byens tryggeste sykkelvei, etter inspirasjon fra Københavns Sykkelslangen. Slik kobles nye Deichman og Bjørvika bedre til Grønland og Tøyen, et plangrep hele byen har godt av, og som fremmer mobilitet på tvers av bydelene.

Byutviklingen i Oslo grensen til det parodiske: Riv det du ikke liker. Ombruk og etterbruk er nærmest ikke-eksisterende begreper. Arkitekter, planleggere, politikere og utbyggere må være bevisst på ressursene som eksisterer. Å rive Nylandsbroen vil ta tid og koste penger. I beste fall tilgjengelig gjøres arealer til utbygging, i verste fall bygges det ut på markedets premisser for å koste rivningen. Dette vil gentrifisere og røsker opp etablerte nabolag. Det beste vi kan gjøre er å styrke de gode kvalitetene som eksisterer, slik Nevzat Arikan og Tuvalu arkitekter har foreslått. Til Grønland kommer folk fra alle bydeler for å handle varer. Legg til rette for byens beste marked, som bygger på sosialt entreprenørskap. Slik kan vi redde Grønland og utvikle det i en mer sammensatt retning.

Bengt M. S. Carlson, Byplanlegger og leder av plankontoret Nomad

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Virus
  3. Torbjørn Røe Isaksen
  4. Bjørnar Moxnes
  5. Inneklima

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett?

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 12. februar

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. februar

  4. POLITIKK

    Kriselov snekret sammen på tre døgn

  5. DEBATT

    En industrirevolusjon er i emning

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. februar