Sian er ute etter å provosere. Boikott dem!
Hvis noen få Sian-folk blir stående og demonstrere uten at noen bryr seg, da har man lyktes.
Lørdag skal organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holde en ny markering i Oslo. En markering de har valgt å kalle en «krenkefest». Hvordan skal vi forholde oss til de provokasjonene?
Vi vet at Stopp islamiseringen av Norge er ute etter å provosere. Nå får de også mer oppmerksomhet fordi jeg skriver dette innlegget. Men etter at flere Sian-markeringer har ført til konfrontasjoner, både i Trondheim, Bergen, på Mortensrud og Furuset, trenger vi å ta debatten.
Budskapet Sian har om islam og muslimer, er splittende og unyansert, og et budskap som i bunn og grunn er laget for å provosere. Men ytringsfriheten vi har i Norge, gir Sian rett til å mene dette, også rett foran vårt eget parlament.
Full ytringsfrihet er ikke en verdi jeg har vokst opp med, men en verdi jeg har tilegnet meg og omfavnet. Men det er ikke enkelt arbeid, for ytringer kan gjøre vondt. Ytringsfrihet er rett og slett krevende, og det krever det beste av oss. Det har vi ikke greid i det siste.
Sammenstøt under Sian-markering i Bergen – Sian-leder og politiet angrepet av demonstranter
Vold er ikke løsningen
Vold er aldri akseptabelt, samme hvor uenig man er. I det øyeblikket vi passerer den grensen, skader vi også vår egen sak. Jeg forstår at det kan være følelsesladet, at det gjør vondt og føles urettferdig og splittende. Men vold er ikke løsningen. Vi er et land som er tuftet på visse urokkelige rettigheter, og de gjelder alle.
Vi har ytringsfrihet og vi har demonstrasjonsfrihet. Selv om vi er uenige i sak, så er de rettighetene en viktig del av å være et demokratisk samfunn. Men retten til å demonstrere gir ikke rett til å være voldelig. Forrige helg førte konfrontasjoner til at Sian-leder Lars Thorsen ble skadet. La meg si det helt klart, dette er ikke måten å stoppe Sian på.
Når motdemonstranter tyr til vold for å stoppe Sian, skader de egen sak. Sian får mer oppmerksomhet, og de får sympati fra folk som kanskje ellers ikke støtter dem. Volden gjør det også vanskeligere å støtte motdemonstrantene. Det er mange nordmenn som er mot Sian, men som ikke kan akseptere voldsbruken. Jeg er én av dem.
Klokt ikke å stille opp
Derfor vil jeg sterkt oppfordre alle som ønsker å demonstrere mot Sian, til å gjøre det på en ikkevoldelig måte. Sammen kan vi vise Norge at vi kjemper for det vi tror på, uten at vi synker ned på Sians nivå. Derfor oppfordrer jeg i utgangspunktet til boikott. Hvis noen få Sian-folk blir stående og demonstrere uten at noen bryr seg, da har man lyktes.
Jeg vet at det kan være vanskelig. Sians ytringer er splittende, og de ønsker oppmerksomhet. Det kan vi møte med klokskap gjennom ikke å stille opp. Føler du likevel at du må yte motstand, må du gjøre det uten å bruke vold. Det viser vår styrke.
Sian sier selv de har som mål å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Men det pågår ikke en massiv islamisering av landet vårt. Sian-leder Lars Thorsen konstruerer en virkelig som ikke eksisterer, og som han og hans organisasjon tjener på.
Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.
Motstandskraft mot hatefullt tankegods
Vi skal møte fordommer og hat med en tydelig stemme. Samfunnet vårt har stor motstandskraft mot diskriminering og hatefullt tankegods. Vi er et sterkt og godt fellesskap der det er plass til alle.
Snart vil regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet med planen er å forebygge og hindre diskriminering av muslimer og personer som antas å være muslimer. Gjennom denne planen ønsker regjeringen å bidra til mer trygghet, dialog og kunnskap, og den samlede innsatsen for å bekjempe hat og diskriminering vil bli forsterket.
Det Sian gjør, er skadelig for samfunnet vårt. De vil at det skal være «dem» mot «oss», at muslimer skal fremstå som dårlige sammenlignet med «gode nordmenn». Vi andre må lykkes med å slå ring rundt samholdet og fellesskapet i landet vårt.
Jeg vil ha et samfunn der vi kan demonstrere og debattere uten å bruke vold, et samfunn der vi prøver å forstå og komme nærmere hverandre, til tross for uenigheter og forskjeller. I dette samfunnet er det også plass til Lars Thorsen og mange millioner motdemonstranter. Men ingen plass til vold.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
