«En nattevakt på institusjonen der jeg bor, sovner ofte på jobb. Jeg pleier å la henne sove»

Psst. Ukens utvalgte hemmeligheter viser at man kan hate og man kan elske jobben sin. Man kan føle seg unnværlig eller bety alt. Her får du et innblikk i norske hemmeligheter.

  • Cathrine Louise Finstad
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Velkommen til spalten «Norske hemmeligheter». Her deles ekte hemmeligheter som er sendt inn av virkelige personer gjennom Norske hemmeligheters nettside og app. Alle er invitert til å bidra!

Hemmelighetene som sendes inn, illustreres av vår spaltist Cathrine Louise Finstad.

1. Jeg sitter fast i kø...

2. Jeg er så skuffet over venninnen min

3. Ingen får se skjermen min

4. Vekker du en trebarnsmor som sovner på vakt?

Helt hemmelig på jobben

Jeg har tatt meg selv i å si «tilbake til hverdagen» flere ganger. For hver gang jeg har sagt det, blir jeg mer og mer usikker på om det blir den hverdagen som jeg kjenner.

Jeg har fått erfare hvordan det kan være å ha for mange timer ledig. At foredragshøsten avlyses og at jeg har mottatt nye meldinger fra Nav. Jeg har kjent på følelsen av å være et tall, en statistikk, og jeg har fått en ny erfaring til erfaringsbiblioteket mitt. Når jeg får inn hemmeligheter fra folk utenfor arbeidslivet, vet jeg nå litt mer om den gnagende klumpen i magen enn det jeg gjorde før.

Cathrine Louise Finstad er ny spaltist i Aftenposten Lørdag. Her illustrerer og deler hun hemmeligheter som er sendt inn til Norske hemmeligheter, og litt fra eget liv.

Hemmelighetene som kommer inn i dét august runder av, viser at mange er på vei tilbake til jobben. Mange steder er det full fart, selv om det er en annen hverdag. På dagtid og på natten, bak dataskjermen og gjennom omsorgsfulle armer for noen som trenger det.

Det handler om hjemmekontorer og smitteverntiltak fortsatt, men de fire utvalgte denne uken synes jeg er en god blanding. De viser både motsetninger og en slags bredde. Man kan hate og man kan elske jobben sin, man kan føle seg unnværlig eller bety alt.

Les også

«Dro til flyplassen en time for tidlig for å slippe maset hjemme»

Min forrige fastjobb var av den sistnevnte typen. Jeg gledet meg til å dra på jobb, hver dag. Kollegene mine og jeg var som en blekksprut med et felles hode, og hver våre armer jobbet for et felles mål. Vi hørte til, vi hørte sammen og vi hadde en meningsfull arbeidsdag som jeg håper personen på parkeringsplassen kan få oppleve en dag…

Fordelen med at den gamle hverdagen kanskje lar vente på seg, er at vi kan lage en ny. Kanskje det er på tide å gjøre noen endringer for å få en bedre start på høsten, få en ny vår før vinteren kommer.


Er det noe du ikke sier til noen? Send gjerne inn din hemmelighet til Norske hemmeligheter. Link øverst.

  • Flere hemmeligheter kommer! Imens: Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Vil du lese mer fra «Norske hemmeligheter»?