Debatt

Kort sagt, søndag 24. mai

  • Debattredaksjonen

Telefonbehandling i psykiatrien. Verdiskaping i fiskerinæringen. EUs jernbanepolitikk. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Behandling over telefon ruinerer poliklinikkene

Telefontimer i psykiatrien er likeverdig med videotimer (Castro et al, 2020). For video- og kontortimer ytes 483 kroner i dekning fra staten. For telefontimer 161 kroner, en forskjell på 322 kroner. Det tas egenandel 351 kroner for videobruk, så forskjellen blir på hele 673 kroner!

Med egenandel og uendret dekning fra staten vil pasienter betaler 69 prosent av totalsummen for en telefonsamtale, mot 42 prosent for video- eller kontorsamtaler.

Vi skal i lang tid fremover gi behandling via telefon eller video. Telefontimer er enklere enn video, og går raskere å starte opp. Det foretrekkes av mange, men poliklinikkene får da mindre penger til drift. Det kan føre til et press på video fremfor telefon også når pasienten ønsker det motsatte, motsatt av målet om at pasientene skal kunne bestemme hvordan de mottar hjelp (samvalg og recovery).

Kjære helseminister: Kan du straks gi lik dekning for telefontimer som for videotimer?

Joyce Pigao, Arne Thomassen, Per Egeland, May-Ardis Iversen, DPS-ledere i Agder, Borghild Spiten Mathisen, Landsforeningen for Pårørende Innen Psykisk Helse, og Audun Irgens, psykiater


Ingen bløff at fiskerinæringen bidrar til verdiskaping

Professor emeritus og SV-politiker Ottar Brox hevder i et innlegg i Aftenposten at verdiskapingen i fiskerinæringen er en bløff.

Ikke alt er perfekt i fiskeripolitikken, men det er mye som går veldig bra. Vi har en bærekraftig forvaltning av ressursene og god lønnsomhet i alle flåtegrupper. Å hevde at bidragene til verdiskaping fra fiskerne og alle andre hardt arbeidende ansatte i sjømatnæringen bare er en bløff, er en meget spesiell fremstilling av virkeligheten.

Rapporten som Sintef presenterte i august 2019, viste at sjømatnæringen for første gang skapte verdier for over 100 milliarder kroner. Sjømatnæringen bidrar ifølge rapporten med om lag 4 prosent av bruttonasjonalprodukt. 29.000 årsverk utføres direkte i næringen, mens 37.000 årsverk skapes som ringvirkninger.

Over tid har det naturligvis skjedd endringer som gjør at noen lokalsamfunn opplever vekst, mens andre får redusert aktivitet. Fiskerinæringen som alle andre bransjer, preges av den generelle samfunnsutviklingen.

Brox hevder også at Riksrevisjonens rapport ikke gjør inntrykk på meg. Det er rett og slett ikke riktig. Jeg er glad for at Riksrevisjonen har undersøkt kvotesystemet. Dette vil vi ha nytte av i arbeidet videre. Jeg har kommet med merknader til denne kritikken i mitt brev til Riksrevisjonen og vil vurdere de konkrete oppfølgingspunktene Riksrevisjonen kommer med.

Det var et bredt politisk flertall på Stortinget da Havressursloven ble vedtatt i 2008. En lov som slår fast at de viltlevende marine ressursene, tilhører fellesskapet. Ingen har eiendomsrett til ressursene i havet, hverken staten eller private. Staten har ansvar for å forvalte disse ressursene slik at de marine økosystemene er i balanse, og produserer et overskudd som kan høstes.

Det er også et faktum at strukturpolitikken i fiskeflåten de siste 15–20 årene har hatt et bredt stortingsflertall bak seg. Ulike regjeringer har utformet politikken. Stortinget har selv vedtatt de forskjellige strukturordningene og har også vært med på å fastsette mange kvotetak. Så er det godt kjent og en ærlig sak at SV-politiker og professor Brox er, og har lenge vært, uenig i denne politikken.

Odd Emil Ingebrigtsen, fiskeri- og sjømatminister (H)


Norsk råderett på jernbanen er tryggest

Aftenposten bejubler på lederplass EUs jernbanepolitikk. Vi som er skeptiske til EUs fjerde jernbanepakke, heier på en sømløs og effektiv europeisk jernbane. Men det kan løses på mange måter.

EUs fjerde jernbanepakke vil sementere én bestemt løsning, som vil være til hinder for andre politiske valgmuligheter i fremtiden. Gevinsten Norge får av denne pakken, står ikke i forhold til omkostningene det gir å gi myndighet over norsk jernbanesikkerhet til EU-organer, i strid med både Grunnloven og EØS-avtalen.

Norge kan velge identisk jernbanepolitikk som EU uten denne pakken, hvis vi ønsker det. Pakken bygger ikke ned praktiske og tekniske hindringer i infrastrukturen, som ulike sporbredder, signalanlegg eller strømforsyning. Den standardiserer regelverk som skal brukes på en fortsatt svært ustandardisert jernbane. De ulike landenes jernbaneløsninger vil være forskjellige i overskuelig fremtid. Sikkerhetsregelverket må nødvendigvis være tilpasset de forhold og den infrastrukturen det gjelder for. Det er nettopp det som gjør jernbanen trygg.

Det er derfor all grunn til å være svært varsom med å fjerne nasjonale sikkerhetsbestemmelser.

Grethe Thorsen, forbundssekretær, Norsk Lokomotivmannsforbund


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helsevern
  3. Fiskeri
  4. Norsk Lokomotivmannsforbund
  5. Jernbane

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober