Debatt

Forsvarets handleplikt utløses allerede ved holdepunkter for at landet kan være i fare | Sigmund Simonsen

  • Sigmund Simonsen
    Jusprofessor

Direktivet Plakaten på veggen krever at offiserer og befal tar opp forsvarskampen mot et «væpnet angrep» øyeblikkelig med alle tilgjengelige midler, skriver debattanten. Bilde fra terrorangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Morten Holm / NTB scanpix

Utfordringen er at begrepet «væpnet angrep» er et snevert rettslig begrep.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forsvarsanalytiker John Berg bemerket at jeg ikke eksplisitt nevnte direktivet Plakaten på veggen i kronikken min. I kronikkformatet nøyde jeg meg med å vise til regjeringen og Forsvarets «handleplikt». Forsvarets handleplikt kommer blant annet til uttrykk i Plakaten på veggen. Men ikke bare den. Det var grunnen til at jeg ikke gikk eksplisitt inn på Plakaten på veggen i kronikken.

Sigmund Simonsen er jusprofessor ved Høgskolen på Vestlandet, Institutt for maritime studier.

Plakaten på veggen gjelder fremdeles og krever at offiserer og befal tar opp forsvarskampen mot et «væpnet angrep» øyeblikkelig med alle tilgjengelige midler.

Forsvarsminister Bakke-Jensen har understreket at den er relevant også i dag, og mitt inntrykk er at det er stor bevissthet på den i Forsvaret. Utfordringen er at begrepet «væpnet angrep» er et snevert rettslig begrep. I tillegg krever direktivet full mobilisering. Terskelen i Plakaten på veggen er altså høy av flere grunner. Gråsoneproblematikken som kronikken omhandlet, knytter seg imidlertid til hendelser og angrep av militær art, men med mindre eller uklart omfang.

Regjeringen og Forsvarets handleplikt

Av hensyn til landet og befolkningens sikkerhet er regjeringen og Forsvarets handleplikt rimeligvis ikke avgrenset til et regelrett ytre «væpnet angrep» som omfattes av ordlyden i Plakaten på veggen. Jeg behandler dette inngående i min bok Til forsvar av landet. I korthet fant jeg at regjeringen og Forsvarets handlerett og handleplikt utløses allerede dersom det er holdepunkter for at landet kan være i fare eller under angrep som følge av trusler av militær art.

Dette rokker ikke ved den etablerte arbeids- og ansvarsfordelingen mellom forsvar og politi. Jeg argumenterer ikke for at Forsvaret skal overta oppgaver som i dag tilligger politiet, eller gå politiet i næringen. Men Forsvarets og politiets ansvar og handleplikt kan i ekstreme og sjeldne tilfeller støte an mot hverandre.

Samvirkeøvelser er trappet opp

Dersom situasjonen er tidskritisk og uavklart, kan begge etaters handleplikt tenkes utløst. Da må etatene agere samtidig og samvirke, slik politisk ledelse har gitt uttrykk for etter 22. juli. Det må vi ha tillit til at de får til på en god måte. Etter 22. juli har da også politi og forsvar trappet opp samvirkeøvelser, senest under øvelse Nordlys denne uken, fordi det kan være påkrevet at samfunnets samlede beredskapsressurser brukes.

Med hensyn til kronikkens tema er jeg for øvrig enig med Berg i at ordningen med Forsvarets bistand til politiet ikke begrenser Forsvarets selvstendige handlerett og handleplikt til forsvar av landet mot trusler av militær art. Det gjelder også i situasjoner som ikke omfattes av den snevre ordlyden i Plakaten på veggen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forsvaret kunne gjort mer 22. juli 2011

  2. DEBATT

    Demokratiet avhenger av sivil kontroll over en militærmakt som er mektig nok til å true det

  3. DEBATT

    Det Hans Majestet Kongens Garde har lært etter 22. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 31. oktober

  5. DEBATT

    Er det norske demokratiet truet av Forsvaret?

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 6. januar