I tirsdagens Debatten på NRK deltok influenserne Sophie Elise Isachsen, Kristin Gjelsvik og Linnéa Myhre og Aftenposten-journalist Helene Skjeggestad i panelet. Det er nok et eksempel på ukritisk journalistikk når selv statskanalen ikke inviterer forskere og fagpersoner inn i slike debatter.
Da frarøver de seerne en mulighet til å få troverdig, balansert og løsningsorientert informasjon. Debatten manglet helt innspill som kunne underbygge, forklare og korrigere debattantenes innlegg.
Debattantene fikk tydelig frem at altfor mange influensere fremmer et skadelig forhold til utseende, kropp og raske løsninger. Det tok da også et par av dem selvkritikk på.
I en slik debatt hadde det vært en god mulighet for fagpersoner til å gi seerne en forståelse av konsekvensene knyttet til de omtalte bloggpostene. Jeg tenker da spesielt på det som angår de unges virkelighetsoppfatning og psyke.
Journalisten som deltok i debatten, Helene Skjeggestad, mente at følgerne selv skal stå ansvarlige for å velge bort informasjonen de eksponeres for. Vi vet at influensernes følgere kan være i aldersgruppen 10–12 år og eldre, og at så unge følgere selv ikke evner å selektere. Journalistens påstand er bare ett av flere eksempler på hvorfor en eller flere fagpersoner burde ha deltatt i studio, for da kunne den type feilinformasjon ha vært imøtegått.
Bakgrunn: Denne videoen av Kristin Gjelsvik startet debatten om komplekser og kosmetiske inngrep.
Hva med Sunn fornuft-plakaten?
Selvfølgelig burde NRK sørget for at det i panelet satt en fagperson som kan temaene som ble diskutert. Da kunne konstruktive temaer blitt diskutert, som for eksempel hvilke tiltak som hjelper ungdom med å etablere et godt nok filter for å unngå internalisering av usunne idealer, holdninger og budskap som mange influensere presenterer.
I tillegg ville seerne fått faglige råd om hva som kan bidra til at ungdom bedre evner å håndtere et samfunn der det å prestere på alle arenaer er sentralt, ikke minst å innfri når det gjelder kroppsidealet.
En fagperson kunne ha minnet debattantene om at vi har Sunn fornuft-plakaten for influensere. Den er med på å bevisstgjøre influensere om hva de som forbilder bør huske på når de poster innlegg, og hva følgere kan basere sin seleksjon av profiler på.
Jeg savnet de kritiske spørsmålene
En fagperson ville videre ha minnet om at journalistene utgjør en yrkesgruppe som bidrar til å sette dagsorden, og dermed hvilket fokus som får plass i samfunnsdebatten og hos folk. Jeg savnet de kritiske spørsmålene fra journalisten i panelet og også i hvilken grad hun var seg bevisst hvilken rolle mediene har når det gjelder det å fremme eller redusere kroppspresset som oppleves av ungdommen.
Til og med når det er diskusjon om influenseres uheldige påvirkning på unge mennesker, lar NRK nettopp bloggere sette dagsorden, spre meninger og erfaringer, uten noe faglig forankring. Det er jo akkurat slike tilfeller man sikter til når man snakker om risiko for spredning av feil- og skadelig informasjon. Og det lar statskanalen skje i beste sendetid.
Selvutnevnte eksperter bør ikke alene få sette agendaen
De utelatte fagpersonene og forskerne ville skapt trygghet rundt et sensitivt tema. De kunne gitt svar på hva man kan gjøre, fremfor kun å la debatten handle om hvem som har gjort mest galt i bloggverdenen.
Jeg er klar over at vi som fagpersoner og forskere trenger å trene oss på å bli gode formidlere. Der har vi noe å lære av mange av influenserne. Klarer vi det, vil kanskje vi også få plass i slike debatter.
Det vil kunne bidra til at selvutnevnte eksperter rundt temaer som trening, kosthold og helse ikke i så stor grad får sette agendaen for hva som skal formidles, og til dels spres, av helseskadelig informasjon.
Flere meninger om denne saken:
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter