Politiets skolebesøk oppleves som skremmende | Randi Solhjell
Her er tre hovedtiltak.
I en studie om minoritetsungdommer og politimøter fant vi at unge ofte opplever at politiet er på skolen deres. Skolen er en arena som politikere, lærere og politi tenker på som viktig for å forebygge og hindre at sårbare unge skal skli inn i kriminelle miljøer.
Politiet har gjerne gode intensjoner og vilje. Det overraskende i studien, var at unge beskrev «frykt» og «å bli stempla som kriminell» når politiet var på skolene, spesielt siden dette er vanlige unge som ikke har et kriminelt rulleblad.
Jeg mener bedre kommunikasjon og forståelse for at mange unge føler seg fremmede i eget land, er viktig.
Norsk og fremmed
I vår studie, der vi intervjuet over 120 ungdommer med minoritetsbakgrunn som er født og oppvokst i Norden, fant vi at mange brukte tid på å finne sin plass i samfunnet.
De vi intervjuet, bor i byer med et stort etnisk mangfold. I Oslo følte mange seg som norske og en del av samfunnet. Få kjenner sin families opphavsland og blir sett på som vestlige.
Men de hadde også en subtil følelse av å være fremmede.
Minoriteter i Oslo opplevde skjellsettende møter der de blir spurt om hvor de «egentlig» kom fra, at mediene snakker om «dem», eller de blir utsatt for «tilfeldige» kontroller av politiet.
Politi på skoler
Når politiet var på Oslo-skoler, opplevde unge at de som gruppen minoriteter fra fattigere bydeler var utpekt som potensielt kriminelle. De beskrev situasjoner der politiet ikke hadde kunnskap om hvilke elever som var en utfordring, men at de gikk rundt på måfå.
De lurte på hvorfor ikke andre skoler var utsatt for samme type kontroller, noe de opplevde som stempling. De beskrev det som at ungdom på vestkanten er flinkere til å skjule rusbruk i kjellerstuer.
De fortalte at de kunne bli redde når de så uniformene og de store politibilene eller at de kom med hundepatruljer, og lurte på om noe alvorlig hadde skjedd. Dette skapte rykteflom.
Disse politimøtene er vanskelige fordi de er en inngripen i unges hverdag og sosiale liv. Det at tilliten til politiet var lavere blant unge i studien, påvirker også politiets jobb for å få nødvendig informasjon om hvem og hvilke miljøer de burde gå etter.
Behov for ny tenkning
Jeg mener det er tre hovedtiltak.
Først må kommunikasjonen mellom unge, ansatte og politi bli bedre. Det er viktig å forstå når og hvorfor politiet er på skolene.
For det andre gir ungdommene uttrykk for at det er helt konkrete ting som skaper frykt og uro, nemlig uniformen og politibilene. Dette kan skape avstand. Det er derfor grunn til å vurdere synlighet, avhengig av oppdraget.
For det tredje er det viktig at politikere, rektorer og lærere jobber med gode skolemiljøer. Skolene bør ikke støtte seg for mye på politiet, men ha klare retningslinjer på når det er nødvendig å involvere dem.
Det er god grunn til å ta ungdommenes perspektiver på alvor, fordi de bidrar til å forme deres følelse av å være fremmed i det norske samfunn og deres forhold til politiet.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.