Debatt

Kort sagt, onsdag 5. juni

  • Debattredaksjonen

Skolenes bidrag elevens fremgang. Investeringer i samferdsel. Digitalisering i skolen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er statens oppgave å utdanne nok lærere

Aftenposten trykket 24. mai en NTB-sak om såkalte skolebidragsindikatorer. Ved hjelp av slike får man et inntrykk av den enkelte skoles bidrag til elevenes fremgang: «De alvorligste tallene for Finnmark viser seg for det yngste trinnet (1.-4.). 46 prosent av skolene i fylket scorer under landssnittet.»

Statsminister Erna Solbergs (H) kommentar er følgende: «Nå må lokalpolitikerne bruke det vi lærer om skolen til å gjøre skolen bedre.» Kunnskapsminister Jan TOre Sanner (H) sier: « ... vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler.»

Det siste er langt på vei usant. Statsråden vet utmerket godt at andelen ufaglærte lærere på trinn 1–4 i Finnmark er doblet over de siste tre årene.
Statsministeren burde vite at regjeringen gjennom hele sin funksjonsperiode har rasjonert tilgangen på småskolelærere ved å stille så høye krav for opptak til lærerutdanning at mange studiesteder, særlig i Nord-Norge, ikke fyller opp studieplassene. Da blir det svarteperspill å utfordre lokalpolitikere. Det er statens oppgave å utdanne nok lærere.

Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo


Har regnestykkene skylden for lav lønnsomhet?

Svaret på bedre lønnsomhet til samferdselsinvesteringer ligger ikke i lavere rente, det ligger i innovativ design av infrastruktur og bedre prioriteringer.

Per Sandberg hevder i et innlegg i Aftenposten forleden at de fleste samferdselsinvesteringer er ulønnsomme i Norge. Han tar feil. Studier av Nasjonal transportplan (NTP) viser at det er mulig å lage en plan med lønnsomme investeringer om vi prioriterer annerledes. Om vi dessuten designet dem annerledes, hadde lønnsomheten økt ytterligere. Men mange prosjekter er for kostbare i forhold til nytten. Flere av dem blir prioritert i NTP.
Det finnes tre måter å øke lønnsomheten: redusere kostnadene, investere der nytten er størst eller «manipulere» prognoser og kalkyler. Sandberg ser ut til å anbefale det siste.

De modeller som brukes i Norge, gir et rimelig godt bilde av fremtidens behov for transportinfrastruktur. Men de klassiske modellene håndterer ikke dynamiske effekter, det vil si at bedrifter og befolkning flytter som en konsekvens av de nye investeringene. Transportøkonomisk institutt har studert dette og funnet at effekten er i størrelsesorden 3–24 prosent av trafikkeffekten. «Prognosemakere» er altså ikke blinde for «utvikling og vekst», men så objektive og realistiske som mulig.
En studie som sammenligner samfunnsøkonomiske analyser i Sverige, USA og Norge, viser stor likhet mellom de tre landene. Diskonteringsrenten i Norge er 4 prosent (synkende med livslengde) og ligger mellom de intervallene USA bruker (7–3 prosent), men høyere enn Sverige (3,5 prosent).

Nei, svaret om man ønsker seg høyere lønnsomhet i samferdselsprosjekter, ligger ikke i lavere rente, det ligger i innovativ design og bedre prioriteringer.
Men Sandberg har rett i at det ikke er mulig å forbedre alles transportbehov i hele landet med lønnsomme investeringer. Å bedrive en aktiv distriktspolitikk er viktig i Norge, men det har en samfunnsøkonomisk kostnad som i en samfunnsøkonomisk analyse fremkommer som lav lønnsomhet. Vi mener det er bedre å stå opp for dette politiske valget enn å «manipulere» kalkylene.

Gunnar Lindberg, direktør, Transportøkonomisk institutt


Vi trenger en fornuftig digitalisering i skolen

Norsk skole gjennomgår for tiden dyptgripende endringer som ingen av oss kjenner de langsiktige virkningene av. Da er det viktig at vi ikke lar oss rive med av en bølge av naiv optimisme, men hele tiden forsikrer oss om at de endringene vi innfører ikke har alvorlige, negative effekter for noen av elevene våre.

Takk til Øystein Gilje (faglig leder, FIKS, Universitetet i Oslo) og Ingunn Bremnes Stubdal (prosjektleder i Bærum kommune) for et saklig og interessant svar 31. mai på vårt innlegg «Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen?» (23. mai).

Vi er spesielt glad for deres påpekning av at «det er viktig å diskutere dyptgripende endringer både i samfunnet og i skolen». Vi ønsker velkommen kommunens initiativ til å forske på egne ansattes og elevers bruk av nettbrett i skolen i prosjektet Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1 klasserom (MuLVu).

Vi er opptatt av en fornuftig digitaliseringspolitikk der det blir tatt hensyn til det pedagogiske, men også de kognitive og fysisk-motoriske aspektene ved det forskning sier om skjermbruk i skolen.

For øvrig er vi vesentlig mindre opptatt av overforenklede slagord av typen «Fremtiden er digital – også i skolen», eller tendensiøs retorikk av typen «Det var vel noen som mente farge-TV også var farlig?» (Lene Rønning-Arnesen, Katrine Kristiansen, Merethe B. Thulin, Aftenposten 31. mai), som vi mener bidrar lite konstruktivt i debatten om digitaliseringen av grunnskolen.

Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang, lektorer, Mølladammen ungdomsskole, Bærum

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skolepolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Finnmark
  5. Digitalisering
  6. Nasjonal Transportplan

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni