Debatten om samtykkekompetanse: Kan vi sikre at alvorlig syke får hjelpen de trenger?
Hjelpen må skje uten at pasientene fratas mer av sin selvbestemmelse enn helt nødvendig.
I en kronikk i Aftenposten 5. juli skriver overlege i psykiatri Sigrid Medhus om konsekvensene av lovendringen om tvangsbruk i psykisk helsevern for de sykeste pasientene.
Frem til 2016 var det en rekke medieavsløringer om høy bruk av tvang i psykisk helsevern. Loven ble derfor endret til å legge større vekt på pasientenes samtykkekompetanse, altså om pasienten forstår de mulige konsekvensene av å stoppe behandlingen.
Et utvalg for nye lovendringer
Målet med lovendringen var å gi selvbestemmelse og å styrke rettssikkerheten for pasienter. Men som Medhus påpeker, kan endringene også ha bidratt til at alvorlig syke mennesker ikke får den hjelpen de burde fått.
I møte med pårørende har vi ofte fått høre historier av typen Medhus beskriver. Personer med psykiske lidelser legges inn til gjentatte lange sykehusopphold, noe som ofte gjør at den samlede tvangsbruken for enkeltindivider øker.
Regjeringen har bestilt en ekspertrapport om bruk av tvang i psykisk helse og konsekvensene av kravet om samtykkekompetanse. Den er klar 1. mai 2023. Utvalget vil foreslå lovendringer og tiltak for videre utvikling av regler som kan forhindre feil bruk av tvang.
Må balanseres
Pasientenes rett til selvbestemmelse og høyest oppnåelige helsestandard må balanseres. Syke mennesker må oppleve og reelt sett ha rettigheter.
Samtidig er det hverken bra for pasienten, de pårørende eller samfunnet at pasienter til stadighet er på vei inn og ut av psykiatrien. Det gir ikke gode liv. Vi må finne en bedre måte å sikre at syke får hjelpen de trenger, uten at de fratas mer av sin autonomi og selvbestemmelse enn helt nødvendig.
