Gjør folk friskere – fjern diagnoser
Kunnskapen har økt, og det er bra. Men vi bruker også diagnosene når de ikke hjelper mennesker.
Mennesker får stadig flere diagnoser og flere medisiner uten at de dermed blir bedre. Dette er en byrde for pasient, pårørende, samfunn og helsepersonell. Avdiagnostisering kan bøte på problemet.
Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder.
For den enkelte kan diagnoser være unødvendige merkelapper. De skaper bekymringer, stigmatisering og unødvendig testing. Det kan også resultere i fåfengt behandling med alvorlige bivirkninger og bruk av mange legemidler. Dette kan gi uheldige virkninger når de gis sammen. I tillegg medfører det bortkastet tid og ressurser for den enkelte og for samfunnet.
Unødig bruk av diagnoser kan også gi unødvendige bekymringer og ekstra omsorgsbyrder for pårørende.
Redusert tillit
For samfunnet kan den utbredte diagnosebruken føre til økte krav til helsesektoren, økt behov for helsepersonell generelt og økt behov for helsepersonell med ekspertise for sammensatte diagnoser (multimorbiditet og polyfarmasi). Det medfører også økonomisk byrde og redusert tillit til helsetjenesten, der diagnoser er mer til bry enn til hjelp.
For helsepersonell betyr unødig bruk av diagnoser dårligere faglig kvalitet, mindre tilfredsstillelse ved å hjelpe og redusert integritet.
For å bøte på problemet foreslår vi å avdiagnostisere, det vil si å fjerne diagnoser som ikke bidrar til å redusere folks plager.
To trinn
I en forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Internal Medicine foreslår vi to trinn for dette:
1) Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningslinjer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle.
2) Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvenser hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettigheter, stigmatisering, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnostiser.
Noen eksempler
Her er noen eksempler der avdiagnostisering kan utføres:
- En ung person som ble diagnostisert med ADHD i barneårene, men som ikke lenger har noen symptomer på ADHD, kan avdiagnostiseres da diagnosen ikke er til stede lenger.
- En person med mild utviklingshemning som ble diagnostisert med schizofreni ved en akutt innleggelse for 20 år siden og har brukt medisiner for dette siden da. En evaluering viser ingen symptomer på schizofreni, og diagnosen kan avdiagnostiseres.
- En person i 50-årene med utposing på blodårene i hjernen. Tilstanden har vært stabil over ti år. Hen plages i stor grad av kontrollene. De minner om egen sårbarhet, og hen ønsker sterkt en avdiagnostisering da diagnosen vurderes å være mer til plage enn til nytte.
På 1700-tallet kjente man til 2400 sykdommer (Sauvage, Nosologia methodica, 1763). I dag har WHOs klassifikasjonssystem over 55.000 sykdomskoder.
Kunnskapen har økt – og det er bra. Men vi bruker også diagnosene når de ikke hjelper mennesker. Det er ikke bra. Diagnosene er til for folk, ikke motsatt.
