Debatt

Kort sagt, mandag 25. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Ytre høyre i Europa. Feilsitering. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grunn til håp for moderate i Europa

Nyhetsbrev Få oversikten med Europa-nyhetsbrevet vårt.

Det er skremmende at nasjonalkonservative og ytre høyre-partier gjør det godt i deler av Øst- og Sentral-Europa. Men det finnes også håp.

Idéhistoriker og forfatter Tarjei Skirbekk maler et dystert bilde av Europa i Aftenposten torsdag 21. april. Jeg deler hans velbegrunnede bekymring for Frankrike, hvor nasjonalistiske, populistiske og euroskeptiske Marine Le Pen er nærmere presidentembetet enn tidligere.

Når vi ser på landene i Europa, ser vi imidlertid også tegn til at populister kan nedkjempes i valg.

For det første gir valgresultatet i Tsjekkia grunn til optimisme, noe jeg har vist i et Civita-notat. Liberale og moderate høyrepartier vant valget i fjor, og det regjerende populistpartiet mistet makten. Samtidig mistet kommunistene og sosialdemokratene – som samarbeidet med populistene – samtlige seter i det tsjekkiske parlamentet. Også i Tyskland, Nederland og Island vant moderate partier valg i fjor.

For det andre er det fortsatt moderate partier som regjerer i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, Storbritannia og, inntil videre, i Frankrike.

Skirbekk er også bekymret for politisk stabilitet i en tid som krever «common ground» og politisk stabilitet, og for om moderate partier er klare for oppgaven. Det er et viktig spørsmål.

Selv blir jeg noe betrygget av at samtlige av de moderate styringspartiene i landene som jeg nevner, har styrket seg eller ligget stabilt på målinger siden Putins invasjon av Ukraina 24. februar, ifølge Politicos sammenstilling av Poll of Polls.

Det eneste unntaket blant disse er det norske Arbeiderpartiet.

For det tredje gjør liberale og moderate høyrepartier det godt blant unge velgere flere steder i Europa. Det er heller ikke grunn til å spå døden for sosialdemokratiske partier, skal vi tro unge velgeres partipreferanser slik de fremkommer av stemmegivning og meningsmålinger i noen europeiske land.

Skirbekks bekymring er viktig. Men det finnes også gode grunner til håp.

Theodor Barndon Helland, statsviter, Civita


Feilsitering om Raudt og Steigan.no

I ei sak om Raudt-leiar Bjørnar Moxnes sitt angrep på nettavisa Steigan.no feilsiterer Aftenposten meg ved å hevde at eg har vore redd for «gamle AKP-ere» i Raudt. Eg dømmer aldri folk ut frå bakgrunn, anten dei har vore i AKP, NKP, Indremisjonen eller tabloidmedia.

Det eg eigentleg sa, var at eg var redd for den gamle AKP-mentaliteten som vi no ser spelar seg ut for fullt i den løgnaktige kampanjen mot kritisk tenking i og utanfor partiet. For Aftenposten er det kanskje ikkje så lett å sjå den vesentlege skilnaden. Alt eg les i tabloidpressa, handlar om personar heller enn om saklege spørsmål.

Det er fordummande og kneblar den frie og saklege debatten. Mentalitet som dette gjer det naturleg å lage kampanjar mot framveksande uavhengige nettaviser som Steigan.no og Derimot.no. Eg ser det vel så mykje mellom unge og uskolerte woke-aktivistar som mellom dei med AKP-bakgrunn, og den finst i alle mediestyrte parti. Eg kjenner godt igjen haldninga frå åra mine i SV, der kritikk mot Kristin Halvorsen og regjeringslinja blei sett på som ei majestetsfornærming.

Nokre prøver å bygge opp ein illusjon om at ein kan vere kjeldekritisk og kome fram til haldbare analysar av krigen i Ukraina ved utelukkande å lese Nato-kjelder. Det er sjølvsagt komfortabelt for partitoppane å flyte med straumen. Og det er mykje lettare å stemple ut Steigan.no og Derimot.no enn sakleg å diskutere den realitetsorienteringa desse nettavisene bidreg med.

Asgeir Bjørkedal, Mysen

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Europa