Rusreform: Et regulert marked er bedre enn et kriminelt marked

  • Roar Mikalsen
Dersom målet er å redusere stigma og rusrelatert kriminalitet, må et regulert marked vurderes. Norge kan ikke få en helhetlig ruspolitikk uten, skriver innleggsforfatteren.

Norske politikere må gå i seg selv.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Arbeiderpartiets forslag til rusreform er et blindspor. Som jurister har påpekt, er et skille mellom rekreasjons- og problembruk uforenelig med grunnlovens likhetsprinsipp.

Men er avkriminalisering bedre?

Mens Ap insisterer på straff, vil andre tenke nytt. Etter 50 år med krig mot narkotika er erfaringen at jo hardere vi kjemper, desto verre blir utfallet. Opposisjonen vil derfor avkriminalisere.

For prinsippløse politikere er dette en måte å distansere seg fra fortiden på. Ideen er å begrense skaden som forbudet har påført, ved å bruke mindre totalitære midler, men uten å se på roten til ondet – forbudet selv.

En blindsone

Likevel legger menneskerettene listen for et rettighetsbilde. Som Rusutvalget sa det i sin rapport: «Et hovedsiktemål er å forhindre brudd på menneskerettigheter som følger av kontrollpolitikken, som vilkårlig fengsling og uproporsjonale straffer for narkotikakriminalitet.»

Dette er viktig. Vilkårlighet er forbudt. Om bedre resultater kan oppnås med mindre inngripende midler, er det tvilsomt konstitusjonelt terreng. Det var derfor utvalget anbefalte avkriminalisering.

Men terskelverdier er ikke egnet til å skille brukere fra selgere. De er i stedet et forsøk på å bevare en blindsone.

Mens enkelte reagerer mot å åpne dørene for organisert kriminalitet, finner andre det tåpelig at man kan kjøpe hasj av gangstere, bare ikke dyrke selv eller bestille fra lovlige produsenter. Det er vanskelig ikke å tolke slikt som statlig støttet mafiavirksomhet.

Dersom målet er å redusere stigma og rusrelatert kriminalitet, må et regulert marked vurderes. Norge kan ikke få en helhetlig ruspolitikk uten.

Om folk besitter 10, 20 eller 100 gram, avgjør ikke på meningsfylt vis om de kan sykeliggjøres eller demoniseres.

Jo mer politiet intensiverer jakten, desto verre blir kvaliteten på varer, og mer vold oppstår i markedet.

Samfunnet forblir fanget i en destruktiv runddans. Og det er bare fordi politikkens funksjon er å finne syndebukker at ingen spør om det er gode grunner for å fortsette forbudet.

Norske politikere må gå i seg selv

Tilbud og etterspørsel forvris til en offer- og overgriperkontekst. Dermed kan Arbeiderpartiet ennå rose seg selv for innsatsen. De kan gi et enormt marked til kriminelle og slik opprettholde en kilde til budsjetter, selvfølelse og fullmakter. Men ingen har vist at dette er god politikk.

Etter Rusutvalgets rapport er det klart at brukere og samfunn utsettes for unødig risk. Vi må se nærmere på implikasjonene:

Hvis vi erkjenner at det ikke bare er patologiske grunner til at folk velger rus, og at menneskeliggjøring av brukerne gjør det problematisk å straffe, hva da med et kriminelt marked?

Er det nødvendig å videreføre problemene som følger med kriminalisering?

Finnes det gode grunner for å beholde straff, eller er det forbindelse til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse?

Svaret blir stadig mer innlysende. «Halve» Europa legaliserer cannabis idet et regulert marked er bedre enn et kriminelt.

Norske politikere må gå i seg selv.