Debatt

Kort sagt, fredag 5. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Navnesensur. Ruspolitikk. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens protest mot «OsloMet»

«OsloMet – storbyuniversitetet» ble navnet da den tidligere høgskolen fikk universitetsstatus i 2018. Allerede første dagen var navnet problematisk. Blant annet måtte regjeringen revidere sin pressemelding ved å korrigere «storbyuniversitetet», skrevet feilaktig med stor forbokstav i første runde.

Språkrådet var tydelig i sin kritikk av OsloMet. De mente det burde skrives Oslomet. I oppstarten sirkulerte det mange kreative morsomheter rundt navnet. Navnet er i strid med norsk rettskrivning. Men etter hvert har debatten naturlig nok dabbet av.

Imidlertid nevnes OsloMet ofte som et «skrekkeksempel» når en annen institusjon får et omdiskutert navn. Tillegget «storbyuniversitetet» nevnes sjelden. Og på norsk brukes OsloMet av nesten alle.

Morgenbladet tviholder på Oslomet, mens Aftenposten har fra første stund valgt å skrive Oslo Met (i to ord). Etter hvert virker det mot sin hensikt. For lesere som ikke husker eller ikke var interessert i navnediskusjonen for mer enn fire år siden, kan det se ut som om Aftenposten ikke kan skrive et navn korrekt eller at det er «trykkfeil».

Det er pussig å lese Oslo Met i saker, intervjuer og debattinnlegg som omtaler universitetet eller personer med arbeidsplass ved univeristetet. Det er behov for regler for navn på statlige institusjoner. Men slaget om navnet OsloMet er vel tapt? Hvor lenge skal Aftenposten kjempe ved å utøve denne navnesensuren?

Trine B. Haugen, professor, OsloMet


En ruspolitikk for alle

Aftenposten langet ut på lederplass 26. juli mot Arbeiderpartiet og de som stemte mot Solberg-regjeringens rusreform. Lederartikkelen forenkler politikken til det ugjenkjennelige.

Ruspolitikken har ikke fungert godt nok. Vår løsning er en forebyggings- og behandlingsreform. For rusavhengige går vi fra straff til hjelp. Samtidig styrker vi forebyggingsarbeidet.

Riksadvokaten har laget nye retningslinjer, som politifolk mener er uklare. Det tar vi tak i. Politiet skal spille en viktig rolle, ikke basert på frykt og ulovlig ransakelser, men ved å bygge trygghet og ved å forebygge.

Arbeiderpartiet mener vi må finne samlende løsninger i ruspolitikken. To ting er det stor enighet om i Stortinget: at helsetilbudet ikke er bra nok, og at legalisering ikke er veien å gå. Vi skulle ønske at også Venstre støttet opp om dette.

Forskjellen mellom vår og Solberg-regjeringens reformer ligger i om avkriminaliseringen vil gjelde alle eller rusavhengige, samt at vår reform vil styrke hjelpeapparatet og kommunene. Da vi foreslo å gjøre et skille for rusavhengige, mente noen det var juridisk umulig. Men nå har Høyesterett klargjort at skillet er mulig.

Fremfor å bruke energien på en legaliseringsdebatt som ikke fører noen vei, bør vi jobbe sammen for å forbedre rusfeltet her og nå.

Even A. Røed, stortingsrepresentant (Ap)

Maria Aasen-Svensrud, stortingsrepresentant (Ap)


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. OsloMet
  3. Navn
  4. Aftenposten
  5. Legalisering
  6. Rusavhengighet
  7. Språkrådet