Vi bør bygge ut langt mer havvind

  • Steffen Syvertsen
    Steffen Syvertsen
Det er innen utviklingen av havvind at vi kan spille en enda større rolle i Europas behov for energiselvstendighet og avkarbonisering, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser Hywind utenfor Kværner Stord.

Norges relevans for Europa er større er noen gang. La oss bruke dette strategisk og ikke bli innadvendt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Energi-Europa er under ekstremt press på to fronter. Den ene er Kremls brutale overfall på Ukraina. Den andre er den lange kampen for å redde oss fra klimakrisen.

Norge er en del av Europa og som en stor energinasjon også en del av løsningen. Derfor er EUs debatt om nye prinsipper i energimarkedet også viktig for oss.

Norske forbrukere merker dette først og fremst gjennom svært høye strømpriser i Sør-Norge og priseksplosjon på bensin og diesel i hele landet.

Minst like store effekter ser vi i hele Europa. I et større europeisk perspektiv er utfordringen denne: å oppnå energiselvstendighet og å gjennomføre det grønne skiftet i energiproduksjonen uten samtidig å ta knekken på forbrukernes og næringslivets økonomi.

Øke fornybarproduksjonen radikalt

I det korte og mellomlange bildet vil økende energiselvstendighet for Europa først og fremst handle om økende tilgang på naturgass og olje fra andre kilder enn de russiske.

Det blir ikke lett, gitt at Russland står for 45 prosent av gassimporten. Norge er nest størst på gass med ca. 23 prosent, og kan øke noe, men ikke vesentlig.

Samtidig må vi huske at ikke all energiproduksjon i Europa er avhengig av gass og olje. Fornybar energi og kjernekraft er i flere land viktigere enn kull og gass. Dermed er ikke bildet håpløst.

Over tid handler europeisk energiselvstendighet om å øke produksjonen av fornybar energi radikalt i Europa. EU har selv pekt på at hovedveien til et karbonnøytralt Europa går gjennom en voldsom satsing på havvind.

Norges rolle som gassleverandør

I vår del av Europa er Norge en energistormakt. Regjeringen har gitt et klart signal når den i mandatet til Energikommisjonen uttrykker at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Vi spiller en betydelig rolle som gassleverandør, en rolle som vil bli enda viktigere fremover.

Vi har siden 1960-tallet bygget 17 strømforbindelser som knytter oss indirekte eller direkte til det europeiske kraftmarkedet, der vi utveksler strøm. Av disse er det syv undersjøiske kabler: fire til Danmark og de tre andre til Nederland, Tyskland og Storbritannia.

Utviklingen av havvind

Utover gassleveransene og den strømutvekslingen vi har, er det innen utviklingen av havvind at vi kan spille en enda større rolle i Europas behov for energiselvstendighet og avkarbonisering.

Regjeringen har foreløpig gitt klarsignal til utbygging av 1500 MW havvind i Sørlige Nordsjø II, som skal ilandføres eksklusivt i Norge. Det vil bidra med mindre enn årsproduksjonen i Agder Energi og må subsidieres i en eller annen form fordi produksjonen ikke knyttes til et nordsjønett.

Vi bør bygge ut langt mer og knytte produksjonen til et nordsjønett under utvikling. Da blir det dessuten lønnsomt for Norge. Våre havvindressurser vil bidra både til kraftoverskudd i Norge og til fornybar elektrifisering i Nord-Europa.

Årsaker til energiprisene

Argumentasjonen mot kobling til et nordsjønett er den samme som argumentasjonen mot mellomlandsforbindelser. De fordyrer strømmen i Norge.

Faktum er at tilknytningen til andre land i noen år bidrar til å gi oss rimeligere strøm, i andre år dyrere strøm.

Det merkelige ved å reservere havvind kun for Norge er jo at denne havvinden uansett havner i et marked med 17 strømforbindelser til utlandet.

Priseffektene og hva man kan gjøre med dem, drøftes nå i hele Europa. Energiprisene begynte å stige lenge før Russlands president Vladimir Putin oppmarsjerte sin hær langs Ukrainas grenser.

Årsaken var sammensatt:

  • Høye gasspriser som følge av reduserte russiske leveranser.
  • Stor gassetterspørsel i en verden som begynte å fungere etter pandemien.
  • Bratt stigende priser på CO₂-kvoter.
  • Svak vindkraftproduksjon.
  • Lite nedbør.

Angrepet på Ukraina drev gass- og oljeprisene videre opp og fikk en ny omdreining med USAs forbud mot import av russisk olje og andre petroleumsprodukter.

Norges relevans for Europa

Selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt, vil vi fortsatt ha en prisutfordring. Ønsket om uavhengighet av russiske leveranser har vært der lenge. Krigen mot klimatrusselen fortsetter.

Det Europa drøfter nå, er nye løsninger som verner folk og næringsliv mot ekstreme priser. Utover støtte til strømregningene er forslag om makspriser på strøm til forbrukere og en ny design på grossistmarkedet blitt tema.

Hvor denne debatten ender, vet vi ikke. Det vi vet, er at energiprisene vil svinge rundt et høyere nivå enn vi trodde for et år siden. Eksponeringen mot høye priser på fossile brensler vil vare inntil fornybar energi dominerer i markedet.

Norske og europeiske forbrukere og næringsliv må vernes mot ekstraordinære priskonsekvenser, uansett hva de skyldes.

Norges relevans for Europa er større er noen gang. La oss bruke dette strategisk og ikke bli innadvendt.