Debatt

Psykisk syk og alene i fengsel. Skal vi bare sitte stille og se ham gå til grunne?

  • Annette Groth
    Journalist og forfatter
Den psykisk syke unge mannen jeg kjenner, har krav på adekvat helsehjelp, men finnes det? spør Annette Groth.

Isolert i fengsel blir han sykere og sykere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg kjenner en ung mann. Han er ingen engel.

Ja, han har fått reaksjoner på grunn av kriminalitet. Påtaleunnlatelse, betinget dom og samfunnsstraff.

Ja, han har prøvd omtrent det som finnes av rusmidler.

Ja, han har hatt problemer helt siden han var ganske liten gutt.

Men den han rammer verst, er hele tiden seg selv.

Isolasjon er skadelig

Han er ikke helt alene i verden. Han har en til dels ressurssterk familie, og en mor som har stått på for ham døgnet rundt. Som aldri gir opp, men som blir mer og mer desperat og sliten.

Det siste drøye året har han sittet i varetektsfengsel i påvente av en rettskraftig dom. I denne tiden er han blitt flyttet frem og tilbake mellom psykiatriske avdelinger og to forskjellige høysikkerhetsfengsler. Som en kasteball når de synes han blir for umulig å hanskes med.

I fengslet sitter han isolert.

Daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger skrev i en melding til Stortinget i juni 2019: «Det er bred enighet om at isolasjon og manglende menneskelig kontakt kan medføre alvorlige skader og må begrenses.

Likevel er minst hver fjerde innsatt i norske fengsler innelåst på sin egen celle 16 timer eller mer på hverdager. I helgene er omfanget enda høyere. Norske myndigheter har over flere år fått internasjonal kritikk for bruken av isolasjon.»

Kritikk fra FN

Tilfeller med kriminalitet, rus og psykiatri har vi sett flere av den siste tiden.

Mannen som ble skutt og drept av politiet i Oslo etter å ha forfulgt folk med kniv. Mannen på Kongsberg som drepte fem mennesker. Både den drepte og drapsmannen hadde historier med psykiatri.

Vel, én utgang er den Bjørn Winquist fra Jussbuss skriver om i et debattinnlegg i Nettavisen nå i desember: «Om lag ni av ti innsatte i fengsel har en psykisk lidelse og selvmord er den ledende årsaken til dødsfall i norske fengsler. Det viser at det kreves en kraftig satsing på det psykiske helsetilbudet i fengslene.»

I 2018 kritiserte FNs torturkomité den høye bruken av isolasjon i norske fengsler, særlig når det gjelder psykisk syke fanger.

Komiteen uroer seg over den utstrakte bruken av isolasjon, både når det gjelder varetektsfanger og innsatte. Bruken har økt, og det finnes heller ingen grense for hvor lenge en fange kan holdes isolert. Det er kritikkverdig, konstaterer komiteen.

«I verdens rikeste land»

Så hva skjer med den unge mannen jeg kjenner?

Isolert i fengsel blir han sykere og sykere. Vi undersøker om det finnes behandling noe sted, men det er ikke enkelt å finne noen som kan behandle en som er så psykisk syk.

Men finnes det ikke et tilbud også for ham? I det som er blitt en latterlig klisjé – «verdens rikeste land»? Han har krav på adekvat helsehjelp, men finnes det? Og er noen villig til å betale?

Dagene går, mens vi toer våre hender og lurer på hvordan dette skal ende. Og for hver dag blir han sykere. Skal vi bare sitte stille og se ham gå til grunne?

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret

  2. Les også

    «Langvarig psykisk syke går ikke ned med flagget til topps»

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5