Undersøk alle!

KJØNNSLEMLESTELSE. Rådet for legeetikk v/leder Trond Markestad har etter vår mening ikke faglig støtte for sitt syn om at det er uheldig å innføre en obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter, slik det er angitt i Aftenposten 15. mars.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det foreligger gode faglige argumenter for å støtte opp om forslaget fra barne— og likestillingsminister Karita Bekkemellem om å innføre en slik undersøkelse, dersom den gjøres i løpet av førskolealderen.

Gode faglige argumenter.

Det har alltid forundret oss at småjenters underliv skal være et medisinsk ikke-tema. En alvorlig konsekvens av dette er at mennesker er blitt feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot småjenter, ene og alene fordi man ikke har hatt kunnskap om hvordan underlivet til små jenter faktisk ser ut. Dessuten får småjenter ofte ikke diagnostisert tilstander som kan føre til feilaktig diagnose og behandling for urinveisinfeksjon eller urinlekkasje. Dette kan være uskyldige medisinske tilstander som sammenlodninger av de indre kjønnsleppene, noe som behandles enkelt med en krem. Manglende påvisning av irritasjon og sårhet i underlivet kan også føre til feilaktig behandling for urinveisinfeksjon.

Føles ikke som et overgrep.

På denne bakgrunn foretok vi derfor sammen med sykepleier Kari Gulla for en tid tilbake en grundig undersøkelse av underlivet til et stort antall jenter i 5- 6-års-alderen. Vi fant da at mange av de funn som tidligere var ansett som unormale forekom normalt. Vi gjorde imidlertid også den observasjon at undersøkelsen av underlivet på ingen måte ble oppfattet som et overgrep sammenlignet med andre undersøkelser barna også gjennomgikk. Undersøkelsen av underlivet ble oppfattet som litt verre enn undersøkelse av halsen, men ikke så ubehagelig som undersøkelsen av øret. Svært få barn syntes underlivsundersøkelsen var spesielt ubehagelig.

Ikke en liten gruppe.

Jenter utgjør halvparten av barnepopulasjonen. Symptomer og sykdommer fra urinveiene og underlivet er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Begrunnelsen for å undersøke jenters underliv på samme måte som hos guttene gir seg derfor selv. Vi er redd for at nettopp det å skulle begrense en slik undersøkelse til en befolkningsgruppe med antatt høy risiko for kjønnslemlestelse vil føre til en følelse av overgrep hos både barn og foreldre. Vi mener dessuten at en rutineundersøkelse av også jenters underliv vil føre til en nødvendig "avstigmatisering" av denne delen av kroppen, noe som er viktig også av rent medisinske grunner.