Debatt

Kampen for «Sotakiosken» er et grelt eksempel på lokalsjåvinisme

  • Johnny Gimmestad
    Johnny Gimmestad
    Etterstad, Oslo
Den forfalne kiosken på Sotahjørnet på Vålerenga fyller 100 år i år. Den er blitt et symbol på kampen om bevaring i bydelen.

Dårskapen vil tydeligvis ingen ende ta.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette blir vel som å banne i Vålerenga kirke, når man bor på Etterstad, med Vålerenga som nærmeste nabo i sør. Men jeg tar sjansen og spør:

Hvor er sansen for proporsjoner og alminnelig fornuft når folk går lettere bananas for å bevare en nedsnødd, ille tilredt pølsebu som «Sotakiosken»?

Samtidig råtner kulturinstitusjoner som Nationaltheatret på rot, og det er på hengende håret at våre folkevalgte får skranglet sammen midler til å bevare vikingskipene på Bygdøy, noen av Norges få virkelig unike kulturhistoriske klenodier.

Nå har også Obos bøyd av, etter å ha opptrådt som elefanter i en glassbutikk.

«Sotakiosken» skal visstnok bevares omringet av nybygg i tilnærmet gammeldags stil. Kanskje går en kulturhistorisk langt mer interessant industribebyggelse med i dragsuget. Leit, men slike kameler er man tydeligvis innstilt på å svelge – så lenge bua får bestå!

Dårskapen vil tydeligvis ingen ende ta. Vålerenga er en av våre best bevarte bydeler, mye takket være lokale aktivister. Ære være dem for det. Men her har aktivismen gått over i en form for nærsynt lokalpatriotisme, der et utrangert og på alle måter lite bemerkelsesverdig bygg opphøyes til en slags kulturkatedral av mytiske dimensjoner.

Hvor mye alt dette surret har kostet Obos og for øvrig Oslo kommune, kan man bare gjette seg til. Det er heller ikke det viktigste, selv om det jo til syvende og sist er vi som bor her, som må betale gildet. Uansett: Kampen for «Sotakiosken» er et grelt eksempel på lokalsjåvinisme på avveie.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Vålerenga
  3. Oslo-byutvikling