Debatt

Mor må ha mulighet til åtte måneders permisjon etter fødselen | Gry Hay

  • Gry Hay, seniorrådgiver, dr.philos. Ansvarlig for spedbarnsernæring, Helsedirektoratet
Morsmelk har en rekke positive helseeffekter for mor og barn, og effekten øker med ammeintensitet og lengde, skriver innleggsforfatteren.

Foreldrepermisjonen bør legge til rette for amming.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm tar til orde for en todeling av foreldrepermisjonen, i tråd med et forslag i NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene.

Forslaget innebærer en dobling av obligatorisk fedrekvote og en tilsvarende reduksjon (10 uker) i den andelen som familiene i dag kan velge at mor skal ta. Forslaget vil med stor sannsynlighet føre til kortere ammeperiode, med negative konsekvenser for barnets og morens helse. Helse bør veie tyngst på vektskålen ved fordeling av permisjonen.

Kun mor kan amme barnet

Svangerskap og fødsel er en stor fysisk og psykisk belastning, og de fleste kvinner trenger tid for å komme seg igjen. Kun mor kan amme barnet. For å fullamme et barn, er det for de fleste kvinner nødvendig å amme ofte. Jo oftere barnet ammes, jo mer melk produseres.

  • Lege og ammeforkjemper Gro Nylander: Kvinner bør ha minst åtte måneder permisjon

Selv etter seks måneder får ammede barn i snitt morsmelk syv ganger per døgn, og flertallet ammes fortsatt om natten. Det sier seg selv at nærhet til barnet er viktig. For noen kvinner går det greit å kombinere kort permisjon med amming og pumping, men de fleste vil få mindre melk og slutte tidligere å amme hvis de går tidlig ut i jobb.

Styrker immunforsvaret

Morsmelk har en rekke positive helseeffekter for mor og barn, og effekten øker med ammeintensitet og lengde.

Det anerkjente tidsskriftet The Lancet oppsummerte i 2016 forskningen: Morsmelk styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjoner, overvekt og diabetes. Det er den beste maten for spedbarn og gunstig for hjernens utvikling.

For mor reduserer amming risikoen for brystkreft og trolig risikoen for eggstokk-kreft. Svangerskapet i seg selv gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes. Denne risikoen reduseres også dersom mor ammer.

Effektivt forebyggende tiltak

Amming er kort sagt et av de mest effektive tiltakene vi har for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) løfter frem amming som ett av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 25 prosent innen 2025.

Regjeringen la i mars 2017 frem Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Viktige mål i planen er å øke andelen barn som fullammes ved fire måneder til 60 prosent (fra 44 prosent i dag), ved seks måneder til 25 prosent (fra 17 prosent i dag), og andelen som ammes ved 12 måneders alder til 50 prosent (fra 35 prosent i dag).

Foreldrepermisjon og amming

Foreldrepermisjonen bør legge til rette for at familier kan følge helsemyndighetenes råd om spedbarnsernæring, det vil si fullamming eller mest mulig morsmelk de første seks månedene, gradvis introduksjon av fast føde, og morsmelk sammen med annen mat i hele første leveår. Dette innebærer at mor må ha mulighet til å ta åtte måneders permisjon etter fødselen.

Dagens gode ordninger med foreldrepenger er en viktig grunn til at andelen norske kvinner som ammer er større enn i de fleste andre vestlige land. Det siste tiåret har det imidlertid vært en nedgang i andelen av barn som får morsmelk i andre levehalvår, sammenfallende med at mors permisjonstid i en periode ble redusert.

Det er et samfunnsansvar å legge til rette for at kvinner kan amme i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger for spedbarnsernæring, for best mulig helse for barn og mor. Delingen av foreldrepermisjonen må ha dette som utgangspunkt.

Interessert i å lese mer om ammedebatten? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amming
  2. Foreldrepermisjon
  3. Hanne Bjurstrøm
  4. Verdens helseorganisasjon (WHO)