Debatt

Dagens kortinnlegg | fredag 2. juni

  • Redaksjonen

Politidirektoratet, Rådhuspassasjen, fastlegeordningen, Leger uten grenser, internett i skolen, E-18 og Oslopakke 3, sykelønn, taushetsplikten, Den franske skolen i Oslo, eksamen i vgs og behov for psykiatrisk oppvask.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Velkjent vingling fra Tajik

Hadia Tajik taler i beste fall mot bedre vitende når hun i Aftenposten søndag 28. mai skriver at Politidirektoratet (POD) trolig ikke gjennomfører politireformen i tråd med Stortingets intensjoner.

I sin elendighetsbeskrivelse av POD viser Tajik flere ganger til DIFIs evaluering fra 2013. Den var kritisk til POD. Hun nevner ikke DIFIs evaluering fra februar 2017, hvor DIFI slår fast at POD er en helt annen organisasjon enn i 2013. Direktoratet oppfattes av politidistriktene som langt mer profesjonelle på flere områder, som virksomhetsstyring, IKT og HR. Rapporten slår fast at POD er i rute med politireformen. At det ikke ble lagt inn forslag til omorganisering av POD i nærpolitireformen skyldes at kritikken fra 2013 var håndtert. POD må tåle kritikk, men man kan ikke fullstendig overse at direktoratet har fulgt opp politiske føringer om en sterkere og tydeligere ledelse. Jeg har det øverste ansvaret for politiet. Jeg kan forsikre Tajik om at jeg ikke ville ha akseptert trenering fra POD eller en annen underliggende etat.

Etter DIFI-rapporten i år, ble jeg kritisert av Tajik for detaljstyring av POD. Nå blir jeg kritisert for manglende styring. Denne vinglingen er vi blitt vant med fra Arbeiderpartiet.

Mange av dem som er kritiske til POD, vil frata dem myndigheten til å beslutte hvor politidistriktene skal ha sin administrasjon, til tross for at Stortinget sluttet seg til å delegere dette. Ambisjonene for nærpolitireformen er høye; slik reformer bør være. Det virker som mange tror at nærpolitireformen er ferdig. Jeg må minne om at reformen skal gå over flere år, og at det først må legges til rette for et styrket politi – så kommer resultatene i årene fremover. Regjeringen har levert tidenes satsing på politiet. Vi har økt budsjettene med 2,5 mrd. Det er ansatt 1800 nye polititjenestefolk. Det er en annen situasjon nå enn da vi overtok ansvaret i 2013. Det må Tajik ta inn over seg.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP)


Ikke steng Rådhuspassasjen

Selskabet for Oslo Byes Vel er sterkt imot å stenge Rådhuspassasjen!

Nyheten om dette har spredt seg denne uken. Nordea Liv kjøpte eiendommen av Christian Ringnes i 2016 for 605 millioner kroner, og det er den nye eieren som ønsker innbygging av hele atriet og lukking av passasjen for å få flere lønnsomme kvadratmeter å leie ut til kontor.

Oslo er i utgangspunktet fattig på denne type byrom, som man ser langt flere av i andre europeiske byer. Passasjer og smug gir intimitet og opplevelse på annen måte enn brede gater og plasser. Karakteristiske småbutikker vil forsvinne, adkomsten til og fra plassen bak Rådhuset begrenses og byens borgere vil tape. Det hjelper ikke med bilfritt sentrum hvis de gode småforretningene og praktiske adkomstveier for dem som skal bevege seg der forsvinner. Hva har folk da der å gjøre?

Ole Rikard Høisæther, generalsekretær Selskabet for Oslo Byes vel


Samarbeid mellom leger og sykepleiere

Tettere samarbeid mellom leger og sykepleiere i kommunene fører ikke til dårligere kvalitet på helsetilbudet
Lege Helen Brandstorp beskriver i Aftenposten 28. mai en virkelighet der sykepleiere overtar fastlegenes oppgaver. Hun skriver at det skal være en årsak til økte problemer med å rekruttere nye leger.
Hun bommer etter Norsk Sykepleierforbunds syn ikke bare på ballen, men på hele fotballbanen.
Det er ikke snakk om at sykepleiere skal erstatte leger i primærhelsetjenesten i Norge.

Den største bekymringen er at vi blir eldre, og at det er flere syke og døende som trenger helsehjelp i hjemmesykepleien og på sykehjem.

Samtidig må det være mulig å bidra til at flere mennesker med lidelser kan leve fullverdige liv til tross for sykdom. Sykepleiere i allmenlegetjenesten skal – i samarbeid med legene – bidra til å bygge ned skottene mellom kommunale deltjenester og utvikle bedre tilbud til kronikere, skrøpelige eldre befolkningen generelt.

Vi ønsker en best mulig helsetjeneste for pasientene, uavhengig av profesjon. Et godt samarbeid må til for å løse fremtidens utfordringer i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Fokuset kan ikke være profesjonskamp når befolkningens behov for helsehjelp ikke ivaretas godt nok.

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund


Oss og dem – eller vi?

I Aftenposten 22. mai skriver professor i statsvitenskap Øyvind Østerud om skillet mellom «oss og dem», som etter hans syn ikke lar seg utrydde og dermed må aksepteres. Derfor mener han kritikk mot dette skaper polarisering her hjemme mellom de «altruistiske» og de «fordomsfulle».

Gruppetilhørighet er så mangt. Problemet oppstår når det går ut over andre mennesker. I ytterste konsekvens kan det ende med at folkegrupper må «renses» eller utryddes. Dette hører ikke den fjerne fortid til. Også i Norske kommentarfelt mener noen det er «bra» at mennesker drukner den dag i dag.
Men når vi behandler ofre for tortur og forfølgelse verden over, eller redder folk i havsnød i Middelhavet, er det umulig å akseptere dette. Det er et tankesett som har skapt for mye lidelse: Apartheid, Jugoslavia, Rwanda; listen er lang.

I vårt arbeid ser vi daglig at det som binder oss sammen er viktigere enn det som skiller oss. Vi ser ikke skillet professoren insisterer er «naturlig». For oss er det like naturlig at det ikke finnes noen de andre, det er bare oss jordboere.

Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator og Karine Nordstrand, lege og styreleder, Leger uten Grenser

  • Dette er en forkortet versjon av en lengre tekst publisert her - på Leger Uten Grensers hjemmesider

Internett i klasserommet: Velkommen etter, Aftenposten

«Steng Facebook-tilgangen i norske klasserom», skriver Helene Skjeggestad på kommentarplass 30. mai. For seks år siden uttrykte jeg det samme i nettopp Aftenposten. Da ble jeg stemplet som en som «fryktet det nye».

I 2011 skrev jeg: «Ja, Facebook kan brukes til research og kommunikasjon. Og YouTube kan brukes i forbindelse med filmanalyse. Men når disse nettstedene er åpent tilgjengelig i skolen, er dette et uttrykk for naivitet.»

Tre dager etter skrev Kjetil Dybvik i Aftenposten: «Gunnulv Hellesylt demonstrerer i sitt debattinnlegg i Aftenposten torsdag at han hører hjemme blant dem som frykter fremtiden med dens nye teknologier. Slik har det vært siden tidenes morgen. Noen har alltid fryktet det nye. Også da alfabetet, skriftspråket og boken ble oppfunnet, var mange skeptiske.»
Hyggelig at Aftenposten nå uttrykker det samme som jeg gjorde i 2011. Vi får tro at det ikke er angsten for fremtiden og ny teknologi som har grepet Skjeggestad og Norges største papiravis.

Gunnulv Hellesylt, medielærer ved Lillestrøm videregående skole


Postkort fra en E18 – taper

Aftenposten 23. mai utpeker Miljøpartiet de grønnes Oslos byråd, Lan Marie Nguyen Berg, som E18 – taper, men tapere er også veiens naboer som ikke skjermes av tunnel. Bærum kommune har glatt ofret denne gruppens velferd for å få motorvei gjennom bygda.

Spørsmålet om sammenhengende utbygging er en avsporing fra hovedspørsmålet om veikapasitet.

MDGs opprinnelige krav var at det ikke skulle bli flere biler mot Oslo. Tilsynelatende er MDG vinner på dette punktet siden alle beslutningstagere nå hevder at kjørefeltsutvidelsen ikke medfører økt trafikk.

Hvis målet er uendret trafikkvolum, er det vanskelig å se noen fornuftig begrunnelse for større vei. Et bedre alternativ er å ta grep for best utnyttelse av eksisterende kapasitet ved veiprising og konsekvent tilordning av veibane til kollektivfelt.
Løfter om lav kapasitetsutnyttelse er uansett rent bedrag. Dagens politikere og byråkrater har ikke fullmakt til å binde fremtidige beslutningstagere med hensyn til veibruken. Behov for og lyst til å kjøre bil vil bestå. Bilbegrensende tiltak som ingen evner å beslutte i dag, blir enda vanskeligere å beslutte når en ny fristende motorvei står klar.

Erlend Kvaal, nabo til E18 på Høvik


Klart mest kollektiv med E18 og Oslopakke 3

Regjeringen har konkludert med at E18 – prosjektet vest for Oslo bør bygges sammenhengende. Dermed unngår vi rasering av et helt nabolag. Samtidig har saken ført til noen misforståelser rundt prosjektet, senest i Aftenpostens leder 24.5.

Det har aldri vært noen avtale at E18 kun skulle bygges fra Lysaker til Strand, slik byrådet i Oslo forsøker å fremstille det. Eneste endring i avtalen var at Høviktunnelen og Ramstadsletta ble flyttet fra første til andre byggetrinn. Det er ingenting i avtalen som hindrer sammenhengende utbygging av første og andre trinn fra Lysaker og helt til Asker.

Det er heller ikke tilfelle at E18 og OP3 kun handler om å tilrettelegge for biltrafikk. I OP3 går 80 prosent av pengene til kollektiv, mens 20 prosent går til vei. Også E18 handler mest om kollektivsatsing. Det ikke lagt opp til vekst i biltrafikken, og det viktigste prosjektet er byggingen av en helt ny bussvei og en ny ekspressvei for sykkel.

Rundt ni km tunnel skal legge halve E18 under bakken gjennom Asker og Bærum. Det vil åpne opp store, attraktive områder for byutvikling, slik som Økern – og Bjørvikatunnelene har gjort i Oslo.

Å legge til rette for boligbygging rundt kollektivknutepunkter, og å mangedoble kapasiteten for kollektiv og sykkel, er gode miljøtiltak. E18 – utbyggingen vil bidra til at Oslo når klimamålene sine. Da er det rart å se at byrådet, med Ap i spissen, tar til orde for å bygge E18 oppstykket og delt, når vi vet at det ville ført til mer spredt boligbygging, færre kollektivreiser og mer bilkjøring.

Nikolai Astrup, leder i Oslo Høyre og leder for Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité
Eirik Lae Solberg, gruppeleder (H) i Oslo bystyre og medlem av styringsgruppen for Oslopakke 3


Kutt Sykelønnen

Det er nå bred enighet blant de politiske ungdomspartiene om å gå inn for kutt i sykelønnen. Dette markerer en politisk holdningsendring fordi sykelønnen hittil har vært fredet for enhver diskusjon.

Argumentasjonen går på at dette vil kutte utgiftene både direkte og indirekte. Sykefraværet vil gå ned. Motstanderne sier på sin side at dette er å skyve syke mennesker foran seg og at høyre-aksen heller burde se på egen fordelingspolitikk.

Hvis man først velger å se bort fra det faktum at kutt i sykelønnen faktisk fungerer, tar man et tydelig verdistandpunkt. På at de som tar ut egenmelding, uavhengig av årsak, fortjener og har behov for samme belønning som de som er på jobb. Det er to problemer med dette. Det ene er prinsipielt, det andre er realpolitisk.

Hvorfor er det riktig at en som ligger hjemme får like mye som en som er på jobb? Fordi det ikke er hans feil at han er syk. Ok, men hva med alle andre begrensninger som ikke er selvforskyldt? Idrettsutøveren som brekker benet før konkurranse. Studenten som ikke leverer. En som ikke gir av seg selv i relasjonene sine. Innsats gjenspeiles i belønning, slik er verden rigget. Hvorfor skal det være annerledes i arbeidslivet?
Fordi de syke trenger det, er svaret. Her er man over på det realpolitiske. Saken er den at det ikke er snakk om dramatiske kutt, og at en vesentlig del av korttidssykefraværet ikke hadde trengt å være fravær i det hele tatt. Det er derfor kutt i sykelønnen fungerer. Oppfordringene fra arbeidspsykologene er «gå på jobb selv om du snufser litt».

La oss høre på dem.

Marius Lindseth, psykolog


Den livsviktige taushetsplikten

Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening vil la offentlighetsloven gi innsynsrett i pasientjournaler. Det mener vi vil svekke pasienters personvern. Derfor har Sykehuset Østfold engasjert seg innsynsspørsmålet i kjølvannet av VGs reportasjer om tvang i psykiatrien. Fordi følgen av at man ikke kan stole på at sykehuset behandler helseopplysninger med konfidensialitet, vil være at pasienter holder opplysninger tilbake.

Grunnlaget for å stille diagnoser blir dårligere. Vi risikerer at pasienter ikke oppsøker eller utsetter å oppsøke helsehjelp. Altså, vi risikerer feil behandling, forsinket behandling med redusert effekt eller at mennesker ikke får hjelp.

Denne debatten angår oss alle. Når presserepresentantene betegner vårt siviliserte og saklige engasjement som sterke krefter som kjemper imot og SKUP-juryen kaller oss sabotører, ja, da tenker vi at vi setter fingeren på noe som er litt vondt og vanskelig, men ikke desto mindre viktig.

Bjørn Hødal, kommunikasjonssjef og Jostein Vist, foretaksjurist, Sykehuset Østfold


Til nytte for Norge

Stortinget står i fare for å fjerne den franske skolen som et reelt tilbud i Norge. De negative konsekvensene vil ikke merkes før det er for sent.
Vi begynte på den franske skolen fordi det ikke var plass i norsk barnehage. Erfaringen vår er at utdannelsen og språket vi fikk trengs her i landet.
Manglende oppfølging fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet betyr at skolen er på vei til å bli forbeholdt et fåtall utenlandske diplomat- og expat-barn. Vanlige nordmenn vil ikke lenger har råd.

Skolen er i dag åpen for alle. 60 % av elevene er norske. I den nye stortingsmeldingen om norsk utenrikspolitikk vil regjeringen øke samarbeidet med Frankrike. Likevel er det få nordmenn som behersker fransk språk og kultur. Dette leverer den franske skolen på toppnivå. Vi jobber begge nå med internasjonale spørsmål på norske vegne. I møte med utenlandske myndigheter, i tolkning av jus og i forhandlinger gir skolegangen vår store fordeler.

Det multinasjonale miljøet er enestående. Nesten 40 nasjonaliteter er representert og flerkulturell bakgrunn er normen. Det franske utdanningssystemets sterke prinsipp om sekularitet gjør at alle fremstår som like, på tross av bakgrunn og religion.
Ved å gjøre skolen for dyr for de fleste, vil det norske samfunnet miste unik kompetanse i mange gode hoder. Oslo kommune har heller ikke plass til elevene som tas ut – det blir dyrere for skattebetalerne å ikke gjøre noe.

På kort sikt bør skolen reddes i revidert nasjonalbudsjett, deretter falle inn under friskoleloven.

Marie-Astrid og Sophie Matlary


Når elevene står i sentrum

Norsk Lektorlag er bekymret for at tilgang til nettbaserte hjelpemidler gjør at elevene kan klippe og lime seg til en god karakter på eksamen. Det kommer frem i kronikken til Rita Helgesen, 27. mai.

Vi lager eksamensoppgaver der eleven må gjøre et selvstendig arbeid for å kunne svare godt. De skal for eksempel drøfte eller sammenligne noe, og da holder det ikke å gjengi en definisjon fra et oppslagsverk. Tidligere valgte hver skole hvilke hjelpemidler elevene kunne bruke. I år har vi endret ordningen slik at de digitale hjelpemidlene er like for elevene i samme fylke. Vi ønsker at elevene skal få like muligheter. Derfor gir vi ansvaret til fylkeskommunen, som er tett på skolene og kan sikre at alle elevene får bruke de nettbaserte hjelpemidlene de kjenner fra før. Vi på nasjonalt hold kan ikke på samme måte tilpasse en liste med hjelpemidler til skolehverdagen.

Det er viktig at elevene lærer god og etterrettelig kildebruk på skolen. Dette er kompetanse de trenger i videre utdanning og arbeid. Det må være svært tydelig for elevene at de også på eksamen må oppgi kildene de bruker. Lektorlaget skriver at klipp og lim på eksamen ikke får konsekvenser for elevene. Dette er ikke riktig. Det spiller liten rolle om eleven klipper og limer fra ulike kilder hvis det eksamensoppgaven spør etter ikke vises i besvarelsen. Konsekvensen for elevene kan ofte være et dårlig svar på oppgaven, og dermed en dårlig karakter. Sensorene har en viktig jobb i å lete etter bevis på hva elevene faktisk viser at de kan. Eksamen skal sikre mest mulig rettferdig vurdering for elevene. Vi evaluerer eksamen hvert år og går gjerne i dialog med både lærere, sensorer og elever om hvordan eksamensordningene kan forbedres.

Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør og Mari Bjugstad Wiken, eksamenskoordinator, Utdanningsdirektoratet


Psykiatrisk oppvask er påtrengt – start nå!

21. april skrev A-magasinet om Ingeborg Senneset. Uttalelsen fra psykiatrien satt som et hardt slag i magen min. Tomme ord. Sennesets beskrivelse av ikke å kunne stole på, frykte utkastelse og trenge tid for å få tillit igjen er ord jeg selv har skrevet flere ganger det siste året. Jeg brukte fire år, ikke seks måneder. Det som er både trist og skremmende er at våre historier er ikke unike, hverken i essens eller lokalisasjon.

Jeg mener det er feil å gå på én spesifikk avdeling. Der kan det jobbe dyktige fagfolk som gjør sitt beste for pasientene under de betingelsene som ledelsen har vedtatt at det skal jobbes etter. Pasienter kan ha opplevd og opplever å få hjelp der, andre pasienter, som er henvist, kan bli redde.

Vi trenger en real oppvask i hele psykiatrien, med minst ti tonn Zalo i oppvaskvannet. Bruk stålskrubb og fjern alle inngrodde fordommer og dårlige holdninger på fagsiden. Ta med de paternalistiske kulturene samtidig. Når alt er i fri flyt kastes det ut i sin helhet med oppvaskvannet.

Så må man begynne fra bunnen av. Alle ansatte, pluss studenter, må indoktrineres med gode holdninger, som respekt og ydmykhet. Sett fokus på relasjonsbygging, tillit og kontinuitet. De må kurses i kommunikasjon og teste pasientrollen gjennom rollespill.

Til slutt må minnes om mellommenneskelige verdier og at pasienter er mennesker, ikke diagnosekoder!
Det er ingen grunn til å vente, bare dårlige unnskyldninger. Vi er på overtid. Ta tak på overordnet nivå, alle avdelinger må med. Psykiatrien som helhet er utdatert i sin måte å tenke om og møte pasienter på. Ingeborg og jeg er ikke alene. Det finnes skremmende mange andre, i hele landet. Psykiatrien må lære seg å ta imot kritikk, ta selvkritikk og ikke minst å lytte til pasientene. Vi har gått fra å snakke og spørre, til å hyle av våre lungers fulle kraft i desperasjon og frustrasjon. Da har det gått så altfor langt. Vi har sykdommer som sitter i psyken, men vi er ikke evneveike og gale. Tro meg, dere kan lære mye om dere bare tar dere tid, og faktisk åpner opp ører og hjerneceller for å lytte.

Nina Knagenhjelm


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eksamen
  3. E18
  4. Psykiatri
  5. Kunnskapsdepartementet
  6. Taushetsplikt
  7. Utdanningsdirektoratet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  3. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 30. juli