Debatt

Inkludering er hverken assimilering eller integrering | Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam

  • Khamshajiny «kamzy» Gunaratnam
    Khamshajiny «kamzy» Gunaratnam
Det er dessuten viktig at vi ser på inkludering som en betegnelse som strekker seg utover etnisitet, skriver Oslos varaordfører.

Integrering er når et barn møter på skolen. Inkludering er der skolen møter barnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et innlegg i Aftenposten 2. november, skriver Mariel N. Sand Nwosu at «måten hun (Kamzy) beskriver integrering på ligner i stedet på assimilering – som nettopp betyr at minoriteter totalt utsletter sitt kulturelle opphav og sine kulturelle normer, visker ut sin språklige identitet og glemmer sin bakgrunn».

Her klarer Sand i løpet av to avsnitt å endre min definisjon av tilpasning til at innvandrere skal kvitte seg med sitt kulturelle opphav og normer.

Inkludering må være mer enn etinistet

Sand Nwosu fortsetter deretter å minne oss på mye av det vi kan lære fra den grusomme assimileringspolitikken som ble ført i både Nord-Amerika med urbefolkningen der, og selv i Norge med samer og kvener.

Men assimilering er ikke et tema for hverken meg eller Nwosu, grunnlaget for disse argumentene er som nevnt ikke basert på mine ord, men hennes tolkning av det jeg har sagt.

Integrering handler om at mennesker med ulike bakgrunner slår seg ned i et samfunn, med noen få tilpasninger og ressurser, men med den betingelsen at de kan passe inn i eksisterende strukturer, holdninger og et uendret miljø.

Inkludering erkjenner derimot at mennesker med en mangfoldig bakgrunn, selv de med «spesielle behov», er en del av vårt samfunn.

Det er viktig at vi ser på inkludering som en betegnelse som strekker seg utover etnisitet.

Det hviler et ansvar på oss til å fjerne hindringer og utfordringer for full deltagelse for alle, som like mye verdsatt til tross for at man er unike individer.

Det er dessuten viktig at vi ser på inkludering som en betegnelse som strekker seg utover etnisitet.

Vi må anerkjenne alle minoriteter, om det er funksjonshemmede, eldre, barn med lærevansker eller personer med ulik seksuell legning.

Les innlegget Gunaratnam svarer på her:

Les også

Oslos nye varaordfører blander integrering med assimilering. Det er uheldig

Viktig å skille mellom begrepene

Det britiske Centre for Studies on Inclusive Education viser til at effekten av inkluderende opplæring er godt dokumentert, og hviler på ideologien om likestilling og menneskerettigheter.

Mer enn å være et politisk krav, bygger en vridning mot inkludering på en moralsk posisjon som verdsetter og respekterer hvert individ, og som tar imot mangfold som en berikende læringsressurs i samfunnet vårt.

Integrering er når et barn møter på skolen; inkludering er der skolen møter barnet.

I en tid da det pedagogiske landskapet er i rask endring, med skoler som har elever med forskjellige evner, etniske og kulturelle bakgrunner, er respekt og lik forpliktelse til alle viktigere enn noensinne.

Her argumenteres det også for hvorfor vi trenger en avklaring om begrepene integrering og inkludering. Disse begrepene er fundamentalt ulike.

Integrering er når et barn møter på skolen; inkludering er der skolen møter barnet.

Det hele bunner i grunnleggende menneskerettigheter, å støtte den sårbare, og sikre rettigheter for alle mennesker.

Som det står i det britiske arbeiderpartiets satsingsprogram: «Hvert barn betyr noe».


Vil du lese flere innlegg om integrering? Her har vi plukket ut tre stykker til deg:

Stortingspolitiker Jan Bøhler:

Les også

Tre ting det haster å løse bedre i Groruddalen

Jente (18):

Les også

«Folk med annen bakgrunn er faktisk nødt til å forstå hvordan det nye samfunnet fungerer, og tilpasse seg noenlunde deretter»

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Les også

Flyktningkrisen vil avgjøre Erna Solbergs ettermæle

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Oslo
  3. Politikk
  4. Innvandring
  5. Integrering