Debatt

Kort sagt, tirsdag 20. februar

  • Aftenpostens debattredaksjon

Sex og makt, Karl Johans gate og terrorsikring, sosialdemokratiet og verdens problemer, fortetning på Slemdal og båndtvang i Marka. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vil du ha sex med mektige menn? Bli stuepike!

Menn tenner på kvinner som «ligger på alle fire og skurer gulvet», skriver Paul Moxnes. Og: «I populære historier er det kvinners avmektighet som tenner mannen». Hvilke historier tenker han på? Historiene fra før kvinnefrigjøringen bør i alle fall ikke være grunnlaget for teser om det moderne mennesket. Å skrive ord som «husfrue» og «stuepike» vitner om et arkaisk syn på kvinner, hun er et vaskende og krypende objekt uten ansikt, stemme og tanker.

Moxnes har et foreldet syn på sex og kjønn når han sammenligner menn med kåte gorillaer og sier at kvinner med makt er usexy. Det jeg ser rundt meg, er kvinner og menn som velger en likeverdig partner som kan samarbeide om hverdagens gjøremål. Sexlysten til kvinner blir sjelden vekket ved at de må vaske huset alene etter en lang arbeidsdag, mens mannen sitter og slapper av. At mannen i tillegg, som Moxnes skriver, blir kåt av å se henne vaske, ja, det vil jeg tro gjør kvinnen ganske opphisset, men ikke i seksuell forstand. Å vaske har sjelden gjort noen kåte, men å komme hjem til et hus vasket av partneren, det kan gi tid og lyst på sex.

Gunilla Holm Stoud Platou, Sande


Paranoia på Karl Johan

En politimester fra London slang langs Karl Johan og ble «sjokkert». Biler kan kjøre på fortauet. Med Westminster i tankene, måtte terrorfaren være overhengende.

Byrådet opplever sivilisasjonskollaps. Uten tanke for konsekvensene fylles gaten med betongrør, mange nok til å stoppe en panserdivisjon. Dette gjøres midtvinters når folkelivet neppe frister til terror. Vi får knuste granittheller, trange passasjer og hærverk på gatens monumentalitet. Karl Johan er som en krigssone. Jeg går utenom for å slippe vemmelsen.

Kjære Byråd. Rasjonell argumentasjon mot ubegrenset terrorsikring er fånyttes. De mest hårreisende tiltak kan forsvares ut fra menneskeliv, selv om sannsynligheten for å rammes er som lynnedslag i hodet. Likevel: Rydd opp. Fjern også blomsterpottene på Jernbanetorget og betonggrisene i Kvadraturen. Planlegg så menneskesinnet ikke lider. Bruk steinmøbler, skulpturer, fontener, scener, pullerter og tiltak som sist 17. mai. Men husk:

Karl Johan er sinnbildet av nasjonen og den sivile offentlighet. Dette kan ikke ofres på fryktens alter.

Tor Winsnes, Oslo


Verden trenger fortsatt sosialdemokrater

Aftenpostens kommentator Frank Rossavik mener 13. februar at verden ikke lenger trenger sosialdemokrater. Det er riktig at det tyske, og flere sosialdemokratiske partier, har slitt med personstrid, mangel på retning og til dels dårlige analyser og strategier. Men det betyr ikke at ideer om likhet, fellesskap og solidaritet ikke lenger er relevante.

Et globalisert Europa står overfor store samfunnsomveltninger knyttet til en rask teknologisk utvikling, store migrasjonsstrømmer og sentralisering som legger landsbygda øde. Dette vil kunne føre til økende økonomiske, geografiske og etniske forskjeller.

Mener Rossavik at det er høyresiden – populismen eller liberalismen – som har svaret på dette?

Hverken skattekutt, deregulering eller innvandringsskepsis vil løse Europas problemer. Mer enn noensinne har vi bruk for fellesskapsløsninger, der vi løfter sammen fra bunnen og opp. Vi må sikre kjøpekraft gjennom trygge arbeidsplasser, lønninger til å leve av og et inkluderende arbeidsliv. Også må vi gi alle den kompetansen de trenger i den nye høyteknologiske økonomien. Det handler ikke om at noen skal vinne frem og forlate arbeiderklassen, men at alle skal få være med.

Man kan sikre like muligheter, men samtidig passe på at ingen taper og faller utenfor. Liten avstand gjør det lettere å klatre for alle.

I Norge, for eksempel, lønner det seg ikke alltid rent økonomisk å ta høyere utdanning. I et sosialdemokrati skal det være sånn. Fordi det også skal være mulig å leve gode liv uten en lang utdanning. Det er først når ulikhetene øker og sikkerhetsnettet reduseres, at utdanning blir det ene saliggjørende middelet som avgjør om enkeltindividene lykkes eller ikke. Men det er dette som er høyresidens svar.

I det sosialdemokratiske tankegodset finnes gull. Mange av partiene har dessverre slitt med å finne det. Men det betyr ikke at Europa ikke trenger sosialdemokratiske løsninger.

Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver Tankesmien Agenda


Demokratisk fortetning?

Det rødgrønne bystyret arbeider planmessig mot at det skal fortettes mer rundt sentrale kollektivpunkter. Nylig var Plan- og Bygningsetaten (PBE) på besøk på Slemdal for å presentere planene. Her ble det understreket at prosjektet ikke ville bli gjennomført med tvang, idet eierne ville stå fritt med hensyn til salg.

En radikal økning i tillatt utnyttelsesgrad og den påfølgende formidable prisstigning, skaper naturligvis sin egen dynamikk. Utbyggerne starter sin sirkling rundt byttet, prisstigningen stimulerer grådigheten, og tanken på å bli omringet av høyhus, frykten. Slik settes den tilsiktede dominoeffekten i bevegelse.

PBE ønsker å skape lokal forankring gjennom en demokratisk medvirkningsprosess. Deltagelse i høringsprosessen hevdes å være viktig for resultatet. I realiteten er det slik at beboere ved sine bydelsutvalg ikke har noen formell makt, de er kun høringsinstanser som lett kan neglisjeres med referanse til «det større fellesskapets interesser».

Diverse representanter for byens aksjonsgrupper, forteller at den såkalte medvirkningen er illusorisk og en skinnmanøver for å gi prosessen et demokratisk preg.

Utbyggerne er politikernes redskap for måloppnåelse, og således deres representanter. Disse opptrer med en svært variabel grad av dannelse for å sikre seg prosjekter. Eksempelvis som, når eldre huseiere har avslått et tilbud, kontaktes deres barn i aggressive forsøk på å bruke deres eventuelle grådighet som brekkstang mot de gamle.
Husk derfor, at om utbyggerne skulle komme på døren med sine fristelser og trusler, er det faktisk Bystyret som er på besøk.

Morten O. Mohr, Oslo


Båndtvang i Marka

Det er innført båndtvang i deler av Marka, men det er en del hundeeiere som ikke bryr seg om båndtvangen og lar hunden løpe fritt. Så jeg har tatt meg litt ekstra tid til å snakke med løshundeiere, og det er blitt en interessant studie i hundeeieres tanker om sin beste venn.

«Unnskyld, men er det deres hund?» spør jeg. Som regel sier de ja. Noen bare går videre uten å svare, men de fleste svarer og sier «Ja, det er min hund.» «Hvorfor er ikke hunden din i bånd? Det er båndtvang i Marka» sier jeg. Svarene jeg får er interessante: «Er det båndtvang i denne kommunen?» «Nei, denne hunden er så snill så. Den er så glad i mennesker og dyr at den vil aldri løpe etter et stakkars rådyr.»

De skynder seg videre og gjør som alle jeg har snakket med, de fester ikke hunden fast i et bånd. Andre eksempler er «Nei, hunden min er redd for andre dyr, så den er grei sånn.» Eller «Hunden min er så grei og snill og går alltid rett bak meg. Så jeg vet alltid hvor den er».

Noen hunder har faktisk et bånd på seg, men løper fritt. «Hunden får lov til å løpe fritt ned bakkene, jeg har kontroll på den.» «Det var da en slak bakke dette», svarer jeg når jeg treffer eieren utpå et vann. Det de fleste svarte var «Den er så snill så». Faktisk er det fire snille hunder som har tatt livet av fire rådyr i vinter (Aftenposten, 23. januar).

Det ser heller ikke ut som hundeeiere hører på mine formaninger om den dype snøen, rådyr og båndtvang. Det som kan hjelpe, er at mange sier ifra til de vettløse hundeeierne at det faktisk er båndtvang og det betyr at hunden har et bånd som eieren holder i. Vel å merke bare i Oslo, Bærum, Lunner, Jevnaker og Gran kommune?

Erik Sørbye

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Båndtvang
  3. Hund
  4. Tankesmien Agenda
  5. Arbeidsliv
  6. Terror
  7. Sex