Debatt

Unyansert og tabloid om barns rett til samvær med foreldre i barnevernssaker

  • Torhild Holth, advokat, morens prosessfullmektig og forsvarer i «Jakob»-saken
  • Mette Yvonne Larsen, advokat med barnerett som spesialfelt, møterett for Høyesterett
Med et slikt kraftig grep ble seks uker gamle «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av sine egne foreldre, mener Borgarting lagmannsrett. Siden dommerne i tingrett og lagmannsrett ikke kan si sikkert hvem av foreldrene som gjorde det, slipper begge straff for vold.

Høyesteretts dom i «Jakob»-saken medfører hverken dårligere rettssikkerhet eller et dårligere rettsvern for barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har siden høsten 2016 fulgt saken om «Jakob», som ble flyttet fra sine foreldre og til fosterhjem, etter at det ble oppdaget 19 ribbensbrudd.
Siden sommeren 2014 har det i rettsapparatet pågått en straffesak mot foreldrene. Parallelt har det pågått en barnevernssak med spørsmål om det skal være samvær mellom «Jakob» og hans biologiske mor og far.

Punktum i barnevernssaken ble satt etter Høyesteretts dom 23. oktober i år.

I dommen slår Høyesterett fast at «Jakob» og foreldrene skal se hverandre én time én gang i året, med tilsyn. Fosterforeldrene er gitt anledning til å være til stede under samværet hvis barnevernet mener det er til guttens beste.

Torhild Holth.

Aftenpostens oppslag om saken synliggjør delvis at de som uttaler seg viser mangel på kunnskap om andre saker, og dessuten at fagpersoner mister sitt faglige gangsyn når man blir moralsk indignert. Det er derfor svært beklagelig at de som kjenner saken best ikke kommer til orde overhodet.

Høyesteretts dom hverken endrer den praksis vi har hatt i barnevernssaker i Norge siden tidlig 2000- tallet eller medfører dårligere rettssikkerhet eller et dårligere rettsvern for barn.

Praksis i Norge siden 2000-tallet har vært at det skal spesielle og sterke grunner til for å nekte samvær mellom barn og deres biologiske foreldre.

Mette Yvonne Larsen

Til det beste for barnet

I en samværssak etter barnevernloven skal ethvert barn og enhver familie vurderes konkret og det skal legges avgjørende vekt på hva som er til det beste for barnet. Dette gjelder for «Jakob» og alle andre barn. Vurderingen av hva som er det beste for barnet er komplisert, men utgangpunktet i en samværssak er at det nettopp er til barnets beste å kjenne sitt opphav. Praksisen skyldes en generell grunntanke i Norge om at det er et gode for et barn å ha kontakt med sitt biologiske opphav. Det gir en forståelse av hvem man er og hvor man kommer fra.

Fagfolkene som får spalteplass i Aftenposten, herunder både jusprofessorer og politikere, uttaler seg som om det er historisk og oppsiktsvekkende at et barn som har vært utsatt for vold har samvær med foreldre. Dette er ikke korrekt. Både i Fylkesnemnda og i domstolene, treffes beslutninger ut fra faglig funderte prinsipper, hvor barn har samvær med foreldre, selv om det har vært utøvet vold, eller er fare for dette.

Elisabeth Gording Stang uttaler på Dagsnytt 18 at hun er «enig med lagmannsrettens dom», og altså ikke med Høyesterett. Det er da verdt å nevne at den samme lagmannsrett avsa en dom i en annen sak i høst, hvor barnet var skadet på lignende vis og hvor barnet fikk tre samvær i året under tilsyn. Høyesterett har også for to år tilbake avsagt en dom på samfunnsstraff i stedet for fengsel for en mor som var tiltalt for vold mot barna sine, nettopp for at hun skulle få utøve omsorgen for barna.

FNs barnekomitè har også pekt på at man skal være varsom med å straffe foreldre som har utøvd vold mot barn, av hensyn til å unngå et brudd i relasjonen mellom foreldre og barn. Det er positivt at vårt barneombud klarer å se disse nyansene.

Skal svært mye til for å nekte samvær

At det skal svært mye til for å nekte samvær mellom et barn og de biologiske foreldrene følger av Grunnloven, barnevernloven og våre internasjonale forpliktelser som Den europeiske menneskerettskonvensjon og Barnekonvensjonen. Høyesteretts dom i saken om «Jakob» bekrefter dette. På generelt grunnlag slår Høyesterett fast at dette også gjelder for barn med en svak tilknytning til sitt biologiske opphav. Selv for små barn og barn med svak tilknytning til sine biologiske foreldre har det en egenverdi å få forståelse av hvem de biologiske foreldrene er.

En generell debatt om samvær mellom foreldre og barn, i saker av den art som saken til «Jakob» gjelder, hilses meget velkommen også av oss. Men da må både Aftenposten og fagpersonene avstå fra å mene noe om «Jakobs» situasjon, fordi den allerede er samvittighetsfullt vurdert både av rettsoppnevnte sakkyndige og av landets øverste domstol.

Les mer om Jakob-saken:

Les også

  1. Retten er sikker på at en av foreldrene påførte «Jakob» 19 ribbensbrudd. Likevel blir ingen dømt for volden.

  2. Inge Hanssen: Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn.

  3. Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle «Jakob». Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør.

Les mer om

  1. Høyesterett