Kjære alternative behandlere | Kaveh Rashidi
Dette er en tipunktsliste som kan forebygge unødvendig skade.
Jeg tror dere stort sett har gode intensjoner bak det dere gjør. Som leger, sykepleiere og en rekke andre i helsevesenet så ønsker dere å hjelpe syke. Likevel kan det ende feil, og i verste fall med døden som følge.
For eksempel slik NRK nylig meldte at det gjorde for en mann i 60-årene fra Stange i Hedmark. Han fikk påvist en kreftsykdom som kunne behandles på et sykehus, men valgte å oppsøke en alternativ behandler som mente at det ikke var kreft.
Slike historier hører til sjeldenhetene. Likevel er det mye skade enhver behandler potensielt kan påføre sine pasienter.
Jeg har laget en tipunktliste som kan forebygge en del unødvendig skade, og jeg håper alle som driver med alternativ behandling, kan si seg enig i den. Listen er også nyttig for leger, som tross alt møter utallige pasienter og har en sterk innflytelse på deres valg.
1) Ikke gi pasientene falskt håp
Pasienter går ofte til alternative behandlere fordi skolemedisinen ikke tilbyr tilfredsstillende løsninger. Kanskje er det en sykdom vi ikke kan kurere eller en plage vi ikke kan lindre.
Hvis man får en slik kronisk syk person på døren, er det enkelt å tenke at man ikke gjør noen skade ved å forsøke. Men det er feil – ingen fortjener å bli lurt eller villedet.
Mange alternative behandlingsmetoder utnytter håpløsheten til pasienten og selger dem falskt håp. Det riktige å gjøre, når det ikke er håp om å bli helt frisk, er å skape et nytt håp om et godt liv som syk.
For eksempel kan en dødssyk pasient få håp om at den gjenværende tiden blir fylt med familietid i en kropp som ikke gir plager.
2) Ikke fokuser på enkeltstudier, historier dere har hørt eller andre usikre kilder
Altfor ofte tror vi på en behandling fordi «vi har gode erfaringer» med det. Det kan være alt fra mange tusen år gammel kunst fra Østen, til noe en erfaren behandler sier fungerer.
Dessverre er ikke dette nok til å si noe om effekt av behandling. Hvis man ønsker å behandle en sykdom, må man ha solid vitenskap å vise til, for eksempel randomiserte, kontrollerte studier med høy kvalitet eller metaanalyser.
3) Pasienter som ble bedre med din behandling, ble ikke nødvendigvis bedre av din behandling
Dette virker å ligge i kjernen av hvorfor mange alternative behandlere tviholder på sine behandlingsmetoder. Det enkle argumentet: «Men pasienten ble jo bedre, så da fungerer det.» Ja, pasienten ble kanskje helt frisk samtidig som at hun fikk din behandling, men det sier ingenting om årsakssammenheng.
Kanskje pasienten hadde blitt bedre i det tidsrommet uansett? Kanskje noe annet skjedde i livet, eller en tredje type medisin også var i bildet?
Ofte kan vi bare spekulere om effekten av behandling hos enkeltpasienter.
Hovedårsaken til dette er at vi behandler altfor få, at medisinene ikke testes mot placeboeffekten og at pasientene vi behandler, er selekterte.
Alt dette, og langt flere faktorer som gjør at erfaringer ikke duger, løses ved å lytte til svarene funnet ved hjelp av god vitenskapelig metode – fremfor erfaringer, anekdoter og dårlige studier.
4) Fjern ordet «naturlig» fra all markedsføring
«Naturlig» kan bety så mangt, men defineres gjerne som noe som ikke er menneskeskapt. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det ingen sammenheng mellom «naturligheten» til en behandlingsmetode og dens effekt på sykdom.
En grønn fluesopp er for eksempel naturlig etter enhver definisjon. Spiser man den, vil man dø. Med mindre man raskt oppsøker «unaturlig» medisinsk behandling.
Igjen, effekt måles vitenskapelig og ikke ut ifra parametere som hvor nært det ligger til naturen.
5) Ikke bestem over hva pasientens lege burde gjøre
Jeg får med jevne mellomrom pasienter inn på kontoret som ber om ting som reseptbelagte medisiner, sykmelding, henvisninger eller injeksjonsbehandlinger. Pasienten kan si at en annen behandler har sagt at nettopp dette er løsningen.
Dessverre kan ikke vi fastleger blindt støtte diagnostiseringen eller forslagene til tiltak fra andre behandlere, da det er vi som står med ansvaret og konsekvensene av tiltaket.
6) Ikke bland religion og tro inn i virksomheten
For all del, vitenskap og religion er ikke gjensidig utelukkende. Det kan være mange gode helseråd i forskjellige religiøse tekster. Likevel, vitenskapen skal være det eneste som tillegges vekt når man tar helserelaterte avgjørelser.
7) Sårbare grupper bør være fredet
Barn, gravide, pasienter med smittefarlige eller dødelige sykdommer. Dette er eksempler på grupper der alternative behandlere bør holde seg helt unna.
Dette høres kanskje innlysende ut, og deler av det er omfattet av lov om alternativ behandling av sykdom. Likevel hører vi stadighet om tilfeller der disse etiske standardene brytes, og hos noen pasientgrupper kan konsekvensene bli fatale.
8) Ikke still nye diagnoser
Å stille diagnoser er et arbeid som kun autorisert helsepersonell skal ha retten til å gjøre, da det kan endre livet til den som får diagnosen. En feilaktig diagnose legger et feilaktig grunnlag for behandling som gjør videre arbeid svært risikofylt.
I tillegg blir pasienten forståelig nok usikker: Hvem skal hun høre på? Kanskje er den ene skråsikker, mens den andre lufter flere potensielle årsaker og diagnoser.
9) Aldri gjør noe uten å samarbeide med pasientens fastlege
99,5 prosent av alle bosatte i Norge har en fastlege. Én lege som koordinerer og holder styr på helsen. Hun kjenner pasientens historie og har et overordnet ansvar for helsen.
Hvis man ønsker noen god helse, så er man nødt til å involvere og samarbeide med fastlege når man gir råd om behandling. Enten via pasienten eller direkte til fastlege.
10) Vær ydmyk
Syke personer gir av sin tid og penger med håp om bedring. De legger sin lit hos deg som behandler. Du er i en maktposisjon ovenfor den syke, og dine ord kan potensielt ha en enorm betydning.
Så vær ydmyk ovenfor dine egne begrensninger, uansett hvem du er i møte med pasienten. Og hvis du merker at du er skråsikker på noe, ta et steg tilbake og reflekter, for det er lite i medisinen vi virkelig kan være skråsikre på.
