Debatt

Har Stortinget vedtatt å slå sammen Finnmark og Troms? | Eivind Smith

  • Eivind Smith
    Professor, Det juridiske fakultet i Oslo

Den som treffer vedtak i kraft av lov, må følge loven. Dette har åpenbart ikke skjedd her, skriver Eivind Smith. foto: Lise Åserud/NTB scanpix Lise Åserud / NTB scanpix

Det meste tilsier at det overhodet ikke er truffet noe lovlig sammenslutningsvedtak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg 19. juli gjentar stortingsrepresentanter fra de tre regjeringspartiene at «sammenslåingen av Finnmark er blitt vedtatt av Stortinget både før og etter stortingsvalget i 2017». Er dette riktig?

Det vedtaket fra tiden etter valget i 2017 som det vises til, nektet å ta spørsmålet om sammenslutning opp igjen til ny behandling.

Noe positivt vedtak om sammenslutning ble altså ikke truffet (men voteringen bidro selvsagt til å bekrefte at flertallet ikke hadde endret syn på klokskapen i å slå sammen våre to nordligste fylker).

At Stortinget våren 2017 vedtok sammenslutning, er derimot på det rene. Men dette skjedde etter et benkeforslag bygd på et «nattlig kompromiss» mellom regjeringens støttepartier.

Les også

Denne kronikken startet debatten: Sentralisering og statsmakt. Er det på tide å gå imot maktarrogansen?

Eivind Smith UiO

Binder ingen

Regjeringen hadde bare foreslått de andre fylkessammenslutningene som ble vedtatt, mens den for Nord-Norge nøyde seg med å påpeke at det kunne tenkes tre løsninger (ett fylke, Troms og Finnmark, eller Troms og Nordland).

Det videre arbeidet med «korleis arbeidet med framlegg om samanslåinger til eitt eller to fylke i Nord-Noreg skal organiserast» skulle derfor skje «i dialog med fylkeskommunane».

Resultatet skulle legges frem i en egen proposisjon senest våren 2018, noe som ville ha vært tidsnok til å forberede en eventuell sammenslutning med virkning fra 2020.

Den fremgangsmåten regjeringen gikk inn for, var i beste samsvar med inndelingslova, som legger vedtak om fylkessammenslutninger til Stortinget.

Loven krever at saken skal være ferdig utgreid før det kan treffes vedtak (§ 8). Men regjeringen var selv klar på at saken ikke var ferdig utredet våren 2017.

Loven krever også at «fylkestinget sjølv» må få uttale seg før vedtaket treffes (§ 9). Dette må skje etter at saken er utredet og regjeringen har bestemt seg for hvilket resultat den vil foreslå. Uttalelsene binder hverken regjering eller storting.

Men prosessen skal dels sikre at de berørte fylkene får uttale seg, dels gi Stortinget kunnskap om lokale stemninger og behov. Prosessen ville også gitt mulighet til å holde rådgivende folkeavstemning før saken allerede var avgjort. Begge deler, uansett utfall, kan bidra til å gi resultatet legitimitet.

Les også

Les også Smith her: Grunnloven hindrer en opplyst offentlig samtale om EØS

Ikke lovlig vedtak

Men våren 2017 hadde fylkestingene i nord ennå ikke fått uttale seg om noen bestemt løsning. At dette har bidratt til dagens vanskelige situasjon, er neppe tvilsomt.

De tre stortingsrepresentantene påberoper seg – med rette – at «Stortinget er Norges lovgivende forsamling og demokratisk valgt av folket.» Men debatten gjelder ikke Stortinget som lovgivende makt.

Vedtak om fylkessammenslutning treffes som forvaltningsmyndighet i kraft av inndelingslova. Den som treffer vedtak i kraft av lov, må følge loven. Dette har åpenbart ikke skjedd her.

Hva som hadde blitt resultatet dersom stortingsflertallet hadde fulgt den fremgangsmåten regjeringen hadde lagt opp til, kan vi ikke vite.

Men vi må i det minste kunne legge til grunn at slik kunnskap om stemningen i Finnmark som vi senere har fått, ville ha påvirket flertallets vurderinger. Uansett ville en prosess i samsvar med loven ha gitt en helt annen legitimitet.

Det meste tilsier altså at det overhodet ikke er truffet noe lovlig sammenslutningsvedtak for Troms og Finnmark. I Norge utøves politikk innenfor juridiske rammer.

Om stortingsflertallet ikke liker de reglene Stortinget har vedtatt, bør det forsøke å få dem endret. Stortinget bør helst ikke bryte regler det selv har gitt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Regionreform
  2. Stortinget

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Sammenslåingen av Troms og Finnmark må trolig opp i Stortinget igjen

  2. POLITIKK

    Finnmark nekter å møte Mæland

  3. POLITIKK

    Sp oppfordrer Viken-fylkene til boikott av regionreformen

  4. POLITIKK

    Nekter å overta ansvaret for sammenslåing av Troms og Finnmark

  5. POLITIKK

    KrF vil ikke stoppe sammenslåing av fylker

  6. NORGE

    Mæland venter med sammenslåing av Troms og Finnmark