Debatt

Kort sagt, fredag 2. november

  • Debattredaksjonen

Kritikk av Operasjon Dagsverk, Knut Arild Hareides snuoperasjon, høyhus på Fornebu, avkolonisering i akademia, kvinners underliv som politisk arena, karbonbinding gjennom skogbruk og grønn, sirkulær økonomi. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Advarsel mot Operasjon Dagsverk

Operasjon Dagsverk synes det er forferdelig at Med Israel for fred (MIFF) bruker annonser til å advare mot den fiendtlige agendaen som de palestinske mottagerorganisasjonene har mot Israel. Vi synes også det er forferdelig at det var nødvendig å advare.

Hadde norske redaksjoner drevet kritisk journalistikk i saken, ville det ikke vært nødvendig. MIFF har avdekket svært alvorlige forhold ved årets aksjon, både ved ståstedene til pengemottagerne og infomateriellet i norske skoler.

Våre 11.000 medlemmer nekter å la elever bli overlatt «alene i klasserommet» med folk som arbeider for «bred økonomisk boikott» av Israel. OD-pengene i år går til palestinere som hevder rett til å flytte syv millioner palestinere inn i Israel, slik at verdens eneste jødiske stat blir borte. De vil boikotte Israel helt til kravet er innfridd.

Conrad Myrland, daglig leder, Med Israel for fred (MIFF)


Skriv om avskjedstalen, Hareide!

Kjære Knut Arild Hareide. Jeg stemte på Kristelig Folkeparti ved stortingsvalget i 2017 fordi du sa det var uaktuelt å gå inn i en regjering med Fremskrittspartiet, samtidig som du pekte på Erna Solberg som statsminister. Du var tydelig på at Regjeringen ikke var fredet for fire år og at du ikke ønsket en samarbeidsavtale. Dette tok jeg mitt personlige valg ut fra.

Hvorfor setter du nå deg selv og dine egne meninger foran de løftene du har gitt? Å avsette eller innsette en regjering er et velgerspørsmål, ikke et medlemsspørsmål, her skiller jeg lag med deg. Det er helt legitimt å felle regjeringen som sitter nå og fortsatt være innenfor løftene du har gitt.

Men da må det gjøres på en enkeltsak som har ryggdekning i form av et enstemmig flertall i stortingsgruppen
Om KrF velger å sondere til høyre eller til venstre på det ekstraordinære landsmøtet i dag, er det like fullt et løftebrudd overfor velgerne og en demokratisk skandale.

Uansett utfall i dag er mitt budskap til deg, Hareide: Gå av, men på rett grunnlag! Ikke fordi det blir blått eller gult resultat, men fordi du har vist manglende demokratisk gangsyn og respekt for egne velgere.

Sindre Myklestad, Bergen


Høyhuset på Fornebu gir feil signal

REV Ocean og World Ocean Headquarters har lansert et gigantisk høyhus kalt Det Store Blå på Fornebu. Dette høyhuset gir et feil signal. Erling Dokk Holm skriver meget overraskende i Aftenposten 24. oktober at høyhuset «er et godt og interessant prosjekt». Han utelukker heller ikke at det kan «bli umulig å si nei til andre tilsvarende høye bygninger».

På Manhattan i New York er alle bygningene høyhus, og byen blir således vertikal og får sin egen identitet på den måten. Ut fra denne definisjonen blir et høyhus på Fornebu helt galt. Et høyhus her melder seg ut av alt annet rundt seg. Dertil har man på våre breddegrader problemer med skyggevirkningen og vindturbulenser det meste av året.

Aker har allerede etablert en bygningsstruktur som man utmerket godt kunne spille videre på. Da ville hele komplekset fremstå på en enhetlig og homogen måte. Områdeplanen for Fornebu viser modenhet og gode løsninger. Men disse planene inkluderer slett ikke noen høyhus.

Jeg stiller det samme spørsmålet som Dokk Holm: Skal folkevalgte organer abdisere i en slik situasjon? Konklusjonen må være at disse svære høybyggene ikke har noen tradisjon og heller ingen fremtid i vår del av verden, hverken kulturelt, klimatisk, miljømessig eller politisk.

Erik Collett, arkitekt


Orwelliansk nytale fra SAIH

I Aftenposten 7. oktober stilte vi en rekke spørsmål til SAIH-leder Beathe Øgård om hennes konkrete ønsker for avkolonisering av akademia. Hun besvarer ikke våre spørsmål, men bare gjentar sin tidligere udokumenterte påstand om at «det finnes skjeve maktstrukturer basert på koloniale prosesser som bidrar til å forme dagens vitenskapsstrukturer». Vi spurte også om hun mener at det finnes vitenskapsformer som er alternative til det hun kaller den «vestlige», noe hun bekrefter ved igjen å snakke om «andre vitenskapssyn». SAIH står altså for en uttalt vitenskapsrelativisme. Øgårds påstand om at «avkolonisering er en pro-vitenskapskampanje», er orwelliansk nytale.

Den aggressive avkoloniseringsideologien, som er kommet til uttrykk ved en rekke møter den senere tid, er et ideologisk motivert angrep på det rasjonelle grunnlaget for universitetenes virksomhet. Vi vil oppfordre våre kolleger til å avvise denne kampanjen, som er potensielt destruktiv for både vitenskap og filosofi.

Jens Saugstad, professor i filosofi, Stig S. Frøland, professor i medisin, Kjell Madsen, førstelektor i filosofi, Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, Reidun Sirevåg, professor i biologi og Inger Nygaard Preus, universitetslektor i filosofi, alle ved Universitetet i Oslo


Kvinners liv og underliv i politiske spill

Lørdag 20.10 er Erna Solberg sitert i Aftenposten. Hun sier i et oppslag om unnskyldningen til «tyskerjentene»: «Kvinners underliv skal ikke være arena for politikk». Samme dag leser vi at Erna Solberg tidligere i uken var raskt ute med å svare KrF i VG at hun er åpen for å gjøre endringer i abortloven for å holde på KrF som samarbeidspartner. Hva mener du Erna Solberg? Er det greit at kvinners liv og underliv er arena for politikk når det er du som forhandler?

Kvinners liv og underliv er ikke adskilt. Abortnemndene har en funksjon, og det er å utøve kontroll over kvinners liv. Å innskjerpe mulighetene for abort etter uke 12 er å øke samfunnets kontroll over kvinner.

Astri Melheim og Eli Aaby


Karbonbinding gjennom skogbruk

I et Viten-innlegg 25. oktober er tre professorer ved Universitetet i Oslo inne på den helt sentrale rollen karbonbinding gjennom fotosyntesen – og lagring særlig i skog og skogsjord – har som et av de mest effektive tiltakene for å begrense CO₂ til og for å fjerne CO₂ fra atmosfæren. De etterspør mer tverrfaglig forskning relatert til den fremlagte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Men FNs klimapanel understreker behovet for umiddelbare tiltak. For å øke karbonuttaket gjennom aktivt skogbruk og økt skogplanting, er behovet for økt kunnskap i hovedsak knyttet til å fjerne de faglige sperrene mellom naturforvaltning og skogforskning (NMBU/Landskogtakseringa). Landskogtakseringa har systematisk fulgt utviklingen i skognaturen i 100 år, men blir neglisjert (også med forskningsmidler).

Skognatur og trebruk i Norge binder nå årlig netto over 80 prosent (ikke 50 prosent) av de samlede formelle utslippene. Og uten at skogbruket får noen kompensasjon for dette. Karbonopptaket i skog i Norge kan økes formidabelt, men er nå i ferd med å svekkes på grunn av fravær av aktivt skogbruk og vern av skog. Globalt fanger fotosyntesen opp bortimot 50 prosent av de antropogene utslippene, hvorav skog og annen vegetasjon utgjør nær 30 prosent.

Gunnar Kvaal, Storsteinnes


Hvor blir det av satsingen på grønn, sirkulær økonomi?

I Aftenposten mandag 22. oktober skriver Arne Bjørlykke og Henrik Schiellerup at vi ikke trenger hente råstoffer i verdensrommet, men satse på utvinning av metaller og mineraler for eksempel på dyphavene, og at vi bør forske på hvordan mobiltelefoner kan lages slik at de enkelt kan resirkuleres.
Begrepet heter sirkulær økonomi, og er høyt prioritert i EU som en økonomi der man har mulighet for økonomisk vekst, arbeidsplasser, ressurssikkerhet og miljøhensyn samtidig.

I regjeringsplattformen står det at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Men hvor reflekteres dette i utkastet til statsbudsjettet? Begrepet er ikke nevnt, og Norge risikerer å havne bakpå i omstillingen til en ressurseffektiv, sirkulær økonomi resten av Europa skal gjennom.

Europa skal omstilles fra dagens lineære økonomi, der vi produserer, forbruker og kaster stadig mer, til en sirkulær økonomi. Det betyr at vi holder ressurser i kretsløp ved å designe slik at det er mulig å gjenvinne, der vi produserer kvalitet, reparerer, oppgraderer, låner, leier, leaser og deler med hverandre. Denne ukens votering i EU-parlamentet om reduksjon av plast og forbud mot enkelte engangsartikler i plast er bare et eksempel på hva som vil komme av tiltak fra EU for å øke ressurseffektiviteten og redusere miljøbelastning. Denne uken kom også en ny rapport fra OECD som peker på at dagens ressursforbruk forventes og dobles frem mot 2060 grunnet befolkningsvekst og økt kjøpekraft, noe som vil medføre svært alvorlige miljøkonsekvenser.

Camilla Skjelsbæk Gramstad, miljø- og CRS-ansvarlig i Virke

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Israel/Palestina
  3. Knut Arild Hareide
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)
  5. Skog
  6. Tyskerjentene
  7. Virke