Debatt

Populisme kan ikke møtes med lettvintheter | Vidar Helgesen

  • Vidar Helgesen

OPT_e517f67e-a216-ba4f-d4e9-faf30e75c83d_doc6p5arow6lz678k4u8hk_doc6p5az1yxthfnmluk8hk-13gx3WqLEf.jpg Foto: Anette Karlsen

Det er en feilkobling når Marte Gerhardsen hevder at innstrammingspolitikk først og fremst skaper høyrepopulisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når man er leder for en tankesmie, bør man unngå å smi så varmt at det går ut over tankene. Marte Gerhardsens kronikk om populisme i Aftenposten 1. april tar opp et av de største problemene i dagens Europa, men dessverre gjør hun populismens metodikk delvis til sin: Å håndtere kompleksitet ved å overforenkle.

Gerhardsens hovedargument er at tradisjonell høyrepolitikk har skapt og skaper høy ulikhet i Europa i kjølvannet av finanskrisen, og at dette ligger bak fremveksten av høyrepopulisme. Resonnementet har feil og forenklinger i flere ledd.

Ikke skyld på dem som rydder opp

For det første hadde de økonomiske problemene som kom til syne i mange land under finanskrisen, ofte sin årsak i uansvarlig økonomisk politikk. Da blir det for enkelt å plassere skyld hos dem som rydder opp. Flere land som raskt gjennomførte tøffe reformer, er i dag bedre stilt enn land som ikke gjorde det. Det gjelder blant andre de baltiske landene, Spania, Irland og Storbritannia.

For det andre er det for enkelt å si at innstrammingspolitikk er høyrepolitikk. To av landene som var godt rustet til å håndtere finanskrisen, var Sverige og Tyskland. I begge tilfeller hadde sosialdemokratiske regjeringer før krisen gjennomført viktige, men upopulære strukturreformer. I Sverige har sosialdemokratene for eksempel stilt seg bak kutt i sykelønnsordningen som er nærmest tabu å diskutere i Norge.

For det tredje er det for enkelt å påstå at ulikhet og sosial marginalisering skyldes noen år med krisepolitikk. Årsakene stikker oftest langt dypere. I flere land er det et problem at man over tiår har bygget opp systemer som beskytter dem som er innenfor på bekostning av dem som er utenfor. Dette er tilfellet i arbeidsmarkedspolitikken og boligpolitikken i mange land.

Venstrepopulister vokser på innstramminger

Marte Gerhardsen og Agenda kunne med fordel gjøre en nærmere studie av effektene av det gjennomregulerte svenske boligmarkedet, eller det betydelige skyggearbeidsmarkedet som eksisterer til tross for streng arbeidsmarkedslovgivning. Jeg kan anbefale en fremragende artikkelserie som avisen Dagens Nyheter hadde i fjor.

Ytre høyre og ytre venstre i Europa danner også en uhellig allianse i europeisk sikkerhetspolitikk

På dette feltet er det ikke minst sosialdemokratiske partier som ofte hemmer fordomsfri debatt om en stor sosial utfordring. Fagbevegelsen kjempet i tidligere tider frem viktige rettigheter for mange av dem som da var utsatte og undertrykte. De som i dag er mest sårbare, er gjerne ikke organiserte. De har dermed ingen sterk organisasjon som hevder deres interesser.

For det fjerde er det en feilkobling at innstrammingspolitikk først og fremst skaper høyrepopulisme. Det er jo i stor grad venstreorienterte bevegelser og partier som har vokst på motstand mot den økonomiske politikken, med greske Syriza og spanske Podemos som de fremste eksempler – ved siden av valget av Jeremy Corbyn som leder for det britiske arbeiderpartiet. De populistiske partiene som gjerne plasseres på ytre høyre, preges oftere av nasjonalisme og annen identitetspolitikk og vokser derfor gjerne på motstand mot innvandring eller direkte fremmedfiendtlighet.

Ytterfløyene har mye felles

For det femte er det glidende overganger mellom høyre— og venstrepopulisme. Mange av Europas høyrepopulister er slett ikke partier for skattelette eller næringslivsvennlig politikk. For eksempel driver franske Nasjonal Front og det østerrikske FPÖ til dels klassisk statlig utgiftspolitikk.

Og ofte møtes høyre- og venstrepopulister i motstand mot globaliseringen og dens konsekvenser: De roper på proteksjonisme som svar på konkurranse utenfra – enten den kommer i form av arbeidsinnvandring eller frihandel. Dagens motstand mot en frihandelsavtale mellom EU og USA forener franske Nasjonal Front, britiske UKIP og tyske Alternativ for Tyskland med franske kommunister, tyske die Linke og greske Syriza.

Ytre høyre og ytre venstre i Europa danner også en uhellig allianse i europeisk sikkerhetspolitikk. De bryter med det vestlige samholdet mot russisk aggresjon i Ukraina. I Europaparlamentet stemte begge ytterfløyer mot Ukrainas assosieringsavtale med EU. Og i fjor var St. Petersburg vertsby for et møte av europeiske høyreekstreme partier. Slikt gir grunn til uro.

Det er ingen tvil om at den populistiske utfordringen i Europa nå er betydelig og farlig. Den må møtes med ansvarlig, helhetlig, løsningsorientert politikk. Og den må besvares med argumenter mot populistenes enkle løsninger, ikke med lettvinte påstander av den typen Gerhardsen serverer.


Dette er kronikken Helgesen svarer på:

Les også

Kronikk: Tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne langt ut til høyre | Marte Gerhardsen

Civita har også svart på Marte Gerhardsens kronikk:

Les også

Lite nyansert argumentasjon

Les mer om populisme på fremmarsj:

Les også

Dette blir mitt utmeldingsbrev fra venstrebevegelsen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Støres analyse av høyrepopulismen holder ikke mål | Kristin Clemet

  2. DEBATT

    Macron er ingen populist

  3. DEBATT

    «Gerhardsens påstand om høyrepopulismen er feil»

  4. KOMMENTAR

    Så lenge ikke populistene får for mye makt, kan populismen få positive konsekvenser.

  5. VITEN

    Nasjonalismens appell i endringenes tid

  6. A-MAGASINET

    Disse tre fasene må en populist gjennom