Debatt

Hva kan vi forvente av en tredelt foreldrepermisjon? | Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri

  • Ingrid Huitfeldt
  • Martin Andresen
  • Aksel Braanen Sterri

Det er ikke noe som tyder på at barna lider om de må tilbringe mer tid med far og mindre med mor, skriver Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen (begge Forskningsavdelingen i SSB) og Aksel Braanen Sterri (stipendiat i filosofi ved UiO). Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I fjor ble mamma- og pappakvoten økt fra 10 til 15 uker. Denne tredelingen av foreldrepermisjonen gir foreldrene mindre valgfrihet og gjør at mor får mindre tid med barna siden hun i praksis tar all den frie permisjonen.

I debatten påstås det på den ene siden at endringen er skadelig for kvinner og barna deres, siden mor tvinges tilbake i arbeidslivet for tidlig. På den andre siden hevdes det at pappakvoten gjør at far tar mer ansvar i hjemmet, og at mor gjør det bedre i yrkeslivet.

Forskningen viser imidlertid at begge sider tar feil.

Ikke noe tyder på at barna lider

Vi skal ikke benekte at det kan være ubehagelig for mange mødre å måtte gå tilbake til jobb etter syv måneder, men det er lite som tyder på at det er skadelig.

Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen og Aksel Braanen Sterri.

Riktignok førte innføringen av tre måneders lønnet og 12 måneders ulønnet foreldrepermisjon i 1977 til at mødre fikk bedre fysisk og psykisk helse. Ytterligere økninger i permisjonslengden har imidlertid vist seg å ha mindre og mindre betydning.

Det er heller ikke noe som tyder på at barna lider om de må tilbringe mer tid med far og mindre med mor.

Det stemmer at innføringen av foreldrepermisjonen i 1977 førte til lavere frafall fra videregående skole og høyere lønn for barna senere i livet. Men ytterligere økninger i foreldrepermisjonens lengde har ikke påvirket barnas skoleresultater.

Tilknytningen til arbeidslivet

Det er uunngåelig at noen vil slite med å kombinere jobb med amming ved kutt i permisjon. Ikke å amme utover de fire første månedene er imidlertid ikke skadelig for barna. Faktisk er det tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge.

Dessverre er det lite trolig at tredelingen av foreldrepermisjonen vil ha stor påvirkning på kvinners tilknytning til arbeidslivet. Tidligere økninger i både mammaperm og pappaperm har nemlig hatt liten betydning for foreldrenes yrkeskarrierer.

Heller ikke på hjemmebane kan vi være sikre på å forvente mye.

Da pappapermen ble innført, førte den til at far tok mer ansvar i hjemmet. Men da den ble utvidet fra seks til ti uker, så vi ingen slike virkninger.

Les også

18.000 undersøkte par: Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet | Østbakken, Halrynjo og Kitterød

Holdningsendringer

Med så få forventede virkninger, og med familiens tap av frihet til selv å bestemme hvordan de fordeler permisjonen seg imellom, betyr det at tredelingen var et feilgrep?

Ikke nødvendigvis.

Selv om vi ikke kan fastslå at en økt pappakvote vil ha positive virkninger på likestillingen, er det likevel mulig at endringene vil vise seg på lang sikt om fedrekvoten fører til holdningsendringer og påfølgende tilrettelegging for at fedre tar en større del av permisjonen.

For eksempel er det påvist at brødre og arbeidskolleger av fedre som tar mer pappapermisjon, selv tar mer permisjon når de senere får barn. Kanskje vil slike smitteeffekter gi seg utslag både i arbeidslivet og i hjemmet.

Det er også verdt å minne om at både mor og far er frie til å ta mer permisjon om de ønsker det. De har begge rett til lang ulønnet permisjon etter den betalte foreldrepermisjonen.

Ikke urimelig kort

Vi bør også huske at dagens ordning gir mødre totalt sett omtrent like mye permisjonstid som ordningen slik den var i 2011.

Selv om far får 15 uker, er det ikke slik at mors permisjon er urimelig kort.

Og dersom det viser seg at tredelingen fører til at kvinner tar ut mer ulønnet permisjon i løpet av barnets første leveår, kan et alternativ til å øke mammakvoten eller redusere pappakvoten være å gi bedre rettigheter for opptjening av sykepenger og pensjonsrettigheter under ulønnet permisjon.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Arbeidsliv
  3. Likestilling
  4. Debatt
  5. Familie

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi bør trolig ikke anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder

  2. DEBATT

    Forskning slår fast: Amming er viktig.

  3. DEBATT

    Gi gjerne pupp, men ikke for helsegevinstene

  4. DEBATT

    Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil

  5. KRONIKK

    Må pappa tvinges i permisjon?

  6. SID

    Regjeringen burde skrote hele fedrekvoten