Debatt

Fattigdom bidrar ikke til lykke | Ottar Hellevik

  • Ottar Hellevik
    Ottar Hellevik
    Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

I Oslo sentrum ligger Fattighuset der frivilllige deler ut mat og klær mm. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

«Nøysomhetslykke» ville vært en bedre betegnelse enn «fattigdomslykke».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 4. mars diskuteres begrepet «fattigdomslykke», at man godt kan være lykkelig som fattig:

Les også

Han startet debatten om «fattigdomslykke»: – Jeg følte at alle hatet Martin Nygaard

Mange har stilt seg kritisk til Martin Nygaards bruk av denne betegnelsen, deriblant sosiologene Magne Flemmen og Marianne Nordli Hansen i intervjuet i Aftenposten samme dag. Det er det god grunn til, samtidig som Nygaard kan ha et poeng. Men «nøysomhetslykke» ville vært en bedre betegnelse.

Les også

Her er intervjuet med Magne Flemmen og Marianne Nordli Hansen: – Fattige velger ikke å ha lite penger

Ottar Hellevik

Hvor lykkelig er du?

Dette kan illustreres med resultater fra Norsk Monitor, der spørsmålet «Vil du stort sett beskrive deg selv som meget lykkelig, ganske lykkelig, ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig?» er stilt annethvert år siden 1985 til store utvalg av den norske befolkningen.

For å se hvordan lykkefølelsen varierer mellom grupper, kan vi beregne lykkenivået (se figuren lenger ned i artikkelen). Det er andelen som sier de er meget lykkelige minus andelen som sier de ikke er spesielt eller slett ikke lykkelige. Den første har variert rundt 22 prosent i dette tidsrommet, den andre rundt 11 prosent. De resterende to tredjedelene svarer ganske lykkelig.

Fattigdom vs. god økonomi

Lykkenivået – overvekten av meget over ikke lykkelige – har altså ligget på 11 prosentpoeng i snitt.

Når vi ser på hvordan nivået avhenger av inntekten, er det en klar tendens til at sjansen for å være lykkelig stiger med økende husholdningsinntekt, spesielt mellom de tre laveste nivåene.

Avstanden mellom yttergruppene ligger rundt 20–25 prosentpoeng. Fattigdom bidrar altså ikke til lykke. God økonomi skaper en trygghet og frihet fra bekymringer som er viktig for lykkefølelsen.

Materialistisk vs. idealistisk

Samtidig viser det seg at for alle inntektsgrupper er det en markert økning i lykkenivået når vi beveger oss fra venstre mot høyre på den horisontale aksen, der de intervjuede er delt inn i 10 like store grupper ut fra sitt verdisyn.

De som befinner seg på den materialistiske siden (til venstre i figuren under) legger vekt på det ytre, både i betydningen materielle vilkår og omgivelsenes oppfatninger. En er opptatt av eiendeler og økonomisk vekst, og setter egne behov foran hensynet til andre.

På den idealistiske siden (til høyre) vektlegger en åndelige verdier og utvikling av egne evner. En er opptatt av nærhet, omsorg, miljø og helse.

Lykkenivået stiger som vi ser jevnt og ligger 25–30 prosentpoeng høyere i den idealistiske enden av skalaen enn i den materialistiske på alle inntektsnivåer. Nøysomhet beskytter mot frustrasjoner som lett oppstår når en har mange ønsker som ikke lar seg oppfylle fordi økonomien ikke strekker til.

Av grafen kan man blant annet se at de som plasserer seg under nullstreken ("ikke lykkelige"), befinner seg i den materialistiske enden av skalaen samtidig som de har lavest husholdningsinntekt. Foto: Svein Eide

Øke inntektene vs. redusere utgiftene

Det er blitt sagt at lykke er noe en oppnår når regnestykket for inntekter minus utgifter går i pluss.

Materialistens strategi er å oppnå dette ved å øke inntektene. Idealisten har en annen tilnærming, å redusere utgiftene. Denne nøysomhetsstrategien ser ut til å være en sikrere vei til lykke.

Partipolitiske tilhørighet

Nygård hevder i intervjuet at det er politikerne på venstresiden som er mest opptatt av materielle goder og av å øke forbruket, mens en på høyresiden har mer kultur for gjenbruk og å ta vare på ting.

Bildet blir et annet når en ser på hvordan partienes velgergrupper fordeler seg på verdidimensjonen materialisme versus idealisme i Monitor (se figuren under):

De to høyrepartiene har den høyeste andelen velgere som befinner seg på materialistisk side, i kontrast til de to regjeringspartnernes velgere. Spesielt er avstanden mellom Frps og KrFs velgere stor i forhold til denne verdidimensjonen.

Prosentandel som ut fra analyse av svarene de gir, blir klassifisert som henholdsvis materialistiske, midt imellom og idealistiske i de politiske partienes velgergrupper. Foto: Svein Eide

Kilder:

O. Hellevik (2008). «Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985–2007» (Universitetsforlaget)

O. Hellevik, O. (2015). «Is the good life sustainable? A three decade study of values, happiness and sustainability in Norway». InM. L. Mueller and K.V.L. Syse (eds.), «Sustainable Consumption and the Good Life». London & New York: Routledge. Side 55–79.

O. Hellevik og T. Hellevik, T. (2016). «Verdier og verdiutvikling». I. Frønes og L. Kjølsrød (red.). «Det norske samfunnet», 7. utgave. (Gyldendal). Bind 3: 58–89.


  • Debatten om «fattigdomslykke» startet med dette innlegget:
Les også

Martin Nygaard: – Jeg føler meg rik selv om jeg lever på fattigdomsgrensen

  • Fulgt av blant annet disse innleggene:
Les også

– Du finner ikke lykke i et liv som fattig

Les også

Du kan være lykkelig som fattig. Men det er farlig å glorifisere fattigdommen, mener lykkeforsker.

Les også

Abid Raja løftet seg fra fattigdommen: – Det er ingenting som er bra med å være fattig

Les også

Utfordring fra rennesteinen

Les også

Hva er fattigdom, og hva er lykke?

Les også

1 av 10 barn lever på fattigdomsgrensen. Er det virkelig fattigdomslykke?

  • Og selvsagt kastet Nora Helmer fra Silkestrå seg inn i debatten under mottoet «spartansk chic»:
  1. Les også

    Dollhouse: Fattig, fresh og fabulous - slik føler du EKTE fattigdomslykke


Les mer om

  1. Verdidebatt
  2. Personlig økonomi
  3. Lykke
  4. Velferdsstaten
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Han startet debatten om «fattigdomslykke»: Nå skal han lage kurs i «fattigdomslykke»

  2. VERDEN

    Aldri har så få russere hatt tillit til Vladimir Putin

  3. A-MAGASINET

    Har USAs eliter fortsatt ikke skjønt hva som skjedde i 2016? – Jeg hadde alt. Og så tok de det fra meg.

  4. DEBATT

    Kort sagt, 8. mars

  5. DEBATT

    Bøllete skolerevy-anmeldere

  6. DEBATT

    Derfor takket jeg nei til Aftenpostens debattredaktør