Debatt

Kostholdsråd på utrygg grunn | Martin Norum

  • Martin Norum
    Personlig trener og master i idrettsernæring

Foruten sukker inneholder frukt en rekke andre næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber, påpeker Artikkelforfatteren. Foto: Tim UR / Shutterstock / NTB scanpix

Det ikke grunnlag for å hevde at økologisk mat nødvendigvis er sunnere eller bedre for helsen. Det er heller ingen grunn til å frykte kunstig søtning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Martin Norum

Foruten sukker inneholder frukt en rekke andre næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber, påpeker Artikkelforfatteren. Foto: Tim UR / Shutterstock / NTB scanpix

Kritikken mot det alternative ernæringsmiljøet jeg opprinnelig kom med på Facebook, deretter i Aftenposten, var et rop om høyere krav til ansvar og vitenskapelig etterrettelighet blant personer i ernæringsdebatten i sosiale medier. Når Gunn-Karin Sakariassen svarer, bommer hun allerede i tittelen.

  • Les Martin Norums opprinnelige innlegg og Gunn-Karin Sakariassens svar her:
Les også

Det alternative ernæringsmiljøet gir råd som er stikk i strid med hva som er å anbefale | Martin Norum

Les også

Når mennesker med diabetes får råd om å spise mye sukker, må det gå galt | Gunn–Karin Sakariassen

Karbohydratkilder kan ikke likestilles

Man kan ikke sidestille produkter med tilsatt sukker med næringsrike matvaregrupper som frukt, kornprodukter og meieriprodukter der en begrenset mengde sukker forekommer naturlig, men også en rekke andre næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber. Det blir altfor lettvint, da alle er knyttet til gunstige helseutfall og bør inngå i et variert kosthold.

Frukt gir bedre metthetsfølelse og forebygger overvekt. Dessuten: Overvekt skyldes ikke nødvendigvis karbohydrater

Påstand på stengrunn

Sakariassen hevder det er kostrådene som har forårsaket økningen i forekomst av overvekt, fedme og diabetes.

Ser vi på hvordan kostholdet har utviklet seg over tid, faller grunnlaget for denne påstanden på stengrunn. Overvekt fortsetter å øke på tross av at inntaket av karbohydrater er fallende og fett økende. Det er gode bevis for at vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet og redusert inntak av energi (fett, karbohydrater/begge) er gunstig for diabetikere.

Dette reflekteres i kostrådene, som er veldokumenterte og fungerer meget bra når de etterleves.

Sakariassen refererer til en toårsstudie som argument for å anbefale et lavkarbokosthold. I studien ble deltagerne, tilfeldig fordelt, anbefalt ett av tre kosthold; Lavkarbo, lavfett og middelhavskost, hvorav sistnevnte er mest likt våre kostråd. Studien undersøkte effekten av å anbefale disse diettene.

Går man dataene nærmere i sømmene finner man ut at:

1. Alle gruppene reduserte inntaket av alle næringsstoffer og energi. Lavkarbogruppen reduserte energiinntaket mest.

2. Fra 6 måneder og utover spiste alle gruppene i tråd med dagens kostråd, men lavkarbogruppen lå litt lavere på karbohydrater og litt høyere på fett enn de to andre.

3. Med unntak av resultatene ved 6 måneder, var det ingen forskjeller i vekttap mellom middelhavsdiett og lavkarbo, noe som stemmer godt overens med andre studier. Seks år senere var resultatene bedre i gruppen som fulgte middelhavsdiett.

Flere veier til målet

Man kan altså gå ned i vekt på mange måter, og lavkarbo er en av flere veier til målet.

Sammenligner man ulike sammensetninger av karbohydrater og fett med likt protein- og energiinntak, finner man ingen forskjeller. Dette viser at fordelingen av karbohydrater og fett er underordnet det totale energiinntaket.

Det er viktig å finne en diett som kan etterleves over tid. Da har man flere strenger å spille på når man skal hjelpe en person med vektnedgang, fordi man kan ta hensyn til individuelle preferanser.

Økologisk mat sunnere?

Flere av Sakariassens råd er gode, blant annet å øke inntaket av grønnsaker, spise mer fisk, avokado og nøtter. Dessverre følges dette av flere råd som strider mot litteraturen.

For eksempel er det ikke grunnlag for å hevde at økologisk mat nødvendigvis er sunnere eller bedre for helsen. Det er heller ingen grunn til å frykte kunstig søtning, som ikke medfører noen helserisiko i de dosene vi mennesker får i oss. Tvert imot er det vist at å erstatte sukker med kunstig søtning, bidrar til å redusere kroppsvekten.

Logiske tankefeil

Selv om det å følge Sakariassens råd vil føre til et bedre kosthold for veldig mange, ønsker jeg at rådene kunne være mindre preget av logiske tankefeil som at «naturlig» er bedre enn «kunstig».

Og selv om det finnes individuelle forskjeller, gir også kostrådene store rom for nettopp individuelle tilpasninger.

Ser vi vekk fra forskning fordi folk responderer ulikt, er vi virkelig ikke på trygg grunn. Skal debatten føre noen vei, er vi avhengige av å legge følelser til side. Rådene må bygge på helheten av de dataene som foreligger, ikke enkeltstudier som trekkes frem for å underbygge et forhåndsbestemt synspunkt.

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV

    Derfor er det viktig å tenke gjennom hva du spiser mellom måltidene

  2. SPREK

    Karbohydrater har vært et «skjellsord» i årevis. Nå viser ny studie at det ikke er så farlig likevel.

  3. SPREK

    Finnes det mat som øker forbrenningen? Vi har sjekket fem kostholdspåstander.

  4. SPREK

    Vil du kutte ned på mat med tilsatt sukker? Her er 12 enkle råd.

  5. KOMMENTAR

    Overvektige raste ned i vekt. Blodtrykket sank. Likevel forsvant den nordiske dietten.

  6. NORGE

    UiB-forskere har undersøkt hvilken mat som er farligst for hjertet. – Jeg ble overrasket da jeg så resultatene.