Debatt

Trenger vi leger, vi har jo datamaskiner? | Zahid, Grimnes, Tanveer og Leikvoll

  • Naeem Zahid
    lege og forretningsutvikler innen e-helse, Telenor
  • Jørgen Grimnes
    AI arkitekt, Telenor
  • Omar Tanveer
    AI arkitekt, Telenor
  • Tor Åsmund Leikvoll
    forretningsutvikler, Telenor

Vil programmet kunne svare når legen ber om begrunnelse eller vil algoritmen være så komplisert at resonnementet blir gresk for legen? spør innleggsforfatterne. Foto: Josep Suria / Shutterstock / NTB scanpix

Kunstig intelligens vil endre hva legen bruker tid på.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helse og medisin er gode bruksområder for Kunstig Intelligens (KI). Norges store helseregistre kan potensielt trene fremtidens KI-systemer og gi en ny næring.

Brukes sammen med leger

Veien dit er derimot lang. Fritekst er vanskelig å analysere. «Han har svetteperler på pannen, men benekter smerter» forteller oss at pasienten er sykere enn han vedgår, vil maskinen lese mellom linjene?

Selvmålinger kan også produsere data, og pulsklokker er blitt populære, men det er begrenset med medisinsk konklusjon vi kan basere på forbrukerelektronikk. Hva slags konsultasjon hadde du fått av fastlegen, dersom legen kun sjekket pulsen din?

KI kan derimot tolke bilder som røntgen og vevsprøver og sammen med leger gi høyere presisjon enn hva de klarer hver for seg. Programmer kan saumfare journaler og hente ut nøkkelord. I Norge har man vellykket testet en løsning for å hente ut allergiinformasjon, men hvorvidt den kan utvides til å ta ut mer kompleks informasjon, gjenstår å se.

GDPR pålegger helseindustrien å bruke helseregistrene på en transparent måte. Vi har rett til å vite hvilke algoritmer dataene våre trener opp og når vi kun behandles av datamaskiner. Vi kan også forlange manuell behandling.

Les også

Legene mente pasientene aldri ville våkne fra koma. Datamaskinen var uenig. Og den fikk rett.

Hvem er etisk ansvarlig?

KI reiser også nye etiske dilemmaer. Hvem er ansvarlig dersom programmet ikke stiller en kreftdiagnose i tide og behandlingsmuligheter forspilles?

Dersom ansvaret ligger hos legen, må hun bruke krefter på å ettergå programvaren. Teknologien vil stjele tid, ikke frigjøre den. Og vil programmet kunne svare når legen ber om begrunnelse eller vil algoritmen være så komplisert at resonnementet blir gresk for legen?

Telenor, DNB, DNV-GL, Equinor, Kongsberggruppen og Sintef har gått sammen om et KI-senter på NTNU. Slike initiativ, som knytter miljøene sammen, er avgjørende for at Norge skal lykkes innen KI.

Overoptimisme og manglende koordinering vil gjøre veien dit brokete og skape frustrasjon hos helsearbeidere. Brukt riktig, kan tidkrevende undersøkelser bli gjennomført raskere. Kunstig intelligens vil ikke erstatte legen, men endre hva hun bruker tid på.

Oppdatert: I en tidligere versjon har det stått «Telenor og DNB har gått sammen om et KI-senter på NTNU.» Dette er nå endret.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Disse sakene vil kanskje også interessere deg:

Les også

  1. Teknologirådet: – Norge har ingen plan for kunstig intelligens

  2. Er dette fremtidens sexpartner?

  3. Sigve Brekke: Ansvarlig digitalisering gir grunnlag for et nytt industrieventyr

Les mer om

  1. Kunstig intelligens
  2. Helseindustrien