Debatt

Gå varsomt frem!

  • Katrin Koch

Det som er en god løsning for ett barn, kan være katastrofalt for et annet, skriver Kathrin Koch. Illustrasjonfoto: Sara Johannessen, NTB scanpix

Skilsmisser. Det er et feilspor å tro at én omsorgs-ordning generelt er bedre enn en annen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mye av debatten om delt bosted/omsorg dreier seg om antatte konsekvenser for barn av å ha for lite kontakt med fedrene sine. Noen, for eksempel kollega Frode Thuen, ser ut til å mene at så lenge det ikke finnes god nok forskning som viser at delt omsorg er skadelig, bør hensynet til barns kontakt med far gå foran de fleste andre hensyn.

Andre, for eksempel barneombudet og mange med henne, mener at samvær og delt bosted må være gjenstand for en individuell vurdering: Situasjonen er annerledes for Martin, som er tre år gammel, og som har hatt en hjemmeværende pappa det meste av tiden, enn for Mari som er nyfødt, og som har foreldre som aldri har bodd sammen. Det som er en god løsning for et barn kan være katastrofalt for et annet.

Derfor er det også et feilspor å tro at én omsorgsordning generelt er bedre enn en annen. Det er langt viktigere å øke vår kunnskap om hvilke forhold som bør tas hensyn til i valg av omsorgs— og samværsordninger, og på denne måten etablere en slags verktøykasse.

For eksempel trenger vi å vite mer om:

Er det viktig hva barnet selv mener og forstår, og hvordan finner en ut av det?

Fungerer delte løsninger bedre for større enn for mindre barn?

Fungerer delte løsninger bedre for noen barn enn for andre, ut fra temperament, utvikling, tilknytning m.v.?

Hvilke konsekvenser har åpen fiendtlighet mellom foreldrene når frontene skifter ukentlig?

Hva med geografisk avstand, og lang reisetid mellom bostedene?

Hva med store forskjeller i rutiner eller motstridende oppfatninger av barnets behov? Og hvor stor kan forskjellene være uten å ha negative konsekvenser for de minste?

Hvilken rolle spiller det at begge foreldrene har tatt del i omsorgen før bruddet, eller at foreldrene aldri har bodd sammen, har bodd lite sammen, og kjenner hverandre dårlig?

Hvilken rolle spiller søsken og deres ønsker, behov og reaksjoner?

Dette er bare noen av de mange spørsmålene og nyansene som gjør det vanskelig å forske på dette feltet, men der kunnskap er nødvendig for å kunne vurdere om delt bosted er en god løsning for Mari eller for Martin. Foreningen for sakkyndige psykologer har valgt å gi ut en liten folder der foreldre oppfordres å gå varsomt frem og ta hensyn til barnets ståsted, samt noen tips om forhold som kan føre til mer eller mindre samvær for de minste. Det er ikke det samme som å fraråde delt bosted/omsorg.

En god relasjon mellom foreldre og barn er uansett ikke bare avhengig av tid som tilbringes sammen, men vel så mye av å ta hensyn til barnets perspektiv.

Hvis perspektivet derimot først og fremst er den voksnes, fremstår delt bosted selvsagt alltid som en god og nødvendig løsning for den av foreldrene som forventes å «gi fra seg» barnet sitt en del av den tiden man så gjerne vil ha sammen.

Karin Koch, psykologspesialist, leder for FOSAP, forening for sak- kyndige psykologer. PRIVAT

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Likestilling til barnas beste | Solveig Horne

  2. POLITIKK

    Likestillingsministeren vil gi flere rettigheter til norske fedre

  3. DEBATT

    Påtvunget delt bosted kan bli et mareritt for barn

  4. NORGE

    Ungdom med delt bosted har færre psykiske plager enn andre skilsmissebarn

  5. NORGE

    Vil straffe foreldre som saboterer samvær

  6. DEBATT

    Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene