Kort sagt, tirsdag 15. mai

Plastforurensning, fritt skolevalg, taxibransjen og forskjellen på antisionisme og antisemittisme . Dette er dagens kortinnlegg.

Plasten i havet kommer også fra Norge

Plastforsøpling vil innen 2050 føre til at vi har mer plast enn fisk i havet, målt i vekt. Å stanse det, krever et krafttak fra oss alle. Men for å vite hva som nytter, må vi være nøye med fakta.

Aftenpostens leder 10. mai er basert på en feilaktig opplysning som, dersom den får stå uimotsagt, vil kunne hindre oss i å sette inn rett tiltak på riktig sted.

Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika. Hvis det var riktig, er det åpenbart at innsatsen må rettes mot disse ti elvene. Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet.

80 prosent av plasten i verdenshavene stammer fra aktiviteter på land. Alle land, også Norge. Det betyr at også vi må bidra med kutt i eget plastforbruk, forbud mot unødvendig engangsplast og at plastprodusenter tar ansvar for hvordan produktene blir avfallshåndtert. Vi trenger også en internasjonal, juridisk bindende avtale mot plastforsøpling – og vi trenger økt innsats i fattige land.

Vi ser frem til at Erna Solberg og resten av Regjeringen viser veien med konkrete tiltak.

Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond

Ytringsfrihet og fritt skolevalg er grunnleggende rettigheter

Simon Malkenes’ nødrop på Dagsnytt 18 har utløst en rekke interessante debatter. De har stort sett handlet om lærernes ytringsfrihet, krenkelsesparagrafen, ansettelsesforhold og etatens lederstil. I løpet av disse ukene har Malkenes’ status forvandlet seg fra skurk til prisvinner. Men at hans påstand om fritt skolevalg er årsaken til ukulturen i hans timer er oppsiktsvekkende – også at spørsmålet om lærerens pedagogiske praksis, undervisning, relasjonspedagogikk, klasseledelse eller skolens dannelsesoppdrag har vært fraværende i denne debatten.

Valg av videregående skole er ungdommens første frie valg. Årene mellom 16 og 19 år er av stor betydning for ungdommens faglige og menneskelige utvikling. Forutsetningene for å lykkes er erfart av mange. Arbeidet med skolefagene må være engasjerende og relevant. Dertil kommer tilhørighet som en avgjørende faktor. Ingen prestasjon uten trivsel og tilhørighet. Har vi allerede glemt de dystre frafallstallene?
Erfaringene fra friskolene med hele landet som rekrutteringsflate er entydige, møtet mellom forskjellige steder og skolekulturer er berikende, sosialt som pedagogisk.

Tvangsskolevalg er derfor ingen løsning. Tvert om, det skaper nye problemer.

Har ikke ytringsfrihet og fritt skolevalg samme opphav?

Bernard G.A. Daub, rektor ved Oslo by steinerskole

Full fart med Pasienttransport!

Drosjenæringen – uten styring? I alle fall når det gjelder fart og kjøreregler! Bilen vrenges ut i venstre fil, og ligger klistret til autovernet med suveren forakt for fartsgrenser. 96 km i 70-sone viser null respekt for trafikkregler, og ikke minst, for liv og helse.

Undertegnede kjører, med ganske få unntak, selv. Noen ganger må likevel drosje benyttes. Tilbake til sykehus etter permisjonshelg nylig ble en spesiell opplevelse på Ringveien i morgenrushet. Men turen hjem med Pasienttransport gikk av med «prisen». Så innstendig jeg kan, ber jeg respektive drosjeselskaper kurse sjåførene, både når det gjelder dannelse, hjelpsomhet og sist, men ikke minst, trafikkregler! Her mangler det mye. Heldigvis, unntak finnes.

En ting til: Som følge for bevegelseshemmet er det fint at forsetet er klart for passasjerer og ikke fungerer som lunsjbord og garderobe.

Kari Sofie Thune, Oslo

Antisionisme er ikke antisemittisme

Takk igjen til Eirik Eiglad, som ved sin omtale av meg i Aftenposten søndag 6. mai, gir meg anledning til å minne om ovenstående: at antisionisme ikke er antisemittisme. De begreper må holdes adskilt. Å være mot sionisme er anstendig! Sionisme er det ideologiske grunnlaget for staten Israel, men er et rasistisk fenomen. Sionisme som rasisme ble påpekt av FNs Hovedforsamling (1975), fastslått av Organisasjonen for afrikansk enhet (1975) og Ministerkonferansen for alliansefrie stater (1975) og vedtatt av Verdenskonferansen mot rasisme (2001). Antisionister er i godt selskap.

I tillegg kommer en dom fra Danmark (1981). En dansk politiker og representant i Folketinget skrev et innlegg i avisen Politiken der han blant annet pekte på dette: Antisionister, også jøder, mener det ble begått blodig urett mot den palestinske befolkningen ved opprettelsen av den sionistiske staten Israel. De arbeider for at det skal etableres en demokratisk og sekulær, altså ikke-sionistisk stat, i området med like rettigheter for den jødiske og ikke-jødiske befolkning.

Han ble anklaget for «jødehets». Saken ble brakt inn for retten. Anklageren tapte saken. Retten opprettholdt skillet mellom antisionisme og antisemittisme, liksom de internasjonale organisasjonene nevnt over. Eirik Eiglad bør gjøre det samme.

Trond Ali Linstad, Oslo