Sjokkerende svak Sintef-rapport
Rapporten avslører store faglige hull hos forskerne. Hvorfor trekkes den ikke tilbake?
Forskningsinstituttet Sintef påstår at norsk forbruk fører til stadig større naturinngrep. Men rapporten de har laget, avslører bare store faglige hull hos forskerne.
Forskere ved Sintef har bidratt med mye verdifullt for Norge, men også Sintef tar feil iblant. Helt feil.
De fleste er enige om at menneskelig forbruk innebærer inngrep i naturen. Men hvordan er utviklingen? Bidrar norsk konsum til stadig større inngrep? Det forsøkte Sintef å beregne i en rapport de publiserte 27. april. Oppdragsgiver var Naturvernforbundet.
En viktig konklusjon i rapporten er at naturinngrepene som skyldes norsk privat konsum, er tredoblet siden 1995. Samtidig, mente Sintef, bidrar forbruket i mange andre europeiske land til stadig lavere naturinngrep. Dette var overraskende.
En rekke feil
En nærmere lesing av rapporten avslørte imidlertid mange feil, blant annet en rekke banale prosentregningsfeil.
Mer alvorlig var det kanskje at Sintef gjennomgående brukte løpende i stedet for faste priser når de vurderte veksten i norsk forbruk over mange år. Dermed vil prisøkninger slå rett ut i økt konsum og økte naturinngrep. De færreste liker inflasjon, men ikke fordi det gir mindre biologisk mangfold.
Forskere ved Sintef har bidratt med mye verdifullt for Norge, men også Sintef tar feil iblant. Helt feil.
I en oppdatert versjon av rapporten, publisert 13. juni, var noen av feilene rettet. Men Sintef påstår fremdeles at valg av løpende eller faste priser ikke spiller noen rolle for konklusjonen om at norske naturinngrep blir tredoblet.
Det er vanskelig å forstå at begrunnelsen var relevant. Derfor så jeg frem til at Sintef skulle presentere rapporten på et frokostmøte i regi av Universitetet i Oslo og Naturvernforbundet 15. juni, med anledning til å stille spørsmål.
På kort varsel trakk Sintef seg fra presentasjonen. I stedet deltok forskningsleder Vibeke Nørstebø i en «samtale» via Teams.
Da jeg spurte henne om hvordan konklusjonen kan være upåvirket av om konsumdata måles i faste eller løpende priser, kunne hun dessverre ikke høre spørsmålet.
Hun kom likevel med et lite innlegg som ikke svarte på spørsmålet. En representant fra Naturvernforbundet forsikret om at resultatet var basert på «anerkjente vitenskapelige metoder».
Kanskje det. Men i rapporten står fremdeles mye rart.
Kan koste dyrt
Blant annet påstås det at norsk forbruk av «bolig, lys og brensel» – den største forbruksgruppen – falt med 90 prosent fra 2019 til 2020.
Det står at norske husholdninger lager 1 million kilo klesavfall hvert år, etter å ha falt med 95 prosent fra 2011 til 2012. Avfallet tilsvarte 200 gram pr. innbygger i 2021. Det står at samlet norsk forbruk av klær var under 300 millioner kroner i 1995. Dette, og mye annet, er nonsens.
Sintef nyter høy tillit basert på tidligere meritter innen felt som smelting av metaller og design av skipsskrog. Tidligere kunder var nok mest opptatt av om Sintef løste praktiske problemer.
Nylig ble biomangfold et nytt satsingsområde for Sintef. Her måles suksessen kanskje primært etter om oppdragsgiver får oppslag i pressen. Naturvernforbundet fikk det. Det er ikke rart de var fornøyde – konklusjonen i rapporten er det forbundet ønsker seg.
Kanskje er det derfor Sintef ikke trekker tilbake rapporten? I tilfelle selger Sintef mange tiårs opparbeidet tillit. Det kan koste dyrt.
