Private aktører ønsker å legge deler av skolehagen under tak. Det kan ikke Oslo-folk akseptere.

Geitmyra skolehager er harmonisk, organisk og har en fin flyt. Et stort bygg vil ødelegge den vakre balansen som nå finnes der, skriver debattanten.

Geitmyra skolehage bør stå som den er.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Å ha en historisk og vill hage der tiden går sakte, midt i en by som Oslo der alt forandres i stor fart, er en sjeldenhet. Nå klør det i fingrene på private aktører etter å legge deler av den under tak. Men hvorfor bygge ut i en hage?

Hvorfor bygge ut 180 kvadratmeter der det yrer av liv? Skal fundamentet støpes i betong? Du bygger ikke et hus i skogen for å lære om skogen rundt deg. Da drar du ut i skogen. Så enkelt er det.

Gummistøvler, poteter og kumøkk

Det var i Geitmyra skolehage jeg som seksåring spadde møkk sammen med klassen på Sagene skole for å gi næring til jorden vi skulle dyrke i. Poteter, squash, gresskar, kålrot og gulrøtter. Fra jord til bord. Jeg kan fortsatt visualisere mine medelever, alle iført gummistøvler, på toppen av en svær haug med kumøkk.

Vi lærte ved å stå i møkka. For så å plante i jorden, vanne jorden, få jord under neglene – lukte den våte jorden. Vi lærte om poteten, hvordan den vokser, hvorfor den vokser som den gjør. Og dette lærte vi med poteten i den ene hånden og spaden i den andre.

Vi var i Geitmyra året rundt, i all slags vær. Fra å plante på våren, se det spire og gro på sommeren, så høste og spise grønnsakene vi selv hadde vært med og dyrke. Vi visste alle hva en kålrot var og hvordan den smakte.

Hvordan ellers skulle vi lære om dyrking og matglede?

Matkultursenteret på Gjetemyren gård i Tåsenveien er drevet av kjendiskokken Andreas Viestad. Han vil at barn skal lære om dyrking og matglede. Ja, da burde dere la Geitmyra stå som den er, uberørt.

Vi har ikke råd til å miste trærne

Geitmyra skolehage er stedet barn kan base rundt og gå seg vill for så å finne frem igjen. Det er stedet hvor man kan stoppe og se på trærne rundt seg, lytte til fuglene og følge sommerfuglene. Du kan kjenne jorden i hendene, se gulrøttene vokse og spise matpakken på benkene der utallige barnehagebarn og skolebarn har spist matpakke før. Gode og slitne etter en dag med læring og frisk luft.

De har et sted å være ute en hel dag. Et sted de kan besøke resten av livet, og som alle er velkomne til å ta i bruk. Gjerdene som hegner om denne kulturskatten og som det så negativt snakkes om, er der nettopp av en grunn. Det er for at barn trygt kan løpe i naturen midt i byen.

Det er ikke for å stenge folk ute, men for å verne om det vakre som Geitmyra skolehage har å by på. Slik at så mange som mulig kan nyte det. Ingen krever at Botanisk hage skal holde døgnåpent. På samme måte som man beskytter det biologiske mangfoldet der, bør man også beskytte Geitmyras unike biologiske mangfold.

Det er et mangfold man må lete lenge etter i byen. Der aktørene fra matkultursenteret ser ugress og en stusslig benk ytterst i et hjørne, ser andre yrende liv, lytter til fuglekvitter og summingen fra biene som trenger nettopp denne roen og dette ugresset for å kunne eksistere og blomstre. Løfter du hodet litt, kan du også se epletrærne blomstre i mai. Vi har ikke råd til å miste noen av disse trærne.

La barna få utforske i fred og ro!

Geitmyra gir mening som den er. Den er harmonisk, organisk og har en fin flyt. Den er naturlig. Et stort bygg vil ødelegge den vakre balansen som nå finnes der. Å begynne å bygge i denne historiske hagen har ingen hensikt.

Geitmyra er et sted hvor det yrer av aktivitet! Du finner folk med forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn, identitet og religion. Barnefamilier og pensjonister om hverandre, parsellanter med over 30 forskjellige nasjonaliteter, barnehager, skoleklasser, institusjoner. Alle jobber sammen side om side i Geitmyra skolehager.

Alt det private foretaket Geitmyra matkultursenter etterspør, er her allerede. Det er ingen revolusjonerende idé. Dette har eksistert i over 100 år. Og det fungerer. Slik det er.

Det som maskeres som en nytenkende gründeridé for en enkeltpersons profitt, eksisterer allerede i beste velgående i en grønn liten oase. La barna fortsette å løpe fritt, utforske i fred og ro, lære, gå seg vill og finne frem igjen med en potet i hånden og jord under neglene.


Vil du delta i Oslo-debatten?

Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.